Rødask (Fraxinus pennsylvanica) er et løvfellende tre i oljetrefamilien og er utbredt i sentrale og østlige deler av Nord-Amerika.
På gunstige steder i de sørlige delene av utbredelsesområdet kan den bli 37 m høy, mens vanlig høyde i nord er 15–18 m. Barken er purpurgrå. Den er særbu og vindpollinert. Bladene er finnete og 15–30 cm lange. Det er 7–9 småblad. Arten skiller seg fra kvitask ved at skudd, bladstilk og bladunderside er hårete, og bladundersiden er grønn. Varieteten grønnask (var. lanceolata) har hårløse blad og skudd, og småbladene er smalere.
Rødask vokser på fuktig, næringsrik jord og har det største utbredelsesområdet av alle de amerikanske askeartene. Den finnes både i de østlige skogene og langt inn på prærien, der rødask vokser langs elver. Utbredelsen strekker seg fra sørøstlige Alberta, Nova Scotia og Cape Breton i nord sørover til østlige Texas, nordlige Florida og Georgia. Den danner skog sammen med Celtis laevigata og kvitalm. Andre treslag som den vokser sammen med, er blant annet asklønn, rødlønn, pekantre, ambratre, amerikaplatan, amerikaosp, virginiapoppel og pileik.
En invaderende art, asiatisk askepraktbille (Agrilus planipennis), dreper rødask og andre amerikanske askearter, og rødask er derfor vurdert som kritisk truet på IUCNs rødliste.
Bark
Blad og bark
Blomster
Frukter
Rødask (Fraxinus pennsylvanica) er et løvfellende tre i oljetrefamilien og er utbredt i sentrale og østlige deler av Nord-Amerika.
På gunstige steder i de sørlige delene av utbredelsesområdet kan den bli 37 m høy, mens vanlig høyde i nord er 15–18 m. Barken er purpurgrå. Den er særbu og vindpollinert. Bladene er finnete og 15–30 cm lange. Det er 7–9 småblad. Arten skiller seg fra kvitask ved at skudd, bladstilk og bladunderside er hårete, og bladundersiden er grønn. Varieteten grønnask (var. lanceolata) har hårløse blad og skudd, og småbladene er smalere.
Rødask vokser på fuktig, næringsrik jord og har det største utbredelsesområdet av alle de amerikanske askeartene. Den finnes både i de østlige skogene og langt inn på prærien, der rødask vokser langs elver. Utbredelsen strekker seg fra sørøstlige Alberta, Nova Scotia og Cape Breton i nord sørover til østlige Texas, nordlige Florida og Georgia. Den danner skog sammen med Celtis laevigata og kvitalm. Andre treslag som den vokser sammen med, er blant annet asklønn, rødlønn, pekantre, ambratre, amerikaplatan, amerikaosp, virginiapoppel og pileik.
En invaderende art, asiatisk askepraktbille (Agrilus planipennis), dreper rødask og andre amerikanske askearter, og rødask er derfor vurdert som kritisk truet på IUCNs rødliste.
