Palingeniidae is a family of mayflies, members of which are known as spiny-headed burrowing mayflies. These are generally quite large mayflies with more than four longitudinal cross-veins on their wings. Males have short, wide pronotums and the legs are well-developed in both sexes. The cerci (tails) on females are shorter than the body. The nymphs live burrowed in the mud at the bottom of large streams and rivers.[1]
Palingeniidae is a family of mayflies, members of which are known as spiny-headed burrowing mayflies. These are generally quite large mayflies with more than four longitudinal cross-veins on their wings. Males have short, wide pronotums and the legs are well-developed in both sexes. The cerci (tails) on females are shorter than the body. The nymphs live burrowed in the mud at the bottom of large streams and rivers.
Palingeniidae es una familia de insectos del orden de los efemerópteros.
Por lo general estas son efímeras bastante grandes con más de cuatro venas transversales en sus alas. Los machos tienen pronotos cortos y anchos y las patas están bien desarrolladas en ambos sexos. Los cercos (colas) en las hembras son más cortas que el cuerpo. Las ninfas viven enterradas en el lodo en el fondo de grandes arroyos y ríos. [1]
La familia posee por lo menos los siguientes seis géneros reconocidos:
Datos: Q1321623
Multimedia:
Especies: Palingeniidae
Palingeniidae es una familia de insectos del orden de los efemerópteros.
Por lo general estas son efímeras bastante grandes con más de cuatro venas transversales en sus alas. Los machos tienen pronotos cortos y anchos y las patas están bien desarrolladas en ambos sexos. Los cercos (colas) en las hembras son más cortas que el cuerpo. Las ninfas viven enterradas en el lodo en el fondo de grandes arroyos y ríos.
Palingeniidae is een familie van haften (Ephemeroptera).
De familie Palingeniidae omvat de volgende geslachten:
Palingeniidae is een familie van haften (Ephemeroptera).
Palingeniidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge.
Store døgnfluer (jamtover den mest storvokste av døgnflue-familiene) med to lange haletråder. Hannens frambein er kortere enn hos de fleste andre døgnfluer. For Palingenia-artene er de voksne dyrene 25-40 mm lange, i tillegg kommer haletrådene som er 40-75 mm hos hannene og 20-40 mm hos hunnene. Kroppen er lyst brunlig med mørke tegninger på oversiden av bakkroppen. Hodet er middels stort med runde fasettøyne. Vingene er brunlige eller gråbrune, med et tett nettverk av årer av samme farge som resten av vingen. Forvingen er trekantet og bred, langs ytterkanten med tallrike, korte årestubber som er bundet sammen med tverr-årer i tillegg til de lange årene. Bakvingen er oval, men med en utvidelse fremover ved roten. Nymfene er avlange, hodet stort med et fremspring i pannen som har små tenner i fremkant. Mandiblene er lange og utstyrt med frynser av lange hår, det samme er frambeina. Trakégjellene er to-flikete, flikene med hårfrynser langs kantene. De tre haletrådene er omtrent 1/3 så lange som resten av kroppen.
Palingenia longicauda, som er Europas største døgnflue, lever i store elver i Europa, mest i den sentrale og østlige delen. Denne arten bruker tre år på larveutviklingen, men som andre døgnfluer kan den ikke ta til seg næring som voksen og er avhengig av fettreserver lagret fra nymfetiden. Hunnene utvikler seg aldri lenger enn til subimago-stadiet før de parrer seg og legger egg, og flyr derfor lite, mens hannene svermer på jakt etter hunner. Fettreservene holder imidlertid bare til omtrent en halv times sverming. Arten har en svært koordinert masseklekking, der nesten hele åsrkullet klekker i løpet av noen minutter. Fordelen med dette er at alle fugler, fisk, frosker og andre grupper som gjerne spiser døgnfluene, bare kans spise en liten del av de tallrike insektene på den korte tiden de er tilgjengelige. Under svermingen blir hannene tiltrukket av alt som kan ligne på en hunn, men ikke av lukten av hunner. Nymfene lever i U-formede ganger i leire- eller siltbunn, der de sitter og filtrerer næring fra vannet. De er avhengige av høyt oksygeninnhold i vannet og forsvinner derfor lett på grunn av forurensing. Skriftlige kilder tyder på at den oppsiktsvekkende Palingenia longicauda tidligere har fantest i elver over det meste av det kontinentale Europa, så langt vest som Nederland, mens den nå bare finnes i deler av Donau og tilstøtende elver i Sentral- og Øst-Europa.
Palingeniidae er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge.
