Los saturninos (Saturniinae) son una subfamilia de lepidópteros ditrisios de la familia Saturniidae. Son caparines de tamañu grande y tienen un valumbu de nales que varia de los 7,5 cm hasta los 15 cm. [1]
Tribu Saturniini
Tribu Attacini
.Los saturninos (Saturniinae) son una subfamilia de lepidópteros ditrisios de la familia Saturniidae. Son caparines de tamañu grande y tienen un valumbu de nales que varia de los 7,5 cm hasta los 15 cm.
Die Saturniinae sind eine Unterfamilie der Pfauenspinner (Saturniidae). Sie kommen weltweit mit etwa 480 Arten in 59 Gattungen vor.
Die Falter sind mittelgroß bis sehr groß. Von den übrigen Unterfamilien unterscheidet man die Arten der Saturniinae anhand ihrer deutlich an der Basis getrennten Fiederbüschel (Rami) an den doppelt gefiederten Fühlern. Die Flügel haben auffällige Diskalflecke und viele Arten sind lebhaft und kräftig gefärbt. Die meisten Gattungen haben außerdem einen charakteristischen kleinen weißen, schwarzen oder roten Wisch oder Augenfleck an der Spitze der Vorderflügel.[1] Bei einigen Arten besitzen zumindest die Männchen an den Hinterflügeln lange Schwänze, wie etwa bei den Gattungen Eudaemonia und Actias.[2]
Die Raupen haben bei vielen Arten einen gedrungenen Körperbau und sind träge. Ihr Körper trägt stachelige Fortsätze (Scoli), die bei manchen Arten lang, bei anderen zurückgebildet sind und Dornen oder Haare tragen, die giftige oder reizende Substanzen absondern können.[3] Die Scoli sind mit zunehmendem Alter der Raupen zu flachen Höckern reduziert. Sie sind im Gegensatz zu anderen Unterfamilien der Pfauenspinner nie verzweigt oder verlängert.[1]
Hauptverbreitungsgebiet der Unterfamilie sind die Tropen der Alten Welt.[3] In Europa kommen neun Arten vor,[4] von denen sieben auch in Mitteleuropa heimisch sind.[5] Einige Arten waren für die Seidenzucht in China und Japan von Bedeutung. Die Zucht von Faltern abseits des Seidenspinners (Bombyx mori) ist auch heute noch in Indien von Bedeutung, wo Arten der Gattung Antheraea und Samia für die Seidenproduktion gezüchtet werden.[2] In den beiden Amerikas kommen etwa 75 Arten in 12 Gattungen vor. Hier liegt der Schwerpunkt der Artdiversität südlich der Vereinigten Staaten.[1]
Die Imagines vieler Arten klappen ihre Flügel in Ruhestellung über den Körper zusammen, wie es auch viele Tagfalter tun. Es gibt jedoch auch Arten, die ihre Flügel voll entfalten und so horizontal positionieren, dass beide Flügelpaare von oben gut sichtbar sind. Die Weibchen legen ihre Eier einzeln oder in kleinen Gruppen an Blättern oder Ästen ab. Sie werden mit einem braunen oder rötlichen Sekret angeklebt.[1] Die Verpuppung findet bei fast allen Arten in einem dichten, seidenen Kokon statt, der an der Nahrungspflanze gesponnen wird.[3] Der Kokon hat häufig an einem Ende eine gesponnene Schlupföffnung, durch die der fertig entwickelte Falter schlüpft.[1]
Die Unterfamilie wird in die fünf Triben Saturniini, Attacini, Bunaeini, Decachordini und Pseudapheliini unterteilt, von denen jedoch die letzten drei eine Bestätigung benötigen.[2] Der Global Lepidoptera Names Index des Natural History Museum listet folgende Gattungen der Unterfamilie:[6]
Die Saturniinae sind eine Unterfamilie der Pfauenspinner (Saturniidae). Sie kommen weltweit mit etwa 480 Arten in 59 Gattungen vor.
The Saturniinae or saturniines are a subfamily of the family Saturniidae.[1] They are commonly known as emperor moths or wild silk moths. They are easily spotted by the eyespots on the upper surface of their wings. Some exhibit realistic eye-like markings, whilst others have adapted the eyespots to form crescent moon or angular shapes or have lost their wing scales to create transparent windows. They are medium to very large moths, with adult wingspans ranging from 7.5 to 15 cm, in some cases even more. They consist of some of the largest sized Lepidoptera, such as the luna moth, atlas moth, and many more. The Saturniinae is an important source of wild silk and human food in many different cultures.[2]
The saturniine genera, approximately 169 in number, are divided into four major and one minor (Micragonini) tribes. The genus Adafroptilum presently consists of a group of species with undetermined relationships.
Adults in the Saturniinae typically live about 5–12 days and are mostly nocturnal, excluding males in four of the subfamilies. The moths do not eat during their short lives and their mouths are not fully formed. In some species of Saturniinae, there is unmistakable sexual dimorphism. The females in these subfamilies can weigh almost double that of the males, are larger in size, and have larger wings.[3]
The Saturniinae's eggs are oblong and are laid flat against each other in clusters. Once hatched, the larval period lasts about 78 days. They typically pass through five larval instars (excluding egg, pupa and adult), although some may have more. The pupal stage takes place in an often yellowish cocoon. In this stage, they resemble small wooden barrels in shape and color.[4]
Tribe Attacini
Tribe Bunaeini Packard, 1902
Tribe Micragonini Cockerell in Packard, 1914
Tribe Saturniini Boisduval, 1837
Tribe Urotini
The Saturniinae or saturniines are a subfamily of the family Saturniidae. They are commonly known as emperor moths or wild silk moths. They are easily spotted by the eyespots on the upper surface of their wings. Some exhibit realistic eye-like markings, whilst others have adapted the eyespots to form crescent moon or angular shapes or have lost their wing scales to create transparent windows. They are medium to very large moths, with adult wingspans ranging from 7.5 to 15 cm, in some cases even more. They consist of some of the largest sized Lepidoptera, such as the luna moth, atlas moth, and many more. The Saturniinae is an important source of wild silk and human food in many different cultures.
The saturniine genera, approximately 169 in number, are divided into four major and one minor (Micragonini) tribes. The genus Adafroptilum presently consists of a group of species with undetermined relationships.
Adults in the Saturniinae typically live about 5–12 days and are mostly nocturnal, excluding males in four of the subfamilies. The moths do not eat during their short lives and their mouths are not fully formed. In some species of Saturniinae, there is unmistakable sexual dimorphism. The females in these subfamilies can weigh almost double that of the males, are larger in size, and have larger wings.
The Saturniinae's eggs are oblong and are laid flat against each other in clusters. Once hatched, the larval period lasts about 78 days. They typically pass through five larval instars (excluding egg, pupa and adult), although some may have more. The pupal stage takes place in an often yellowish cocoon. In this stage, they resemble small wooden barrels in shape and color.
Los saturninos (Saturniinae) son una subfamilia de lepidópteros ditrisios de la familia Saturniidae.[1]
Son mariposas de tamaño grande y tienen una envergadura de alas que varía de los 7,5 cm hasta los 15 cm. Los adultos viven de 5 a 12 días y no se alimentan, sus piezas bucales están atrofiadas. La seda de varias especies se usa en algunas sociedades; también se las usa como alimento.[2]
Hay alrededor de 169 géneros. Lista incompleta
Tribu Saturniini
Tribu Attacini
Tribu Bunaeini
Tribu Micragonini
Tribu Urotini
Datos: Q136393
Multimedia:
Especies: Saturniinae
Los saturninos (Saturniinae) son una subfamilia de lepidópteros ditrisios de la familia Saturniidae.
Son mariposas de tamaño grande y tienen una envergadura de alas que varía de los 7,5 cm hasta los 15 cm. Los adultos viven de 5 a 12 días y no se alimentan, sus piezas bucales están atrofiadas. La seda de varias especies se usa en algunas sociedades; también se las usa como alimento.
Les Saturniinae sont une sous-famille de lépidoptères (papillons) appartenant à la famille des Saturniidae.
Saturniinae d'Amérique du Sud, Musée Requien, Avignon, collection Luault
Saturniinae d'Asie et d'Amérique centrale, Musée Requien, Avignon, collection Luault
Selon NCBI (27 févr. 2011)[1] :
Les Saturniinae sont une sous-famille de lépidoptères (papillons) appartenant à la famille des Saturniidae.
Saturniinae d'Amérique du Sud, Musée Requien, Avignon, collection Luault
Saturniinae d'Asie et d'Amérique centrale, Musée Requien, Avignon, collection Luault
De Saturniinae zijn een onderfamilie van vlinders van de familie nachtpauwogen (Saturniidae).
De Saturniinae zijn een onderfamilie van vlinders van de familie nachtpauwogen (Saturniidae).
Saturniinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som hører til familien påfuglspinnere (Saturniidae). Gruppen omfatter de største og noen av de vakreste av alle sommerfugler.
Middelsstore til meget store (vingespenn 35 – 300 mm) sommerfugler med store vinger, forholdsvis liten og kort kropp. Det er ofte stor forskjell mellom kjønnene, hunnen er betydelig større og kraftigere enn hannen. Hannen har store, fjærformede antenner, hunnes antenner er mye mindre. Hodet er ganske lite og munndelene er reduserte hos de voksne sommerfuglene. De store vingene er ofte bleke eller rødbrune. I midten av hver vinge er det som oftest enten en rund øyeflekk eller en mer eller mindre trekantet, halvt gjennomsiktig flekk. Mange arter har sigdformede forvinger i alle fall hos hannene, mange har også bakvingenes bakhjørner trukket ut til spisser. De grønne larvene har kroppen dekket med kjegleformede vorter, i spissen av disse sitter en kvast med stive hår. Når larvene er utvokst, spinner de seg inn i en stor, mer eller mindre pæreformet kokong av silke.
Larvene lever på ulike slags busker og trær. De fleste av artene kan utnytte en rekke forskjellige fødeplanter. De voksne sommerfuglene tra ikke næring til seg, men overlever på fett de har lagret fra larvetiden. Hunnene sitter mest i ro og sender ut feromoner, som de aktive hannene kan merke på lang avstand.
Enkelte arter kan gjøre noe skade på frukttrær, men det er sjelden de er så tallrike at det er store problemer. På den andre siden har en del arter blitt brukt i produksjon av silke. Silken blir ikke så fin som den fra silkeormen (Bombyx mori), men godt brukbar til tekstiler, særlig om man vil ha en silke med litt grovere struktur.
Larvene til Saturniinae er vanligvis ikke kravstore når det gjelder føden, og det er også vanligvis forholdsvis lett å få dem til å formere seg i fangenskap, så det har blitt populært å avle opp de store og vakre artene. Egg og/eller kokonger av mange arter kan kjøpes fra oppdrettere, og det er utviklet protokoller for oppdrett av dem som gjør at man har gode muligheter til å lykkes med å klekke disse flotte insektene.
Saturniinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som hører til familien påfuglspinnere (Saturniidae). Gruppen omfatter de største og noen av de vakreste av alle sommerfugler.
Saturniidae é uma família de insectos pertencente a ordem Lepidoptera.
O estágios larval dos Saturnídeos é comumente conhecido como taturana.
A lista a seguir organiza as subfamílias.
Saturniidae é uma família de insectos pertencente a ordem Lepidoptera.
O estágios larval dos Saturnídeos é comumente conhecido como taturana.
Saturniinae (scris și saturniine) sunt o subfamilie ce aparține familiei Saturniidae. Cuprinde specii de molii de mărimi medii până la foarte mari, adulții având o anvergură între 7,5 și 15 cm, și în unele cazuri chiar mai mult.
Cele mai mult de 70 de genuri ale subfamiliei saturniine pot fi divizate în patru triburi majore și unul minor. Genul Adafroptilum are un statut necunoscut.
Attacini
Bunaeini Packard, 1902
Micragonini Cockerell in Packard, 1914
Saturniini Boisduval, 1837
Urotini
Materiale media legate de Saturniinae la Wikimedia Commons
Acest articol despre o specie din familia Saturniidae este un ciot. Puteți ajuta Wikipedia prin completarea lui. Saturniinae (scris și saturniine) sunt o subfamilie ce aparține familiei Saturniidae. Cuprinde specii de molii de mărimi medii până la foarte mari, adulții având o anvergură între 7,5 și 15 cm, și în unele cazuri chiar mai mult.
Cele mai mult de 70 de genuri ale subfamiliei saturniine pot fi divizate în patru triburi majore și unul minor. Genul Adafroptilum are un statut necunoscut.
.jpg)
