Die Schraubenschnecken (Terebridae) sind eine Familie ausschließlich mariner Schnecken, die in den tropischen Meeren beheimatet ist. Es sind fast ausschließlich räuberisch lebende Formen.
Die Gehäuse sind fast ausschließlich schlank hochkonisch mit zahlreichen Windungen. Die Mündung ist klein und je nach Gehäuseform schmal bis breit-oval. Der untere Rand ist kaum ausgezogen (im Gegensatz zu den anderen Familien der Conoidea). Mit einem dünnen Operculum auf dem kleinen Fuß kann die Mündung verschlossen werden.
Die Arten der Schraubenschnecken jagen im Sand eingegrabene marine Würmer, die meist mit einem Radulazahn gestochen und mit Hilfe der Giftdrüse gelähmt werden, so etwa bei der Babylonischen Schraubenschnecke (Terebra babylonia) und der Pfriemenschnecke (Terebra subulata). Sie leben ausschließlich in den wärmeren Meeren (Tropen und Subtropen) mit Schwerpunkt im indo-pazifischen Raum.[1] Während die meisten Schraubenschnecken Giftdrüsen besitzen, fehlen diese bei einigen Arten der Gattung Oxymeris (syn. Acus), so bei der Gefleckten Schraubenschnecke (Oxymeris maculata), der Gekerbten Schraubenschnecke (Oxymeris crenulata), der Fliegendreck-Schraubenschnecke (Oxymeris areolata) und der Orange-Schraubenschnecke (Oxymeris dimidiata). Diese überwältigen ihre Beute – je nach Art ausschließlich Eichelwürmer oder daneben auch Vielborster –, indem sie sie als Ganzes lebendigen Leibes verschlingen. Evolutionär wird von einem sekundären Verlust der Giftdrüse ausgegangen.[2]
Schraubenschnecken der Gattung Hastula, darunter die Sandstrand-Schraubenschnecke (Hastula hectica), leben in der Brandung der Sandstrände, wo sie Vielborster jagen. Hastula inconstans ist unter anderem an den Stränden der Hawaii-Inseln zu finden, wo sie auf den Wellen reitet und im Wellental auf Beutefang geht. In Hawaii ist sie auf den Spioniden Dispio magna spezialisiert. Hat sie ein Beutetier ergriffen, gräbt sie sich mit diesem im Sand ein, ehe die neue Welle kommt.
Die Familie Terebridae wurde von Bouchet und Rocroi in zwei Unterfamilien Terebrinae Mörch, 1852 und Pervicaciinae Rudman, 1969 unterteilt,[3] die jedoch heute nicht mehr benutzt werden. 20 Gattungen (davon 2 fossile) werden derzeit in dieser Familie geführt:[4]
Stand: 15. März 2015
Die Schraubenschnecken (Terebridae) sind eine Familie ausschließlich mariner Schnecken, die in den tropischen Meeren beheimatet ist. Es sind fast ausschließlich räuberisch lebende Formen.
The Terebridae, commonly referred to as auger shells or auger snails, is a group or family of small to large predatory marine gastropods in the superfamily Conoidea.[3]
These gastropods have extremely high spired shells with numerous whorls, and the common name refers to the resemblance of their shells to rock drill-type drill bits.
There are more than 400 known recent species worldwide.[2][4]
This family consists of the following subfamilies (according to the taxonomy of the Gastropoda by Bouchet & Rocroi, 2005):
In 2019 there was a comprehensive revision of the taxonomy of the Terebridae by Fedosov, A. E.; Malcolm, G.; Terryn, Y.; Gorson, J.; Modica, M. V.; Holford, M.; Puillandre, N. in the Journal of Molluscan Studies, including the definition of new genera and the redistribution of many species to other genera. [4]
The shells of the sea snails in this family are typically shaped like slender augers or screws. In that respect they share certain shell characters with the family Turritellidae, the turret shells.
One characteristic that distinguishes Terebridae from Turritellidae is the short anterior canal or notch in the aperture of the shell. Terebridae shells also tend to have characteristically flattened versus convex whorls, and they often have one or two plaits on the columella.
Numerous species in this family are grouped under the genera Terebra or Hastula, and a minority of species are placed in four other genera.
These snails are sand-dwelling carnivores which live in warmer waters. In most species, a venomous barb similar to that of the cone snails, (see Conidae), is used to stun and immobilize prey, which typically consists of various marine worms.
Genera in the family Terebridae include:[2][5]
The Terebridae, commonly referred to as auger shells or auger snails, is a group or family of small to large predatory marine gastropods in the superfamily Conoidea.
These gastropods have extremely high spired shells with numerous whorls, and the common name refers to the resemblance of their shells to rock drill-type drill bits.
There are more than 400 known recent species worldwide.
Terebridae es una familia de gasterópodos del orden Neogastropoda.[1] Se distribuyen por los mares tropicales.
Se reconocen los siguientes:[1]
Terebridae es una familia de gasterópodos del orden Neogastropoda. Se distribuyen por los mares tropicales.
Les Terebridae forment une famille de mollusques appartenant à l'ordre des Neogastropoda.
Selon World Register of Marine Species (22 mars 2014)[1] :
Les Terebridae forment une famille de mollusques appartenant à l'ordre des Neogastropoda.
Terebridae is een familie van weekdieren uit de klasse van de Gastropoda (slakken).
Terebridae is een familie van weekdieren uit de klasse van de Gastropoda (slakken).
Prensnegler er bløtdyr, og en familie snegler som lever i sjøvann (marine). Skallet hos disse artene er ettertraktet i samlinger og brukes i kunsthåndverk i flere steder i Asia. De finnes i Det indiske hav og Stillehavet, men mangler i Atlanterhavet.
Skallet er avlangt, tynt og ender i en spiss, opptil er 25 centimeter langt. Vanligvis rundt 13-17 centimeter. Skallet er udelt (ett skall) og høyrevridd og består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger.
Bare hodet og den store foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet er velutviklet med tentakler, øyne og munn. Arter som lever på svært dypt vann eller i jorden mangler øyne. Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det den lever av. De har også giftkjertler, men skal ikke være farlige for mennesker.
Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk.
Prensnegler er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen forgjellesnegler (Prosobranchia), Forgjellesnegler er en parafyletisk gruppe og er i nyere systematikk gjerne splittet opp i andre grupperinger. Forgjellesnegler har gjellene plassert foran hjertet. Åndedrett skjer via et hull i framkanten av skallet.
Prensnegler lever i saltvann, i hav der det er varmt vann. De finnes på sandbunn og i korallrev. De lever av plantemateriale som alger, og dyr.
Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005..
Prensnegler er bløtdyr, og en familie snegler som lever i sjøvann (marine). Skallet hos disse artene er ettertraktet i samlinger og brukes i kunsthåndverk i flere steder i Asia. De finnes i Det indiske hav og Stillehavet, men mangler i Atlanterhavet.
Terebridae (nomeadas, em inglês, auger -sing.[2] e, em português e espanhol, terebra -sing.)[5] é uma família de moluscos gastrópodes marinhos predadores[6], classificada por Otto Andreas Lowson Mörch, em 1852, e pertencente à subclasse Caenogastropoda, na ordem Neogastropoda.[4] Sua distribuição geográfica abrange principalmente os oceanos tropicais da Terra (particularmente nas costas dos oceanos Pacífico e Índico).[2][5][7] São cerca de 20[4] gêneros viventes e mais de 250 espécies conhecidas, nesta família.[5]
Compreende, em sua totalidade, caramujos ou búzios de conchas em forma de torre alta, com espiral pontiaguda, longa e com numerosas voltas (em Triplostephanus triseriatus, ex Terebra triseriata, chegando a 50 voltas); com a superfície lustrosa e colorida ou de voltas finamente esculpidas e monocromáticas. As espécies do Indo-Pacífico geralmente podem atingir tamanhos superiores aos 10 centímetros de comprimento; com apenas Terebra taurina chegando a tais dimensões no Atlântico. Possuem lábio externo fino e anguloso, canal sifonal curto e opérculo córneo.[2][3][5][6][7][8][9]
Pertencendo à superfamília Conoidea e possuindo glândulas de veneno para caçar, assim como os Conus, os Terebridae não são capazes de inocular suas toxinas em humanos.[4][5] Vivem enterradas sob a areia[7], desde a zona entremarés até mais de 1.000 metros.[2]
De acordo com o World Register of Marine Species, suprimidos os sinônimos e gêneros extintos.[4]
|coautor=
(ajuda); |acessodata=
requer |url=
(ajuda) |acessodata=
requer |url=
(ajuda) |acessodata=
requer |url=
(ajuda) |coautor=
(ajuda); |acessodata=
requer |url=
(ajuda) |acessodata=
requer |url=
(ajuda) Terebridae (nomeadas, em inglês, auger -sing. e, em português e espanhol, terebra -sing.) é uma família de moluscos gastrópodes marinhos predadores, classificada por Otto Andreas Lowson Mörch, em 1852, e pertencente à subclasse Caenogastropoda, na ordem Neogastropoda. Sua distribuição geográfica abrange principalmente os oceanos tropicais da Terra (particularmente nas costas dos oceanos Pacífico e Índico). São cerca de 20 gêneros viventes e mais de 250 espécies conhecidas, nesta família.
Terebridae là một họ ốc trong liên họ Conoidea.[2] Có khoảng 313 loài đã biết được ghi nhận thuộc họ này trên thế giới.[3]
Terebridae là một họ ốc trong liên họ Conoidea. Có khoảng 313 loài đã biết được ghi nhận thuộc họ này trên thế giới.
Terebra dislocata笋螺科(學名:Terebridae)[4]:47,50是芋螺總科之下一組小型到大型海螺組成的科級捕食性海洋腹足纲軟體動物的分類單元[3]。
本科物種具有矢舌型(toxoglossate,又名毒舌型)齒舌、外唇坡無唇缺[4]:50,47,44。
這些肉食性海螺棲息於溫暖海域的沙質底層。
截至2007年 (2007-Missing required parameter 1=month!)[update],本科已知世上所有物種約有313種[2],當中有超過50個物種見於大中華地區。根據2005年《布歇特和洛克羅伊的腹足類分類》,這些吸螺類物種大致可以分為下列兩個亞科:
這兩個亞科的分類已於2010年時不再使用[3]。