Chileflamingo (Phoenicopterus chilensis) er en storvokst vadende fugler i flamingofamilien. Arten er en av tre artene i slekten Phoenicopterus (storflamingoer) og en av fire arter på den vestlige halvkule.
Chileflamingoen blir cirka 105 cm og veier typisk omkring 2,3 kg. Overnebbet har grunn kjøl, og det sorte feltet på tuppen av nebbet strekker seg til ovenfor den karakteristiske knekken. Resten av nebbet er svært blekt.[4]
Fjærdraktener hovedsakelig blekrosa og rosa, med innslag av karminrødt på overvingene. Flygefjærene er sorte. Arten har gulgrå lemmer med røde knær og føtter. Den sort tuppen av nebbet rekker ovenfor bendet, mens den indre delen er blekt.[4]
Arten er utbredt i det vestre sentrale Ecuador og sørover gjennom Andes til Tierra del Fuego, og videre til det sørlige Brasil og Uruguay.
Chileflamingoen trives på mudderflater og i grunne elvemunninger, laguner og saltsjøer, der det er lite eller ingen fisk. Arten unngår fiskerike innsjøer og innsjøer med settefisk, trolig på grunn av konkurransen om føde. Den er vanlig i høyder opp mot 4 500 moh.[4]
Arten hekker normalt i kolonier på opp mot 6 000 par, selv om det er observert kolonier på opp mot 10 000 par (Mar Chiquita, Argentina). Som alle flamingoer legger den bare ett, kritthvitt egg. Inkubasjonstiden er 27–31 dager og voksen fjærdrakt kommer etter 70–80 dager. Fuglene er filteretere og spiser ved å filtrere føderikt vann gjennom nebbet.
Når fuglen søker etter mat er hele hodet under vann. Dette har sammenheng med nebbkonstruksjonen og filtermekanismen til denne arten. Føden består av små akvatiske virvelløse dyr, som små krepsdyr, saltsjøkreps, hoppekreps, vannlopper, tanglopper, muslingkreps med mer.[4]
Chileflamingo (Phoenicopterus chilensis) er en storvokst vadende fugler i flamingofamilien. Arten er en av tre artene i slekten Phoenicopterus (storflamingoer) og en av fire arter på den vestlige halvkule.