Middelhavsspurv (vitenskapelig navn Passer hispaniolensis) er en 14-16 cm lang spurv i nær slekt med gråspurv, og artene kan produsere hybrider slik som romerspurv i Italia, som viser kjennetegn fra begge artene.
Arten danner, sammen med romerspurv (P. italiae) og gråspurv (P. domesticus), en såkalt superart.[1] Ifølge en studie ledet av en norsk forskningsgruppe oppsto romerspurven ved hybridisering mellom middelhavsspurv og gråspurv.[2][3]
I den vestlige delen av utbredelsesområdet opptrer den som standfugl, mens østlige populasjoner har en større tendens til å trekke. Enkelte fugler har beveget seg så langt som til Skottland.
Fuglen finnes rundt bebyggelse, i likhet med sin slektning, men hekker oftest i trær nær elver og andre fuktige områder. Den bygger et lukket rede, og hekker noen ganger inne i store reder til fugler som stork. Den legger mellom fire og åtte egg.
Hannen er av utseende lik gråspurven, men har en nøttebrun hette, svartere rygg og svarte fjær under. Hunnen er praktisk talt umulig å skjelne fra sin slektning.
I likhet med andre spurver nærer denne arten seg hovedsakelig på frø.
Middelhavsspurv (vitenskapelig navn Passer hispaniolensis) er en 14-16 cm lang spurv i nær slekt med gråspurv, og artene kan produsere hybrider slik som romerspurv i Italia, som viser kjennetegn fra begge artene.
Arten danner, sammen med romerspurv (P. italiae) og gråspurv (P. domesticus), en såkalt superart. Ifølge en studie ledet av en norsk forskningsgruppe oppsto romerspurven ved hybridisering mellom middelhavsspurv og gråspurv.
I den vestlige delen av utbredelsesområdet opptrer den som standfugl, mens østlige populasjoner har en større tendens til å trekke. Enkelte fugler har beveget seg så langt som til Skottland.
Fuglen finnes rundt bebyggelse, i likhet med sin slektning, men hekker oftest i trær nær elver og andre fuktige områder. Den bygger et lukket rede, og hekker noen ganger inne i store reder til fugler som stork. Den legger mellom fire og åtte egg.
Hannen er av utseende lik gråspurven, men har en nøttebrun hette, svartere rygg og svarte fjær under. Hunnen er praktisk talt umulig å skjelne fra sin slektning.
I likhet med andre spurver nærer denne arten seg hovedsakelig på frø.