Kveldsfalk (Falco vespertinus) er ein fugl i falkefamilien med utbreiing i Aust-Europa og Asia. Han er ein trekkfugl som overvintrar i Afrika, men er òg ein vanleg streiffugl i Vest-Europa. Eit individ vart i 2004 for første gongen funne i Nord-Amerika, på øya Marthas Vineyard, Massachusetts.
Dette er ein mellomstor og langvenga falk. Vaksne hannar er einsfarga blågrå, med unntak av djupraud undergump og bein, undersida av vengene er jamt grå. Hofuglar har grå rygg og venger med kraftige tverrstriper, oransje hovud og underside, og eit kvitt andlet med svart augestripe og svarte teikningar som «mustasjar».
Unge fuglar har brun overside og gulbrun underside med mørke lengdstriper, og eit andletsmønster som hoa. Kveldsfalken er 28-34 cm i kroppslengd med eit vengespenn på 65-75 cm. Den gjennomsnittlege kroppsmassen er 155 gram.[1] Denne falken er ein kolonihekkar, gjer gjenbruk av gamle reir av kråkefuglar, til dømes kornkråker. Han legg 2-4 egg.
Bestanden er trudd å vere minkande[2] som følgje av habitatstap og jakt. I Europa minkar populasjonen med meir enn 10 % per tiår. Den maksimale levetida til denne arten er ca. 13 år som vill og 18 år i fangenskap.[1]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Kveldsfalk Kveldsfalk (Falco vespertinus) er ein fugl i falkefamilien med utbreiing i Aust-Europa og Asia. Han er ein trekkfugl som overvintrar i Afrika, men er òg ein vanleg streiffugl i Vest-Europa. Eit individ vart i 2004 for første gongen funne i Nord-Amerika, på øya Marthas Vineyard, Massachusetts.
Dette er ein mellomstor og langvenga falk. Vaksne hannar er einsfarga blågrå, med unntak av djupraud undergump og bein, undersida av vengene er jamt grå. Hofuglar har grå rygg og venger med kraftige tverrstriper, oransje hovud og underside, og eit kvitt andlet med svart augestripe og svarte teikningar som «mustasjar».
Unge fuglar har brun overside og gulbrun underside med mørke lengdstriper, og eit andletsmønster som hoa. Kveldsfalken er 28-34 cm i kroppslengd med eit vengespenn på 65-75 cm. Den gjennomsnittlege kroppsmassen er 155 gram. Denne falken er ein kolonihekkar, gjer gjenbruk av gamle reir av kråkefuglar, til dømes kornkråker. Han legg 2-4 egg.
Bestanden er trudd å vere minkande som følgje av habitatstap og jakt. I Europa minkar populasjonen med meir enn 10 % per tiår. Den maksimale levetida til denne arten er ca. 13 år som vill og 18 år i fangenskap.
Aftenfalk (Falco vespertinus) er en monotypisk art i slekten langvingefalker (Falco), og derav en predator i falkefamilien (Falconidae). På IUCNs rødliste regnes arten som nær truet (på grunn av degradering og tap av habitat), og den er også oppført på CITES liste II og CMS liste I og II.[1] Arten er en svært nær slektning av amurfalk (F. amurensis), som av og til blir regnet som konspesifikk.[2]
Aftenfalken blir omkring 27–32 cm lang og har et vingespenn på cirka 65–77 cm, avhengig av kjønn. Hunnen blir størst og er mest fargerik. Hannen veier cirka 115–190 g, hunnen cirka 130–197 g.[2]
Hannen har hovedsakelig grå fjærdrakt, som varierer fra stålgrå på oversiden til lysere grå på undersiden. Rundt øynene og inn mot nebbet har begge kjønn sort befjæring. Bakre underdel og undersiden av gumpen er rustrød. Hunnen er mer fargerik, men har en tilsvarende stålgrå overdel, men ispedd mørkere spetter. Issen og nakken er rustrød og hvit, mens kinnene, strupen og øverste del av brystet er hvit. Brystet er rustoransje–nøttebrun ispedd mørke spetter, mens undergumpen er lysere rustoransje og hvit ispedd noen mørkere toner.[2]
Aftenfalk hekker i sentrale deler av Palearktis, fra Karelen og sørover til det sentrale Øst-Europa i vest, og østover til elven Lena i Sibir (Russland),[2] men den blir tidvis også observert lenger vest i Europa. Og i så måte har den blitt observert mer enn 100 ganger i Norge.[3] Arten overvintrer i det sørlige Afrika.
BirdLife International anslo i 2015 totalbestanden til omkring 300 000–800 000 individer, hvorav 30 000–64 000 par i Europa (hvorav cirka 15 000–20 000 i russisk Europa). På grunn av pågående degradering av habitatet har den globale populasjonen hatt en negativ trend over lengre tid. Den europeiske delen av bestanden, som utgjør cirka 40 prosent av den globale populasjonen, har hatt en tilbakegang på cirka 30 prosent i løpet av cirka 17 år, noe som tilsvarer omtrent tre generasjoner.[1]
Aftenfalken er en utpreget trekkfugl som gjør lange trekk vår og høst. Arten lever hovedsakelig av insekter, men tar også små pattedyr og amfibier.[2]
Arten hekker i lavlandet, der det er trær og god tilgang på insekter.[2] I vest opp mot 300 moh, i øst opp mot 1 500 moh. Aftenfalken hekker både solitært og i kolonier, men ser ut til å ha størst suksess som kolonihekker. Den bygger ikke egne reir, men benytter gamle reder som andre rovfugler og kråkefugler har forlatt. Arten foretrekker reder som ligger i den øvre delen av trærne, eller av og til også hulrom i klipper eller trær.[2]
Hekketiden varer fra april til august, men de fleste legger i slutten av mai. Hunnen legger 3–4 egg som ruges av begge foreldrene. Inkubasjonstiden var i cirka 22–28 dager. Hannen bringer mat i den første tiden etter klekkingen, men noe senere bidrar også hunnen med mat. Ungene blir flygedyktige etter cirka 26–30 dager og er uavhengige omkring én uke senere. De regnes som kjønnsmodne i løpet av året.[2]
Aftenfalk (Falco vespertinus) er en monotypisk art i slekten langvingefalker (Falco), og derav en predator i falkefamilien (Falconidae). På IUCNs rødliste regnes arten som nær truet (på grunn av degradering og tap av habitat), og den er også oppført på CITES liste II og CMS liste I og II. Arten er en svært nær slektning av amurfalk (F. amurensis), som av og til blir regnet som konspesifikk.
.jpg)
