Heilo (Pluvialis apricaria) er ein fugleart i lofamilien. Ho er ein vadefugl som hekkar på heier og tundra i nordlege Europa, inkludert Island og Fennoskandia, dessutan austover i Sibir til området sør for Tajmyrhalvøya. Dei er flyttfuglar med overvintringsområde i Storbritannia, Irland, Mellom-Europa og rundt Middelhavet.[2] Trekket sørover startar i slutten av juli og går føre seg til tidleg i oktober. Dei vaksne fuglane reiser først. Fuglane kjem attende til låglandet og kysten i sør frå slutten av mars, og til hekkeplassane er dei komne i byrjinga av mai. Spesielt i seine vårar kan flokkar av heilo halde seg på innmark i låglandet medan dei ventar på snøsmeltinga i høgareliggande strok.
Heilo har ein slank kroppsfasong, rundvore hovud og lange vadeføter. Samanlikna med andre vadefuglar har ho kort nebb. Dei er mellom 150 til 200 gram tunge og rundt 27 cm lange. Vengespennet er frå 53 til 59 cm.
Fuglen har ei gulspetta overside og kvite armholer. Undersida er flekka gråbrun. Om våren og under hekketida om sommaren har han eit svart felt frå nebbet og nedover med beina, som særleg gjer hannen lett kjennbar med svart bryst og strupe som er innramma av ei kvit rand. Hoa er også mørk på undersida men ofte med mindre kontrast enn hannen.
Heiloa kan forvekslast med tundralo. Tundraloa har gråkvite flekkar på oversida og svartbrune akselfjør på undersida av vengefestet underside. Tundraloa hekkar ikkje i Noreg, men er å sjå langs kysten under trekket.
Heiloa hekkar (april-juli) helst i høgtliggande strøk på opne område i vier- og bjørkebeltet, i kyststrøk på lynghei. Reiret er eit søkk i bakken, kledt med gras. Ho legger om lag 3 egg. Båe kjønn tar del i ruginga. Egga klekkjer etter 27-30 dagar, ungane er flygeferdige etter 30-33 dagar.
Utover hausten samlar heiloa seg i flokkar. Dei trekker so sørover for overvintring. I sommarhalvåret har ho ein kjend lokketone (fonetisk: tlyy). Ho livnærer seg på mark, insekt og biller, i tillegg til litt bær og frø.
Heiloa er å finna over heile Noreg og har ein bestand på om lag 130 000 par.[3] Ho hekker over det meste av landet, men er mindre utbreidd på Austlandet og Sørlandet. Fuglen er delvis jaktbar. Sporadisk finst heilo òg på Svalbard.[4]
|coauthors=
(hjelp)
Heilo (Pluvialis apricaria) er ein fugleart i lofamilien. Ho er ein vadefugl som hekkar på heier og tundra i nordlege Europa, inkludert Island og Fennoskandia, dessutan austover i Sibir til området sør for Tajmyrhalvøya. Dei er flyttfuglar med overvintringsområde i Storbritannia, Irland, Mellom-Europa og rundt Middelhavet. Trekket sørover startar i slutten av juli og går føre seg til tidleg i oktober. Dei vaksne fuglane reiser først. Fuglane kjem attende til låglandet og kysten i sør frå slutten av mars, og til hekkeplassane er dei komne i byrjinga av mai. Spesielt i seine vårar kan flokkar av heilo halde seg på innmark i låglandet medan dei ventar på snøsmeltinga i høgareliggande strok.
Unge og egg frå heilo på eit færøysk frimerke.