Heilo (Pluvialis apricaria) er en art i lofamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl.
Heilo er ca. 26-29 cm lang og veier mellom 150 til 200 gram. Vingespennet er fra 53 til 59 cm. Heilo er en vadefugl. Den har rundt hode og en flekket overside i gråbrune og nesten gule farger. Om våren og gjennom hekktiden er hannen umiskjennelig med sitt svarte bryst og den svarte strupen som er innrammet av en hvit rand. Hunnen er også mørk på undersiden men ikke med så mye kontrast som hannen. Det finnes store variasjoner så det er ikke alltid like lett å skille hann og hunn.
Heilo finnes i to former eller underarter i Norge, vanlig heilo (nordlig, alpin) og sørlig heilo. Den sørlige formen hekker bare på Jæren og Lista, samt på større åpne myrer sørøst i Akershus og Østfold.[1] Den vanlige heiloen hekker over det meste av landet, men er mindre utbredt på Østlandet og Sørlandet.
Heiloen legger 4 egg som klekkes etter 27-31 døgn. Ungene forlater reiret etter kort tid, og blir passet av begge foreldre om lag en måned. Heilo er en utpreget trekkfugl, som overvintrer på De britiske øyer og i det sørlige Europa.
Heilo (Pluvialis apricaria) er en art i lofamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl.
