Chaetocnema concinna gehört zu den Flohkäfern (Tribus Alticini, Unterfamilie Galerucinae) aus der Familie der Blattkäfer (Chrysomelidae). Die Art ist im Deutschen als Nordeuropäischer Rübenerdfloh oder Knötericherdfloh oder Gewöhnlicher Rübenerdfloh bekannt.[1]
Die Käfer werden 1,8 bis 2,4 Millimeter groß.[2][3] Sie besitzen eine schwarze, bronzefarben (selten kupfrig oder grün) metallisch glänzende Grundfärbung.[2] Der Halsschild ist an der Basis ungerandet, anders als bei einer Reihe anderer Gattungsvertreter sind Basalstrichel, das sind kurze Längseindrücke an der Halsschildbasis, bei der Art nicht vorhanden.[2] Über die Flügeldecken verlaufen zahlreiche Punktreihen.[2][3] Die basalen Fühlerglieder sind gelbrot (das erste teilweise braun gefärbt).[2] Die hinteren Femora sind, typisch für Flohkäfer, stark verdickt. Alle Femora sind dunkel, während die Tibia und Tarsen gelbrot sind. Typisch für die Arten der Gattung Chaetocnema ist eine bewimperte Ausrandung auf der Oberseite der Mittel- und Hinterschienen, die durch einen Zahn begrenzt wird.
Chaetocnema concinna ist eine paläarktische Art. Sie kommt in fast ganz Europa vor.[4][2] Außerdem ist sie verbreitet in Nordafrika (Marokko) und in West- bis Zentralasien in Israel, der Kaukasusregion (Georgien, Armenien, Aserbaidschan, russischer Kaukasus), in Kasachstan und Turkmenistan.[5] In Nordamerika wurde die Art eingeschleppt.[6] Dort wurde sie 1979 erstmals in Massachusetts nachgewiesen.[6] Die Art hat sich mittlerweile im Nordosten der USA sowie im angrenzenden Teil Kanadas etabliert. Weitere Funde stammen aus Texas und aus Oregon.[6]
Die Käfer findet man in unterschiedlichen Lebensräumen: in Wäldern, auf Feldern sowie in Steppengebieten.[6] Zu den Wirtspflanzen von Chaetocnema concinna zählen u. a. verschiedene Knöterichgewächse, der Gattungen Polygonum, Persicaria, Rheum und Rumex[5], insbesondere der Vogelknöterich (Polygonum aviculare).[2] Die Art tritt gelegentlich an Rüben (Beta) als Schädling auf.[2] "Der Nordeuropäische Rübenerdfloh überwintert als Käfer in den obersten Bodenschichten oder in der Bodenstreu [...]. Etwa Ende April wird das Winterlager verlassen, von Mai bis August ist Paarungszeit. Ab Mitte Mai legt das Weibchen [...] seine Eier an die [Wirts-]Rübenpflanze [...].Die Larven fressen [...] an den Wurzeln bzw. minieren im Blatt. Sie verpuppen sich im Juni. Jungkäfer findet man ab Juni/Juli auf den Pflanzen. Sie benagen noch eine Zeitlang die [Wirtspflanzen-]Rübenblätter und suchen dann ab Mitte August die Winterquartiere auf."[1] Zudem tritt Chaetocnema concinna neben dem Hopfen-Erdfloh Psylliodes attenuatus in geringer Dichte als zweite Erdfloh-Art schädigend am Hopfen auf.[7]
Die Art wurde als Chrysomela concinna Marsham, 1802 erstbeschrieben. Chaetocema concinna ist, durch nachträgliche Festlegung von Westwood 1838, die Typusart der Gattung Chaetocnema Stephens, 1831.[5]
In der Literatur findet man folgende Synonyme:[2][4][5]: Chaetocnema dentipes (Koch, 1803) (beschrieben als Haltica dentipes), Chaetocnema lewisii Chûjô, 1942, Chaetocnema semirufescens Pic, 1909.
Chaetocnema concinna gehört zu den Flohkäfern (Tribus Alticini, Unterfamilie Galerucinae) aus der Familie der Blattkäfer (Chrysomelidae). Die Art ist im Deutschen als Nordeuropäischer Rübenerdfloh oder Knötericherdfloh oder Gewöhnlicher Rübenerdfloh bekannt.
Chaetocnema concinna, known generally as the brassy flea beetle, is a species of flea beetle in the family Chrysomelidae. Other common names include hop flea beetle, beet flea beetle, and brassy-toothed flea beetle.[1][2][3] It is found in Europe and Northern Asia (excluding China) and North America.[2][4]
Chaetocnema concinna, known generally as the brassy flea beetle, is a species of flea beetle in the family Chrysomelidae. Other common names include hop flea beetle, beet flea beetle, and brassy-toothed flea beetle. It is found in Europe and Northern Asia (excluding China) and North America.
Chaetocnema concinna es un insecto coleóptero de la familia Chrysomelidae. Fue descrita científicamente por primera vez en 1802 por Marsham.[1]
Chaetocnema concinna es un insecto coleóptero de la familia Chrysomelidae. Fue descrita científicamente por primera vez en 1802 por Marsham.
Chaetocnema concinna (l'altise de la betterave) est une espèce d'insectes coléoptères de la famille des Chrysomelidae, originaires d'Eurasie.
Cet insecte phytophage vit sur certaines espèces de Chenopodiaceae et Polygonaceae. C'est un ravageur des cultures de betteraves sucrières et fourragères (Beta vulgaris) et dans une moindre mesure de sarrasin, d'épinard et d'oseille.
L'aire de répartition de Chaetocnema concinna comprend l'Europe, l'Afrique du Nord, l'Asie mineure et l'Amérique du Nord[1]. La présence de cette espèce, introduite en Amérique du Nord, a été signalée pour la première fois au Canada vers 1989[2].
Chaetocnema concinna (l'altise de la betterave) est une espèce d'insectes coléoptères de la famille des Chrysomelidae, originaires d'Eurasie.
Cet insecte phytophage vit sur certaines espèces de Chenopodiaceae et Polygonaceae. C'est un ravageur des cultures de betteraves sucrières et fourragères (Beta vulgaris) et dans une moindre mesure de sarrasin, d'épinard et d'oseille.
De blauwe bietenaardvlo (Chaetocnema concinna) is een keversoort uit de familie bladhaantjes (Chrysomelidae). De wetenschappelijke naam van de soort is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1802 door Marsham.[1]
Bronnen, noten en/of referenties
Chaetocnema concinna (? betejordloppe) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på forskjellige tungras og syrer.
Chaetocnema concinna er mellom 1,8-2,4 mm lang. Den har et brunlig eller messingfarget, nesten svart hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Oversiden er skinnende, men ikke metallisk. Halskjoldet har en grunn, men ganske grov og tett punktur, dekkvingene har flere langsgående rekker av grov punktur. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er brunlige, mens lårene kan være mørkere. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene.
Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten.
Chaetocnema concinna tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Chaetocnema concinna (? betejordloppe) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på forskjellige tungras og syrer.
Chaetocnema concinna er mellom 1,8-2,4 mm lang. Den har et brunlig eller messingfarget, nesten svart hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Oversiden er skinnende, men ikke metallisk. Halskjoldet har en grunn, men ganske grov og tett punktur, dekkvingene har flere langsgående rekker av grov punktur. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er brunlige, mens lårene kan være mørkere. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene.
Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten.
Chaetocnema concinna tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Блішка бурякова звичайна (Chaetocnema concinna Fall.) — комаха-шкідник. В Україні блішки поширені в усіх зонах бурякосіяння.
Жуки блішки звичайної темно-бронзові, довжина їх 1,9-2,4 мм. Пошкоджують рослини від появи сходів і до змикання рядків. Розвиваються блішки в одному поколінні. Зимують жуки на рослинних рештках і у верхньому шарі ґрунту на глибині 10 — 12 см на неораних землях. Навесні після відтавання ґрунту вони з'являються при температурі +6..+8 °C в ясну погоду і при +15 °C в похмуру. Літ блішок спостерігається тільки при ясній і тихій погоді. У цей час жуки посилено живляться на буряках і значно їх пошкоджують. Одна самка відкладає близько 20 яєць. Личинки блішки живляться корінцями гречкових. На листках цукрових буряків з верхнього боку вони вигризають м'якуш. При цьому нижня шкірка листків залишається не пошкодженою, а в міру росту рослини вона лускається і утворюються суцільні отвори. Блішки не тільки вигризають тканину, а й виїдають її вміст.
Знищення бур'янів з родини лободових і гречкових. Із профілактичних ефективні інкрустація насіння буряків системними інсектицидами і внесення гранульованих препаратів у рядки під час сівби. При виявленні 1-1,5 жука на рослині краї поля завширшки 50-60 м обробляють інсектицидами.
Блішка бурякова звичайна (Chaetocnema concinna Fall.) — комаха-шкідник. В Україні блішки поширені в усіх зонах бурякосіяння.
Chaetocnema concinna là một loài bọ cánh cứng trong họ Chrysomelidae. Loài này được Marsham miêu tả khoa học năm 1802.[1]
Chaetocnema concinna là một loài bọ cánh cứng trong họ Chrysomelidae. Loài này được Marsham miêu tả khoa học năm 1802.