dcsimg

Valurt ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Valurt (Symphytum officinale) er en flerårig urt i rubladfamilien.

Arten blir opptil 1 meter høy og har lange, tykke stengler med store, tykke blader langs stenglene. På toppen får den klokkeformete blomster som vanligvis er lilla eller blå. En sjelden gang kan de også være gulhvite. Planten danner en tykk og kraftig svart pælerot som er saftig og hvit innvendig. Blomstene er veldig populære hos humler, bier og andre nektarsankende insekter.

Valurt vokser i fuktig eng, langs bredden av elver og innsjøer, og i grøfter og veikanter. Den er utbredt i det meste av Europa, men mangler lengst sør og nord.

I Norge har valurt vært mye dyrket som medisin- og fôrplante i mange hager og på bondegårder. Planten inneholder pyrrolizidinalkaloider og anbefales ikke brukt innvortes på grunn av fare for leverskader, kreft og fosterskader. Den trives i alle typer jord og har flere steder forvillet seg. Den kan også dukke opp langs veikanter, på brakkmark, i grøftekanter og på annen kulturmark.

Planten har også blitt populær i økologisk jordbruk. På grunn av det dype rotsystemet henter den opp mineraler fra jorden. Planten brukes derfor mye som jorddekke eller i kompost.

Litteratur

  • C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 322–323. ISBN 82-512-0355-4.
  • «Äkta vallört». Den virtuella floran. Besøkt 26. september 2015.
  • B. Valdés (2011). «Symphytum officinale». Boraginaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 26. september 2015.
  • «Valurt». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 26. september 2015.

Eksterne lenker

 src=
Nærbilde av blomster
licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO

Valurt: Brief Summary ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Valurt (Symphytum officinale) er en flerårig urt i rubladfamilien.

Arten blir opptil 1 meter høy og har lange, tykke stengler med store, tykke blader langs stenglene. På toppen får den klokkeformete blomster som vanligvis er lilla eller blå. En sjelden gang kan de også være gulhvite. Planten danner en tykk og kraftig svart pælerot som er saftig og hvit innvendig. Blomstene er veldig populære hos humler, bier og andre nektarsankende insekter.

Valurt vokser i fuktig eng, langs bredden av elver og innsjøer, og i grøfter og veikanter. Den er utbredt i det meste av Europa, men mangler lengst sør og nord.

I Norge har valurt vært mye dyrket som medisin- og fôrplante i mange hager og på bondegårder. Planten inneholder pyrrolizidinalkaloider og anbefales ikke brukt innvortes på grunn av fare for leverskader, kreft og fosterskader. Den trives i alle typer jord og har flere steder forvillet seg. Den kan også dukke opp langs veikanter, på brakkmark, i grøftekanter og på annen kulturmark.

Planten har også blitt populær i økologisk jordbruk. På grunn av det dype rotsystemet henter den opp mineraler fra jorden. Planten brukes derfor mye som jorddekke eller i kompost.

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO