Vitenskapelig(e)
VU — Sårbar
Brunburkne (latin: Asplenium adulterinum ) er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Den kan danne sjeldne hybrider med både svartburkne og grønnburkne.
Brunburkne er 5–20 cm høy, og kjennes på at den har brun vingekant om skaftets midtribbe. Bladskaftet er mørkt brunt med unntak av 1–2 cm helt øverst som er grønt, dette i motsetning til grønnburkne som har helt grønt skaft i hele lengden av bladplatens seksjon.
Brunburkne vokser i rosett fra bakken, med svært kort stilk før bladene begynner. Den har slanke og smale bladplater som er enkelt fliket. Skaftet har skjell og mangler midtnerve, og det er om lag så langt som 1/3 eller 2/3 av bladplatens lengde.
Bladstilken kan oppleves å ha mange, parallellstilte småblader snarere enn én, enkeltfliket bladplate. Bladene er 6–12 mm lange, og de og stilkene er vintergrønne. Bladene er tynne og mørkegrønne, med riller eller grunne tagger, og noen få, korte kjertelhår på undersiden.
Sporehushopene (sori) er linjeformede og litt bøyde, med slør (indusium). Sporehushopene framstår som rødhvite eller rødt spraglete og sitter under bladet hvor de danner streker og buemønstre. De når ikke ut til bladkanten. Kromosomtallet (n) er 72.
Arten har kort jordstengel og er ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den opptrer i tette tuer eller «buketter». Den vokser nesten bare på bergarter som inneholder det magnesiumholdige mineralet olivin.
Brunburkne vokser meget sjelden i Norge, og forekommer spredt på Vestlandet fra Ryfylke til Møre. Det er også en mindre forekomst på Alstadhaug og i Vevelstad i Nordland. Ellers er det helt spredte forekomster i sørlige Sverige og sørlige Finland, ellers i deler av Europa og det vestlige Nord-Amerika.
Brunburkne (latin: Asplenium adulterinum ) er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Den kan danne sjeldne hybrider med både svartburkne og grønnburkne.
Brunburkne er 5–20 cm høy, og kjennes på at den har brun vingekant om skaftets midtribbe. Bladskaftet er mørkt brunt med unntak av 1–2 cm helt øverst som er grønt, dette i motsetning til grønnburkne som har helt grønt skaft i hele lengden av bladplatens seksjon.
Brunburkne vokser i rosett fra bakken, med svært kort stilk før bladene begynner. Den har slanke og smale bladplater som er enkelt fliket. Skaftet har skjell og mangler midtnerve, og det er om lag så langt som 1/3 eller 2/3 av bladplatens lengde.
Bladstilken kan oppleves å ha mange, parallellstilte småblader snarere enn én, enkeltfliket bladplate. Bladene er 6–12 mm lange, og de og stilkene er vintergrønne. Bladene er tynne og mørkegrønne, med riller eller grunne tagger, og noen få, korte kjertelhår på undersiden.
Sporehushopene (sori) er linjeformede og litt bøyde, med slør (indusium). Sporehushopene framstår som rødhvite eller rødt spraglete og sitter under bladet hvor de danner streker og buemønstre. De når ikke ut til bladkanten. Kromosomtallet (n) er 72.
Arten har kort jordstengel og er ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den opptrer i tette tuer eller «buketter». Den vokser nesten bare på bergarter som inneholder det magnesiumholdige mineralet olivin.
Brunburkne vokser meget sjelden i Norge, og forekommer spredt på Vestlandet fra Ryfylke til Møre. Det er også en mindre forekomst på Alstadhaug og i Vevelstad i Nordland. Ellers er det helt spredte forekomster i sørlige Sverige og sørlige Finland, ellers i deler av Europa og det vestlige Nord-Amerika.
