dcsimg
Plancia ëd Galeomorphii
Life » » Metazoa » » Vertebrata » » Chondrichthyes » » Selachii » Lamniformes » Cetorhinidae »

Cetorhinus maximus (Gunnerus 1765)

Brugde ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Brugde (Cetorhinus maximus) er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er filtereter som i hovedsak eter plankton og er ufarlig for mennesker.

Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter hvalhaien.

Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.

Brugdas lever kan utgjøre ca. 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.

Brugda er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen men også finnen, som er populær å bruke i haifinnesuppe. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i tradisjonell kinesisk medisin og som afrodisiakum i Japan, noe som har lagt ytterligere press på bestanden.

Bruk av hai i tradisjonell kinesisk medisin er i stor grad begrunnet i overtroen om at haier ikke får kreft (noe som ikke stemmer), og at hai derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.

 src=
Brugde, hann

Referanser

  1. ^ Brugde i Artsdatabanken. Besøkt 4. desember 2015.

Eksterne lenker

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO

Brugde: Brief Summary ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Brugde (Cetorhinus maximus) er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er filtereter som i hovedsak eter plankton og er ufarlig for mennesker.

Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter hvalhaien.

Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.

Brugdas lever kan utgjøre ca. 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.

Brugda er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen men også finnen, som er populær å bruke i haifinnesuppe. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i tradisjonell kinesisk medisin og som afrodisiakum i Japan, noe som har lagt ytterligere press på bestanden.

Bruk av hai i tradisjonell kinesisk medisin er i stor grad begrunnet i overtroen om at haier ikke får kreft (noe som ikke stemmer), og at hai derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.

 src= Brugde, hann
licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO