Bregneplanter (latin: Monilophyta)[1] tilhører karsporeplantene og er betegnelsen på en "underdivisjon" under karplantene ’’(Tracheophyta)’’. Gruppen består av følgende klasser og selvstendige ordener:
Disse karplantene har en noe usikker plassering under karplantene, men man plasserer dem ofte sammen som «bregneplanter». De har store, ofte trekantede blader. Mange av bregnene har innrullede blader frem til de vokser fullt ut. De formerer seg ved hjelp av sporer som vanligvis blir til på undersiden av bladene.
I eldre systematikk utgjorde bregneplantene en gruppe med det vitenskapelige navnet «Filicatopsida» (eller «Filicatae»). Det har imidlertid vist seg at tre bregnegrupper, Psilotales, ormetungebregner og Marattiales, ikke er i nær slekt med resten av bregnene. Ormetungebregner (Ophioglossales) virker nærest beslektet med Psilotales, mens Marattiales virker nærest beslektet med sneller (Equisetales).
Bregneplanter i denne forstand er altså en parafyletisk gruppe, men om en også inkluderer snelleplantene (Equisetopsida) blir gruppen fullstendig. Resten av de egentlige bregnene, dvs. med unntak av Marattiaceae og ormetungebregner, er derimot en monofyletisk gruppe ofte kalt bregner (Polypodiopsida), eller egentlige bregner (Leptosporangiatae), og utgjør dessuten hovedvekten av alle bregneplanter.
For en oversikt over bregnenes taksonomi, se: Bregner
Moderne studier (Smith et Al, 2006) anerkjenner 4 klasser (Psilotopsida; Equisetopsida; Marattiopsida; Polypodiopsida), 11 ordener, og 37 familier av bregneplanter.
Bregneplantene er (med unntak av ormetungegruppen) kjennetegnet ved sporehus hvis vegg bare er ett cellelag tykk. Bregner vokser i alle klimasoner, men er representert med flest arter i tropene. I Norge forekommer det viltvoksende 42 arter egentlige bregner, 7 arter i ormetungefamilien og 8 arter sneller.
Inndelingen er delvis klarlagt ved hjelp av fylogenetiske analyser og er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte, følgende:
Bregneplanter: (Monilophytes)
Bregneplanter (latin: Monilophyta) tilhører karsporeplantene og er betegnelsen på en "underdivisjon" under karplantene ’’(Tracheophyta)’’. Gruppen består av følgende klasser og selvstendige ordener:
Klasse Marattiopsida Klasse Psilotopsida Orden Psilotales Orden Ormetunger (Ophioglossales) Klasse Snelleplanter (Equisetopsida) Klasse Bregner eller Egentlige bregner (Polypodiopsida)Disse karplantene har en noe usikker plassering under karplantene, men man plasserer dem ofte sammen som «bregneplanter». De har store, ofte trekantede blader. Mange av bregnene har innrullede blader frem til de vokser fullt ut. De formerer seg ved hjelp av sporer som vanligvis blir til på undersiden av bladene.
I eldre systematikk utgjorde bregneplantene en gruppe med det vitenskapelige navnet «Filicatopsida» (eller «Filicatae»). Det har imidlertid vist seg at tre bregnegrupper, Psilotales, ormetungebregner og Marattiales, ikke er i nær slekt med resten av bregnene. Ormetungebregner (Ophioglossales) virker nærest beslektet med Psilotales, mens Marattiales virker nærest beslektet med sneller (Equisetales).
Bregneplanter i denne forstand er altså en parafyletisk gruppe, men om en også inkluderer snelleplantene (Equisetopsida) blir gruppen fullstendig. Resten av de egentlige bregnene, dvs. med unntak av Marattiaceae og ormetungebregner, er derimot en monofyletisk gruppe ofte kalt bregner (Polypodiopsida), eller egentlige bregner (Leptosporangiatae), og utgjør dessuten hovedvekten av alle bregneplanter.
