Atlantersypress (Chamaecyparis thyoides) er en art av bartrær innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien (Cupressaceae). Lokalt kalles den «Atlantic White Cypress» eller «Atlantic Whitecedar». Hele treet er giftig. Den vokser opptil 460 moh. i det østlige USA langs kysten av Atlanterhavet, fra Maine i nord via Florida til delstaten Mississippi.
Arten blir 20-35 meter høy, men bare 15 meter i parker i Europa – og kjennes på en fjæraktige utstående grener og en langsgående trevlete, gråbrun og fibrøs bark. Den har flate, vifteaktige og grønne til blågrønne bladskudd, som er skjellaktige og 2-4 mm lange. Nålene er eggeformede og tilspisset og ligger inntil kvisten. Unge blader inntil 12 mnd gamle har nåleform.
Frøkonglene går fra purpurgrønt til brunt gjennom sesongen, de modner på 5-7 måneder. De er ca. 5-9 mm lange, og har 6-10 skjell med hver sin torn på. Hannblomsten er brun eller purpurbrun, inntil 3 X 2 mm stor.
Det er to varianter som av og til anses som distinkte arter: Chamaecyparis thyoides ssp. thyoides – «Atlantic White Cypress». Atlanterhavskysten fra Maine til Georgia. Blader og kongler skinnende blågrønne, blader flate, kongler 4-7 mm store. Chamaecyparis thyoides ssp. henryae – «Gulf White Cypress». Mexicogulfen, Florida, Mississippi. Blader og kongler alltid grønne, blader med midtribb, kongler 6-9 mm store. truet av utryddelse.
Atlantersypress vokser på våte steder nær kysten. Den danner som regel rene bestander, men av og til kan den finnes sammen med andre trær som sumpsypress, weymouthfuru og andre furuarter, Nyssa biflora, Magnolia virginiana, Persea borbonia, rødlønn, sumptre, gulbjørk, canadahemlokk og Gordonia lasianthus. I undervegetasjonen finnes konvallbusk, Vaccinium corymbosum, Lyonia lucida og andre busker.
Hele treet er giftig, men noen ganger spiser eldre individer av larven av løvskognonne bladverket. Arten har flere kultivarer, så sikker identifikasjon kan være krevende.
Atlantersypress (Chamaecyparis thyoides) er en art av bartrær innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien (Cupressaceae). Lokalt kalles den «Atlantic White Cypress» eller «Atlantic Whitecedar». Hele treet er giftig. Den vokser opptil 460 moh. i det østlige USA langs kysten av Atlanterhavet, fra Maine i nord via Florida til delstaten Mississippi.
Arten blir 20-35 meter høy, men bare 15 meter i parker i Europa – og kjennes på en fjæraktige utstående grener og en langsgående trevlete, gråbrun og fibrøs bark. Den har flate, vifteaktige og grønne til blågrønne bladskudd, som er skjellaktige og 2-4 mm lange. Nålene er eggeformede og tilspisset og ligger inntil kvisten. Unge blader inntil 12 mnd gamle har nåleform.
Frøkonglene går fra purpurgrønt til brunt gjennom sesongen, de modner på 5-7 måneder. De er ca. 5-9 mm lange, og har 6-10 skjell med hver sin torn på. Hannblomsten er brun eller purpurbrun, inntil 3 X 2 mm stor.
Det er to varianter som av og til anses som distinkte arter: Chamaecyparis thyoides ssp. thyoides – «Atlantic White Cypress». Atlanterhavskysten fra Maine til Georgia. Blader og kongler skinnende blågrønne, blader flate, kongler 4-7 mm store. Chamaecyparis thyoides ssp. henryae – «Gulf White Cypress». Mexicogulfen, Florida, Mississippi. Blader og kongler alltid grønne, blader med midtribb, kongler 6-9 mm store. truet av utryddelse.
Atlantersypress vokser på våte steder nær kysten. Den danner som regel rene bestander, men av og til kan den finnes sammen med andre trær som sumpsypress, weymouthfuru og andre furuarter, Nyssa biflora, Magnolia virginiana, Persea borbonia, rødlønn, sumptre, gulbjørk, canadahemlokk og Gordonia lasianthus. I undervegetasjonen finnes konvallbusk, Vaccinium corymbosum, Lyonia lucida og andre busker.
Hele treet er giftig, men noen ganger spiser eldre individer av larven av løvskognonne bladverket. Arten har flere kultivarer, så sikker identifikasjon kan være krevende.
