Nattøgler er en familie av øgler i Nord- og Mellom-Amerika. Utbredelsen er ikke sammenhengende, og de tre slektene finnes i hvert sitt adskilte område: Xantusia i de tørre strøkene i det vestlige Nord-Amerika, Lepidophyma i Mellom-Amerika, og Cricosaura på Cuba.
Disse øglene har ganske flat kropp og hode. Kroppslengden varier fra 3,9 cm (cubanattøgle) til 12,7 cm (gulflekket nattøgle). Øyelokkene er gjennomsiktige og sammenvokste, som hos slanger, og de fleste gekkoer. Ryggen er dekket av små skjell, men hodet og buken har store skjell. Alle nattøgler, unntatt cubanattøgle, føder levende unger. Føden består stort sett av insekter, men noen eter også en del planter.
Til tross for navnet, kan de være aktive både dag og natt, men de lever et skjult liv. En finner dem i forskjellige miljøer fra ørken til tropisk regnskog, men de er tilpasset et liv i små økologiske nisjer, såkalte mikrohabitater. Eksempler på slike habitater er fjellsprekker, huler og råtnende agaver. Nattøgler beveger seg sjelden langt, og et individ kan tilbringe hele livet under den samme trestokken. I motsetning til andre små øgler får de få unger, og det tar lang tid før de blir kjønnsmodne, men de lever til gjengjeld lenge.
Nattøgler kan minne om gekkoer, men den nyeste forskningen tyder på at firfisler, tejuer, skinker og belteøgler er de nærmeste slektningene. Også innenfor familien har slektskapsforholdene vært uklare. Utfra morfologiske trekk kan en tro at Xantusia er en basal gruppe, men genetiske data viser at cubanattøglen skilte lag med de andre artene allerede i sen kritt. Denne arten blir derfor plassert i en egen underfamilie Cricosaurinae, og de to andre slektene i underfamilien Xantusiinae. Den fossile slekten Paleoxantusia er kjent fra paleocen og eocen, og regnes til Xantusiinae.
Nattøgler er en familie av øgler i Nord- og Mellom-Amerika. Utbredelsen er ikke sammenhengende, og de tre slektene finnes i hvert sitt adskilte område: Xantusia i de tørre strøkene i det vestlige Nord-Amerika, Lepidophyma i Mellom-Amerika, og Cricosaura på Cuba.
Disse øglene har ganske flat kropp og hode. Kroppslengden varier fra 3,9 cm (cubanattøgle) til 12,7 cm (gulflekket nattøgle). Øyelokkene er gjennomsiktige og sammenvokste, som hos slanger, og de fleste gekkoer. Ryggen er dekket av små skjell, men hodet og buken har store skjell. Alle nattøgler, unntatt cubanattøgle, føder levende unger. Føden består stort sett av insekter, men noen eter også en del planter.
Til tross for navnet, kan de være aktive både dag og natt, men de lever et skjult liv. En finner dem i forskjellige miljøer fra ørken til tropisk regnskog, men de er tilpasset et liv i små økologiske nisjer, såkalte mikrohabitater. Eksempler på slike habitater er fjellsprekker, huler og råtnende agaver. Nattøgler beveger seg sjelden langt, og et individ kan tilbringe hele livet under den samme trestokken. I motsetning til andre små øgler får de få unger, og det tar lang tid før de blir kjønnsmodne, men de lever til gjengjeld lenge.
Nattøgler kan minne om gekkoer, men den nyeste forskningen tyder på at firfisler, tejuer, skinker og belteøgler er de nærmeste slektningene. Også innenfor familien har slektskapsforholdene vært uklare. Utfra morfologiske trekk kan en tro at Xantusia er en basal gruppe, men genetiske data viser at cubanattøglen skilte lag med de andre artene allerede i sen kritt. Denne arten blir derfor plassert i en egen underfamilie Cricosaurinae, og de to andre slektene i underfamilien Xantusiinae. Den fossile slekten Paleoxantusia er kjent fra paleocen og eocen, og regnes til Xantusiinae.
