Perlebregneslekten (latin: Onoclea) er familie av bregner innenfor Onocleaceaefamilien (Onocleaceae) som igjen inngår i den større, monofyletiske ordenen Polypodiales.[1] Av og til regnes slekten til stortelgfamilien (Dryopteridaceae).
Perlebregneslekten er sannsynligvis monotypisk med bare én art, nemlig Onoclea sensibilis. Den andre asiatiske mulige arten, Onoclea orientalis, er synonym med stutsevingarten Matteuccia orientalis, og det er derfor uvisst om perlebregnene er monotypiske eller ikke.
Planten vokser i skogsskygge og gjerne i fuktig gjord. I USA merket innvandrerne seg at den var svært sårbar for frost, og kalte den derfor «Sensible fern».
Den er flerårig, sommergrønn, og inntil 3 meter lang inklusive krypende røtter (riozomer) med deres spredte, opprette skudd. De inntil 90 cm høye sterile skuddene er blekt gulgrønne eller mellomgrønne og sterkt flikete, og vokser spredt opp fra en krypende rot. De fertile skuddene er rødbrune og svært små med tette bladfliker, samt sporehushoper (sori) som er festet i klaser som kan minne noe om drueklaser ellerr rakler.
Bregnen kan fremstå som en liten busk, med bladplater som kan minne litt om ferske, men spisse skudd av ask. Unge skudd er blekrøde.
Arten opptrer tidvis som en gjestende plante i Norden, men neppe i Norge. Den har utbredelse i Øst-Asia og det østlige Nord-Amerika, samt naturalisert i deler av Storbritannia og Irland.
Perlebregneslekten (latin: Onoclea) er familie av bregner innenfor Onocleaceaefamilien (Onocleaceae) som igjen inngår i den større, monofyletiske ordenen Polypodiales. Av og til regnes slekten til stortelgfamilien (Dryopteridaceae).
Perlebregneslekten er sannsynligvis monotypisk med bare én art, nemlig Onoclea sensibilis. Den andre asiatiske mulige arten, Onoclea orientalis, er synonym med stutsevingarten Matteuccia orientalis, og det er derfor uvisst om perlebregnene er monotypiske eller ikke.
Planten vokser i skogsskygge og gjerne i fuktig gjord. I USA merket innvandrerne seg at den var svært sårbar for frost, og kalte den derfor «Sensible fern».
Den er flerårig, sommergrønn, og inntil 3 meter lang inklusive krypende røtter (riozomer) med deres spredte, opprette skudd. De inntil 90 cm høye sterile skuddene er blekt gulgrønne eller mellomgrønne og sterkt flikete, og vokser spredt opp fra en krypende rot. De fertile skuddene er rødbrune og svært små med tette bladfliker, samt sporehushoper (sori) som er festet i klaser som kan minne noe om drueklaser ellerr rakler.
Bregnen kan fremstå som en liten busk, med bladplater som kan minne litt om ferske, men spisse skudd av ask. Unge skudd er blekrøde.
Arten opptrer tidvis som en gjestende plante i Norden, men neppe i Norge. Den har utbredelse i Øst-Asia og det østlige Nord-Amerika, samt naturalisert i deler av Storbritannia og Irland.
