Dvergsnyltevepser (Mymaridae) er en familiegruppe av vepsene. De hører til blant stilkvepsene og er en familiegruppene av årevingene. Alaptus minimus regnes som verdens minste insekt og er bare 0,2 mm lang.
Larvene lever som parasitter i eggene til andre leddyr.
Utseende
Kroppen er mellom 0,2 og 1,5 millimeter lange, brunlig, orange-brune eller mørkt og svart farget, uten metallskjær i fargen, som er vanlig hos mange av de andre chalcididene. De fleste har en påfallende spinkel kroppsbygning.
Vingene er klare eller svakt røykfarget og karakteristiske for gruppen chalcidider. Bare enkelte årer i helt i framkant av framvingen er synlig. Resten av vingen er uten et markert årenett. Bakvingene er smale og har hårfrynser langs hele bakkanten. Vingespennet er mellom 0,4 og 3 millimeter. Hos mange arter er forvingen redusert til en stav med lange hårfrynser som danner vingens bæreflate.
Fasettøynene er ofte store og kan dekke nesten hele hodet. Antennene er trådformet og har vanligvis omtrent 13 ledd, det ytterste leddet hos hunnene er gjerne større og spindelformet, og danner en klubbe.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den er vanligvis uten bein og er dråpeformet, uten et tydelig hode. Mange har korte hår på kroppen.
Levevis
Dvergsnyltevepser finnes på en rekke ulike lokaliteter. Flygetiden er hele sommeren.
De ulike artene i gruppen har ulike vertsdyr som de parasitterer. Hunnen legger ett og ett egg i eggene til andre leddyr, hvor larven utvikles. Artene synes ikke være spesielt verts-spesifikke, men angriper egg av verter fra flere ulike familier. Flest dvergsnyklteveps ser ut til å angripe sikader (Auchenorrhyncha), men det er også en del arter som utvikler seg på eggene til andre nebbmunner, støvlus og biller. De ser ut til å foretrekke egg som legges skjult.
Utbredelse
Dvergsnyltevepser finnes i hele verden. I Europa finnes 480 arter[1], men bare 32 er funnet i Norge. Mymaridae er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være noen flere arter.[2]
Fossile arter
På grunn av sin beskjedne kroppsstørrelse er dvergsnyltevepser velegnet til å bli bevart i rav, og det er funnet ganske mange fossile arter. Litt paradoksalt er denne familien som så lett blir oversett i den moderne faunaen blant de årevingefamiliene som har det beste fossilbelegget. Dvergsnylteveps i rav er kjent tilbake til 100 millioner år før nåtid, den er dermed også en av de eldste kjente vepsefamiliene.
Systematisk inndeling
![src=]()
Paracmotemnus sp., en art med reduserte vinger
Systematikken for gruppen Dvergsnyltevepser (Mymaridae) er ennå ikke avklart og endringer kan derfor skje. Per i dag finnes det ikke noen allment godtatt inndeling i underfamilier eller stammer.
Nålevende slekter
Treliste
-
Årevinger (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
- delgruppe stilkvepser (Apocrita)
- overfamilie Chalcidider (Chalcidoidea)
- familie Mymaridae
- slekten Acanthomymar Subba Rao, 1970
- slekten Acmopolynema Ogloblin,1946
- slekten Acmotemnus Noyes & Valentine, 1989
- slekten Agalmopolynema Ogloblin, 1960
- slekten Alaptus Ferrière, 1930 - 18 arter i Europa, i Norge:
- slekten Allanagrus Noyes & Valentine, 1989
- slekten Allarescon Noyes & Valentine, 1989
- slekten Anagroidea Girault, 1915
- slekten Anagrus Haliday, 1833 - 25 arter i Europa
- slekten Anaphes Haliday, 1833 - 184 arter i Europa, i Norge:
- slekten Anneckia Subba Rao, 1970
- slekten Apoxypteron Noyes & Valentine, 1989
- slekten Arescon Walker, 1846 - 3 arter i Europa
- slekten Australomymar Girault, 1929
- slekten Baburia Hedqvist, 2004
- slekten Bakkendorfia Mathot, 1966
- slekten Boccacciomymar Triapitysn & Berezovskiy, 2007
- slekten Borneomymar Huber, 2002
- slekten Boudiennyia Girault, 1937
- slekten Bruchomymar Ogloblin, 1939
- slekten Caenomymar Yoshimoto, 1990
- slekten Callodicopus Ogloblin, 1955
- slekten Camptoptera Förster,1856 - 32 arter i Europa, i Norge:
- slekten Camptopteroides Viggiani, 1974
- slekten Caraphractus Walker, 1846 - 2 arter i Europa
- slekten Ceratanaphes Noyes & Valentine, 1989
- slekten Chaetomymar Ogloblin,1946
- slekten Chrysoctonus Mathot,1966
- slekten Cleruchoides Lin & Huber, 2007
- slekten Cleruchus Enock,1909 - 11 arter i Europa
- slekten Cnecomymar Ogloblin, 1963
- slekten Cremnomymar Ogloblin, 1952
- slekten Cybomymar Noyes & Valentine, 1989
- slekten Dicopomorpha Ogloblin,1955
- slekten Dicopus Enock, 1909 - 3 arter i Europa
- slekten Dorya Noyes & Valentine, 1989
- slekten Entrichopteris Yoshimoto, 1990
- slekten Eofoersteria Mathot, 1966
- slekten Erdosiella Soyka, 1956
- slekten Erythmelus Enock, 1909 - 12 arter i Europa
- slekten Eubroncus Yoshimoto, Kozlov & Trjapitzin, 1972
- slekten Eucleruchus Ogloblin, 1940
- slekten Eustochomorpha Girault, 1915
- slekten Eustochus Haliday, 1833 - 2 arter i Europa
- slekten Formicomymar Yoshimoto, 1990
- slekten Gahanopsis Ogloblin,1946
- slekten Ganomymar De Santis,1972
- slekten Gonatocerus Nees, 1834 - 21 arter i Europa, i Norge:
- slekten Haplochaeta Noyes et Valentine, 1989
- slekten Himopolynema Taguchi, 1977
- slekten Idiocentrus Gahan, 1927
- slekten Ischiodasys Noyes & Valentine, 1989
- slekten Kalopolynema Ogloblin, 1960
- slekten Kikiki Huber & Beardsley, 2000
- slekten Kompsomymar Lin & Huber, 2007
- slekten Krokella Huber, 1993
- slekten Kubja Subba Rao, 1984
- slekten Litus Haliday,1833 - 2 arter i Europa
- slekten Macrocamptoptera Girault, 1910 - 2 arter i Europa
- slekten Malfattia Meunier, 1901
- slekten Mimalaptus Noyes & Valentine, 1989
- slekten Mymar Curtis,1829 - 4 arter i Europa
- slekten Mymarilla Westwood, 1879
- slekten Myrmecomymar Yoshimoto, 1990
- slekten Narayanella Subba Rao, 1976
- slekten Neolitus Ogloblin, 1935
- slekten Neomymar Crawford, 1913
- slekten Neostethynium Ogloblin, 1964
- slekten Neserythmelus Noyes & Valentine, 1989
- slekten Nesomymar Valentine, 1971
- slekten Nesopatasson Valentine, 1971
- slekten Notomymar Doutt & Yoshimoto, 1970
- slekten Omyomymar Schauff, 1983
- slekten Ooctonus Haliday, 1833 - 6 arter i Europa, i Norge:
- slekten Palaeoneura Waterhouse, 1915
- slekten Palaeopatasson Witsack, 1986
- slekten Paracmotemnus Noyes & Valentine, 1989
- slekten Paranaphoidea Girault, 1913
- slekten Parapolynema Fidalgo, 1982
- slekten Parastethynium Lin & Huber in Lin, Huber & La Salle, 2007
- slekten Platyfrons Yoshimoto, 1990
- slekten Platypolynema Ogloblin, 1960
- slekten Platystethynium Ogloblin, 1946
- slekten Polynema Haliday,1833 - 128 arter i Europa, i Norge:
- slekten Polynemoidea Girault, 1913
- slekten Polynemula Ogloblin, 1967
- slekten Prionaphes Hincks, 1961
- slekten Pseudanaphes Noyes & Valentine, 1989
- slekten Pseudocleruchus Donev & Huber, 2002
- slekten Ptilomymar Annecke & Doutt, 1961
- slekten Restisoma Yoshimoto, 1990
- slekten Richteria Girault, 1920
- slekten Schizophragma Ogloblin, 1949
- slekten Scleromymar Noyes & Valentine, 1989
- slekten Steganogaster Noyes & Valentine, 1989
- slekten Stephanocampta Mathot,1966
- slekten Stephanodes Enock,1909 - én art i Europa
- slekten Stethynium Enock, 1909 - én art i Europa
- slekten Tanyostethium Yoshimoto, 1990
- slekten Tetrapolynema Ogloblin, 1946
- slekten Tinkerbella Huber & Noyes, 2013
- slekten Zelanaphes Noyes & Valentine, 1989
Utdødde slekter
Disse slektene er bare kjent fra fossiler:
Ulike inndelinger
Mymaridae inndeles systematisk, på ulike måter.
-
Annecke & Doutt (1961)[3]
- underfamilie Alaptinae
- delgruppe (stamme) Alaptini
- delgruppe (stamme) Anagrini
- underfamilie Mymarinae
- delgruppe (stamme) Anaphini
- delgruppe (stamme) Mymarini
- delgruppe (stamme) Ooctonini
-
Yoshimoto (1975)[4]
- underfamilie Alaptinae
- underfamilie Lubroncinae
- underfamilie Mymaromminae
- underfamilie Mymarinae
Referanser
Litteratur
- Annecke, D.P.; Doutt, R.L. 1961. The genera of Mymaridae (Hymenoptera :. Chalcidoidea.). Ent. Mem. Dep. Agrie. Tech. Serv. Repub. S. Afr. 5. side 1-71.
-
Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4 side 200.
-
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
- Yoshimoto, C. M. 1975. Cretaceous chalcidoid fossils from Canadian amber. Can. Entomol. 107. side 499-528.
- Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
Eksterne lenker
