Frangipani (Plumeria) er ei planteslekt i gravmyrtfamilien.
Artene er løvfellende busker og trær med mye melkesaft. Greinene er tykke og sukkulente, men skjøre, med tynn, grå bark. De læraktige, spredte bladene har en lang stilk og sitter samlet nær enden av greinene. Blomstene sitter i endestilte kvaster. De dufter og kan være hvite, gule, rosa, røde eller tofargede. Kronflikene overlapper til venstre. Duften er sterkest etter mørkets frembrudd, og pollineringen utføres av svermere. Den befruktede blomsten utvikler seg til to belgkapsler med mange frø, som har membranaktige vinger.
Plumeria hører hjemme i Neotropis der slekta vokser fra sørlige Mexico og Karibia sørover til Brasil. Cuba har hele 10 endemiske arter. Disse plantene dyrkes i hager og parker i alle varme strøk. De er ofte naturalisert i Sør- og Sørøst-Asia og på stillehavsøyene.
Frangipani (Plumeria) er ei planteslekt i gravmyrtfamilien.
Artene er løvfellende busker og trær med mye melkesaft. Greinene er tykke og sukkulente, men skjøre, med tynn, grå bark. De læraktige, spredte bladene har en lang stilk og sitter samlet nær enden av greinene. Blomstene sitter i endestilte kvaster. De dufter og kan være hvite, gule, rosa, røde eller tofargede. Kronflikene overlapper til venstre. Duften er sterkest etter mørkets frembrudd, og pollineringen utføres av svermere. Den befruktede blomsten utvikler seg til to belgkapsler med mange frø, som har membranaktige vinger.
Plumeria hører hjemme i Neotropis der slekta vokser fra sørlige Mexico og Karibia sørover til Brasil. Cuba har hele 10 endemiske arter. Disse plantene dyrkes i hager og parker i alle varme strøk. De er ofte naturalisert i Sør- og Sørøst-Asia og på stillehavsøyene.