Sappantre (Caesalpinia sappan) er et lite tre i erteblomstfamilien.
Det blir 4–8 m høyt, mer sjeldent 10 m. Stammediameteren kan bli 14 cm. Barken er gråbrun med mange torner. Unge kvister er hårete. Bladene er dobbeltfinnete, 20–45 cm lange og 10–20 cm brede. De består av 8–16 par finner, hver med 10–20 par småblad. Småbladene er sittende, 1–2 cm lange og 5–7 mm brede. De gule, duftende blomstene sitter i endestilte topper. Frukten er en rødbrun belg som er 7–10 cm lang, 3–4 cm bred og inneholder 2–3, av og til opptil 5, frø.
Den opprinnelige utbredelsen til sappantre er ikke nøyaktig kjent, men det hører hjemme i tropisk Asia. Arten blir også dyrket i Afrika og Amerika. Trevirket kalles rødtre eller brasiltre. Yteveden er hvit, men kjerneveden er gul eller oransje og blir mørkerød etter hogst. Virket brukes til intarsia, skap, fiolinbuer og spaserstokker. Kjerneveden brukes også til å fremstille det røde fargestoffet brazilin. Et utkok av veden brukes til medisinske formål.
Stamme
Bladverk
Blomster
Belger
Ved
Sappantre (Caesalpinia sappan) er et lite tre i erteblomstfamilien.
Det blir 4–8 m høyt, mer sjeldent 10 m. Stammediameteren kan bli 14 cm. Barken er gråbrun med mange torner. Unge kvister er hårete. Bladene er dobbeltfinnete, 20–45 cm lange og 10–20 cm brede. De består av 8–16 par finner, hver med 10–20 par småblad. Småbladene er sittende, 1–2 cm lange og 5–7 mm brede. De gule, duftende blomstene sitter i endestilte topper. Frukten er en rødbrun belg som er 7–10 cm lang, 3–4 cm bred og inneholder 2–3, av og til opptil 5, frø.
Den opprinnelige utbredelsen til sappantre er ikke nøyaktig kjent, men det hører hjemme i tropisk Asia. Arten blir også dyrket i Afrika og Amerika. Trevirket kalles rødtre eller brasiltre. Yteveden er hvit, men kjerneveden er gul eller oransje og blir mørkerød etter hogst. Virket brukes til intarsia, skap, fiolinbuer og spaserstokker. Kjerneveden brukes også til å fremstille det røde fargestoffet brazilin. Et utkok av veden brukes til medisinske formål.
_W_IMG_3193.jpg)
.jpg)
