dcsimg

Røyrsoppar ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Røyrsoppar er ein familie av hattsoppar. Dei er kjenneteikna av eit svampete lag av fine, loddrette røyr på undersida av hatten. Fleire matsoppar er røyrsopp, til dømes steinsopp, smørsopp, lerkesopp og svartbrun røyrsopp (Boletus badius).

Nokre av soppane er svakt giftige, til dømes eldrøyrsopp og beisk røyrsopp (B. calopus).

Kjelder

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Røyrsoppar: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Røyrsoppar er ein familie av hattsoppar. Dei er kjenneteikna av eit svampete lag av fine, loddrette røyr på undersida av hatten. Fleire matsoppar er røyrsopp, til dømes steinsopp, smørsopp, lerkesopp og svartbrun røyrsopp (Boletus badius).

Nokre av soppane er svakt giftige, til dømes eldrøyrsopp og beisk røyrsopp (B. calopus).

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Rørsoppfamilien ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Rørsoppfamilien (Boletaceae) er en familie i ordenen Boletales (rørsopper). Wu et al. (2014) hevdet at familien besto av sju store klader med i alt 59 slektslinjer, hvorav 22 var nye.[1] Seks av av de sju kladene er siden identifisert som underfamilier. Siden er det imidlertid også oppdaget flere nye slekter. Akkurat hvor mange arter som finnes er fortsatt uklart, men det er trolig flere enn 1 000. Artene er ikke giftige for voksne mennesker og mange arter er ypperlig egnet som matsopp og regnes som delikatesser, men mange regnes også som uspiselige, fordi smaken kan svære svært bitter og ikke tiltaler oss mennesker.

Taksonomi

Wu et al. (2014) avdekket sju store klader, hvorav fire nye (Austroboletoideae, Chalciporoideae, Leccinoideae, og Zangioideae). Disse og to til (Boletoideae og Xerocomoideae) er inkludert i oversikten av delgruppene.[1] Den sjuende er mer komplisert og uavklart, men kalles gjerne Porcini og inngår typisk som et sensu stricto tribus i slekten Boletus,[2] som også er den mest tallrike.[3] Porcini gjør imidlertid Boletus til ei polyfyletisk gruppe, så man må påregne endringer.

Biologi

Artene i rørsoppfamilien kjennetegnes ved å ha et svampet lag bestående av fine, loddrette rør på undersiden av hatten. De regnes som relativt trygge å spise for voksne mennesker, selv om mange ikke regnes som spisbare av smaksmessige årsaker. Gallerørsopp (Tylopilus felleus) er et eksempel på en sånn art. Mange regnes imidlertid som delikatesser og tilhører de mest ettertraktede matsoppene i verden. Den ettertraktede steinsoppen (Boletus edulis) er en av disse.

Inndeling

Den alfabetiske inndelingen av slektene i rørsoppfamilien omhandler 70 slekter og trolig over 1 025 arter. Inndelingen bygger i hovedsak på Wu et al. (2014).[1]

Slekt Autoritet År Ant. arter Distribusjon Afroboletus Pegler & T.W.K.Young 1981 7 tropisk Afrika Alessioporus[4] Gelardi, Vizzini & Simonini 2014 1 Sør-Europa Aureoboletus Pouzar 1957 17[5] vidtspredd Australopilus[6] Halling & Fechner 2012 1 Australia Austroboletus Wolfe 1980 30 ~30 Amerika; Australasia Baorangia[7] G. Wu & Zhu L. Yang 2015 2 >2 Øst-Asia, Nord-Amerika Boletellus Murrill 1909 50 ~50 vidtspredd Boletochaete Singer 1944 3 Afrika; Sørøst-Asia Boletus Fr. 1821 300 ~300[3] vidtspredd Borofutus[8] Hosen & Zhu L.Yang 2012 1 Bangladesh Bothia Halling, T.J.Baroni, & Binder 2007 1 Nord-Amerika Buchwaldoboletus Pilát 1962 3 Europa; Australia Butyriboletus[9] D.Arora & J.L.Frank 2014 18 vidtspredd Caloboletus[10] Vizzini 2014 13 vidtspredd Chalciporus Bataille 1908 25 vidtspredd Chamonixia Rolland 1899 8 vidtspredd Corneroboletus[11] N.K.Zeng & Zhu L.Yang 2012 1 Singapore; Malaysia; tropisk Kina Crocinoboletus[12] N.K. Zeng, Zhu L. Yang & G. Wu 2015 2 Øst-Asia og Sør-Asia Cyanoboletus[13] Gelardi, Vizzini & Simonini 2014 3 vidtspredd Durianella[14] A.W.Wilson & Manfr.Binder 2008 1 Malaysia og Borneo Exsudoporus[15] Vizzini, Simonini & Gelardi 2014 3 Nord-Amerika og Europa Fistulinella Henn. 1901 15 pantropisk Gastroboletus Lohwag 1962 13 vidtspredd Gastroleccinum Thiers 1989 1 Nord-Amerika Harrya[6] Halling, Nuhn & Osmundson 2012 2 Asia; Nord-Amerika; Mellom-Amerika Heimioporus E.Horak 2004 15 ~15 vidtspredd Heliogaster[16] (Kobayasi) Orihara & Iwase 2010 1 Japan Hemileccinum[17] Šutara 2008 3[5] Europa og Nord-Amerika[5] Imleria[18] Vizzini 2014 4[19] Eurasia og Nord-Amerika[19] Imperator Assyov et al. 2015 3 Europa og Vest-Asia Hortiboletus[20] Simonini, Vizzini & Gelardi 2015 4 Europa og Nord-Amerika Lanmaoa[7] G. Wu, Zhu L. Yang, Halling 2015 >5 Øst-Asia, Nord-Amerika Leccinellum Bresinsky & Manfr. Binder 2003 10 vidtspredd Leccinum Gray 1821 135 135 vidtspredd Mucilopilus[1] Wolfe 1979 4[21] Nord-Amerika og New Zealand[21] Mycoamaranthus Castellano, Trappe & Malajczuk 1992 3 Australasia; Afrika, Sørøst-Asia Neoboletus Gelardi et al. 2014 9 Eurasia Nigroboletus[22] Gelardi, Vizzini, E. Horak, T.H. Li & Ming Zhang 2015 1 Kina Octaviania Vittad. 1831 15 vidtspredd Parvixerocomus[7] G. Wu & Zhu L. Yang, 2015 2 Øst-Asia Paxillogaster E.Horak 1966 1 Sør-Amerika Phylloboletellus Singer 1952 1 Mellom-Amerika og Sør-Amerika Phyllobolites Singer 1942 1 Sør-Amerika Phylloporus Quel. 1888 50 ~50 kosmopolitisk Pseudoaustroboletus[23] Yan C. Li & Zhu L. Yang 2014 1 Øst-Asia og Sør-Asia Pseudoboletus Šutara 1991 2 temperert nordlige sone Pulchroboletus[4] Vizzini, Simonini & Gelardi 2014 1 Sør-Europa Pulveroboletus Murrill 1909 25 kosmopolitisk Retiboletus Manfr. Binder & Bresinksy 2002 5 temperert nordlig sone Rheubarbariboletus[20] Vizzini, Simonini & Gelardi 2015 2 Europa Rhodactina Pegler & T.W.K.Young 1989 2 India, Thailand Rossbeevera[24] T.Lebel & Orihara 2011 9 Asia, Australia Royoungia Castellano, Trappe & Malajczuk 1992 1 Australia Rubroboletus[25] Kuan Zhao & Zhu L.Yang 2014 8 vidtspredd Rugiboletus[7] G. Wu & Zhu L. Yang 2015 2 Øst-Asia Setogyroporus Heinem. & Rammeloo 1999 1 tropisk Afrika Singeromyces M.M.Moser 1966 1 Argentina Sinoboletus M.Zang 1992 10 Kina Solioccasus[26] Trappe, Osmundson, Manfr.Binder, Castellano & Halling 2013 1 Australasia Spongiforma[27] Desjardin, Manf. Binder, Roekring & Flegel 2009 2 Thailand; Malaysia Strobilomyces Berk. 1851 20 ~20 kosmopolitisk Sutorius[28] Halling, Nuhn & Fechner 2012 3 Nord-Amerika, Costa Rica, Afrika, Sørøst-Asia og Australia Tubosaeta E.Horak 1967 5 Afrika; Asia Tylopilus P. Karst 1881 111 111 vidtspredd Veloporphyrellus L.D.Gómez & Singer 1984 1 Mellom-Amerika Wakefieldia Corner & Hawker 1952 2 Asia; Europa Xanthoconium Singer 1944 7 kosmpolitisk Xerocomellus[17] Šutara 2008 9 Nord- og Sør-Amerika, Europa Xerocomus[17] Quel 1887 >20 vidtspredd Zangia[29] Yan C.Li & Zhu L.Yang 2011 6 Kina

Referanser

  1. ^ a b c d «Molecular phylogenetic analyses redefine seven major clades and reveal 22 new generic clades in the fungal family Boletaceae». Fungal Diversity. 69 (1): 93–115. 2014. doi:10.1007/s13225-014-0283-8.
  2. ^ «Molecular phylogenetics of porcini mushrooms (Boletus section Boletus)». Molecular Phylogenetics and Evolution. 57 (3): 1276–92. 2010. PMID 20970511. doi:10.1016/j.ympev.2010.10.004.
  3. ^ a b Dictionary of the Fungi (10th utg.). Wallingford, UK: CAB International. 2008. s. 97. ISBN 978-0-85199-826-8.
  4. ^ a b «Alessioporus and Pulchroboletus (Boletaceae, Boletineae), two novel genera for Xerocomus ichnusanus and X. roseoalbidus from the European Mediterranean basin: Molecular and morphological evidence». Mycologia. 106: 1168–1187. 2014. PMID 24895429. doi:10.3852/14-042.
  5. ^ a b c «Evolutionary relationships of Heimioporus and Boletellus (Boletales), with an emphasis on Australian taxa including new species and new combinations in Aureoboletus, Hemileccinum and Xerocomus». Australian Systematic Botany. 28 (1): 1–22. 2015.
  6. ^ a b «Affinities of the Boletus chromapes group to Royoungia and the description of two new genera, Harrya and Australopilus». Australian Systematic Botany. 25: 418–31. 2012. doi:10.1071/SB12028.
  7. ^ a b c d «Four new genera of the fungal family Boletaceae». Fungal Diversity. 2015. doi:10.1007/s13225-015-0322-0.
  8. ^ «Borofutus, a new genus of Boletaceae from tropical Asia: phylogeny, morphology and taxonomy». Fungal Diversity. 58: 215–226. 2013. doi:10.1007/s13225-012-0211-8.
  9. ^ «Clarifying the butter Boletes: a new genus, Butyriboletus, is established to accommodate Boletus sect. Appendiculati, and six new species are described». Mycologia. 106 (3): 464–80. 2014. PMID 24871600. doi:10.3852/13-052.
  10. ^ Vizzini A. (10. juni 2014). «Nomenclatural novelties» (PDF). Index Fungorum (146): 1–2. ISSN 2049-2375.
  11. ^ «Corneroboletus, a new genus to accommodate the southeastern Asian Boletus indecorus». Mycologia. 104 (6): 1420–32. 2012. PMID 22684293. doi:10.3852/11-326.
  12. ^ «Crocinoboletus, a new genus of Boletaceae (Boletales) with unusual boletocrocin polyene pigments». Phytotaxa. 175 (3): 133–140. 2014. doi:10.11646/phytotaxa.175.3.2.
  13. ^ Vizzini A. (7. juni 2014). «Nomenclatural novelties» (PDF). Index Fungorum (176): 1. ISSN 2049-2375.
  14. ^ «Durianella, a new gasteroid genus of boletes from Malaysia» (PDF). Mycologia. 100 (6): 956–61. 2008. PMID 19202849. doi:10.3852/08-062. Besøkt 3. juni 2010.
  15. ^ Vizzini A. (22. august 2014). «Nomenclatural novelties» (PDF). Index Fungorum (183): 1. ISSN 2049-2375.
  16. ^ «Taxonomic reconsideration of a sequestrate fungus, Octaviania columellifera, with the proposal of a new genus, Heliogaster, and its phylogenetic relationships in the Boletales». Mycologia. 102 (1): 108–21. 2010. PMID 20120234. doi:10.3852/08-168.
  17. ^ a b c Šutara J. (2008). «Xerocomus s. l. in the light of the present state of knowledge» (PDF). Czech Mycology. 60 (1): 29–62.
  18. ^ Vizzini A. (12. juni 2014). «Nomenclatural novelties» (PDF). Index Fungorum (147): 1. ISSN 2049-2375.
  19. ^ a b «The genus Imleria (Boletaceae) in East Asia». Phytotaxa. 191 (1): 81–98. 2014. doi:10.11646/phytotaxa.191.1.5.
  20. ^ a b Vizzini A (26. mai 2015). «Nomenclatural novelties». Index Fungorum (244): 1. ISSN 2049-2375.
  21. ^ a b Wolfe CB. (1979). «Mucilopilus, a new genus of the Boletaceae, with emphasis on North American taxa». Mycotaxon. 10 (1): 116–32. Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 28. juni 2017.
  22. ^ «Circumscription and taxonomic arrangement of Nigroboletus roseonigrescens gen. et sp. nov., a new member of Boletaceae from tropical south–eastern China». PLOS ONE. 10: e0134295. 2015. PMC 4532479Åpent tilgjengelig. PMID 26263180. doi:10.1371/journal.pone.0134295.
  23. ^ «A new genus Pseudoaustroboletus (Boletaceae, Boletales) from Asia as inferred from molecular and morphological data». Mycological Progress. 13. 2014. doi:10.1007/s11557-014-1011-1. 1011.
  24. ^ «Erratum to: The sequestrate genus Rossbeevera T.Lebel & Orihara gen. nov. (Boletaceae) from Australasia and Japan: new species and new combinations». Fungal Diversity. 52: 1–73. 2012. doi:10.1007/s13225-011-0118-9.
  25. ^ «A new genus, Rubroboletus, to accommodate Boletus sinicus and its allies». Phytotaxa. 188 (2): 61–77. 2014. doi:10.11646/phytotaxa.188.2.1.
  26. ^ «Australasian sequestrate fungi 18: Solioccasus polychromus gen. & sp nov., a richly colored, tropical to subtropical, hypogeous fungus». Mycologia. 105 (4): 888–95. 2013. PMID 23709482. doi:10.3852/12-046.
  27. ^ «Spongiforma, a new genus of gasteroid boletes from Thailand». Fungal Diversity. 37: 1–8. 2009.
  28. ^ «Sutorius: a new genus for Boletus eximius». Mycologia. 104: 951–61. 11. april 2012. PMID 22495445. doi:10.3852/11-376.
  29. ^ «Zangia, a new genus of Boletaceae supported by molecular and morphological evidence». Fungal Diversity. 49: 125–43. 2011. doi:10.1007/s13225-011-0096-y.

Eksterne lenker


license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Rørsoppfamilien: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Rørsoppfamilien (Boletaceae) er en familie i ordenen Boletales (rørsopper). Wu et al. (2014) hevdet at familien besto av sju store klader med i alt 59 slektslinjer, hvorav 22 var nye. Seks av av de sju kladene er siden identifisert som underfamilier. Siden er det imidlertid også oppdaget flere nye slekter. Akkurat hvor mange arter som finnes er fortsatt uklart, men det er trolig flere enn 1 000. Artene er ikke giftige for voksne mennesker og mange arter er ypperlig egnet som matsopp og regnes som delikatesser, men mange regnes også som uspiselige, fordi smaken kan svære svært bitter og ikke tiltaler oss mennesker.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO