Els èsnids (Aeshnidae) són una família d'insectes de l'ordre dels odonats. Tenen l'abdomen llarg i prim, essent aquests de colors lluents i virolats. També presenten quatre ales llargues i estretes, diferents entre si (d'aquí l'apel·latiu "anisòpters"), alhora que tenen uns ulls molt grossos. Volen prop de l'aigua i les seves larves són aquàtiques. La bellesa d'aquests insectes és gairebé efímera en el seu estat adult, atès que llur vida oscil·la entre unes poques setmanes i fins a dos o tres mesos.
Els èsnids (Aeshnidae) són una família d'insectes de l'ordre dels odonats. Tenen l'abdomen llarg i prim, essent aquests de colors lluents i virolats. També presenten quatre ales llargues i estretes, diferents entre si (d'aquí l'apel·latiu "anisòpters"), alhora que tenen uns ulls molt grossos. Volen prop de l'aigua i les seves larves són aquàtiques. La bellesa d'aquests insectes és gairebé efímera en el seu estat adult, atès que llur vida oscil·la entre unes poques setmanes i fins a dos o tres mesos.
Teulu o bryfaid yw Aeshnidae, sy'n cynnwys nifer o wahanol fathau o weision neidr, a'r mathau mwyaf ohonynt yng ngogledd America a thrwy Ewrop. Yn y teulu hwn hefyd y ceir y gweision neidr (a'r mursennod) cyflymaf ar wyneb y ddaear.
Mae'r ddau genera Aeshna ac Anax i'w canfod ledled y ddaear, bron. Y mwyaf o'r cwbwl yw'r Anax tristis Affricanaidd, sydd a lled adenydd o 125 mm.
Mae'r gweision neidr hyn yn paru wrth hedfan. Yn y dŵr mae'r fenyw yn dodwy ei hwyau, neu'n eithaf agos at ddŵr. Mae'r oedolion ifanc yn deneuach na'r rhelyw o weision o deuluoedd eraill, gyda is-wefus hirach na'r cyffredin. Oddi fewn i'r dŵr mae nhw'n byw ac yn bod, yn tyfu ac yn bwyta pryfaid eraill ac ambell bysgodyn bychan iawn.
Treulia'r oedolyn y rhan fwyaf o amser yn yr awyr gyda'u pedair asgell cryf - a hynny'n ddiflino ac amser hir. Gallant hedfan ymlaen ac yn ôl, neu hofran fel hofrenydd yn yr un lle. Mae'r adenydd yn ymestyn yn llorweddol ar bob achlysur.
Silsby, Jill. 2001. Dragonflies of the World. Smithsonian Institution Press, Washington D.C.
Teulu o bryfaid yw Aeshnidae, sy'n cynnwys nifer o wahanol fathau o weision neidr, a'r mathau mwyaf ohonynt yng ngogledd America a thrwy Ewrop. Yn y teulu hwn hefyd y ceir y gweision neidr (a'r mursennod) cyflymaf ar wyneb y ddaear.
Die Edellibellen (Aeshnidae) sind eine Familie der Großlibellen (Anisoptera) innerhalb der Libellen (Odonata). In Deutschland leben 14 Arten dieser Gruppe, die zu den größten und auffälligsten der heimischen Libellen zählen.
Edellibellen sind gewöhnlich große bis sehr große Libellen. Am Kopf stoßen die Komplexaugen auf einer längeren Strecke direkt aneinander. Charakteristisch sind verschiedene Merkmale des Flügelgeäders: Das Flügeldreieck ist in allen vier Flügeln ähnlich groß, mit gleicher Orientierung. Das Discoidalfeld besteht aus drei Zell- oder Maschenreihen. Der vordere Ast der Medianader ist zur Flügelspitze hin mit dem hinteren (fünften) Radialast verschmolzen. Beim Männchen ist die Basis des Hinterflügels in der Regel eckig begrenzt. An der Basis des Hinterleibs sind normalerweise bei den Männchen gezähnte, seitliche Fortsätze erkennbar, die Aurikel genannt werden (Ausnahme: Anax). Bei den Weibchen ist der Legebohrer (Ovipositor) gut ausgebildet. Die Larven sind normalerweise langgestreckt, ihre Fangmaske ist flach und unbeborstet.[1][2]
Die heimischen Edellibellen, beispielsweise die in Mitteleuropa recht häufige Große Königslibelle (Anax imperator), erreichen Spannweiten von bis zu 11 Zentimetern. Der Körper der Tiere ist meist auffällig gezeichnet und kann die unterschiedlichsten Farbkombinationen aufweisen.
Die Edellibellen sind sehr geschickte Fluginsekten. Die meisten Arten dieser Familie sind recht ausdauernde Flieger und stellen teils stark differierende Ansprüche an ihren Lebensraum. Einige auf spezielle Lebensräume angewiesenen Arten, wie etwa die Hochmoor-Mosaikjungfer (Aeshna subarctica) (Moorgebiete mit Torfmoosen (Sphagnum)) oder die Grüne Mosaikjungfer (Aeshna viridis), die in Mitteleuropa Gewässer mit dichten Beständen der Krebsschere (Stratiotes aloides) benötigt, sind vom Aussterben bedroht. Andere, relativ anspruchslose Arten wie die Große Königslibelle, die Blaugrüne Mosaikjungfer (Aeshna cyanea) oder die Herbst-Mosaikjungfer sind dagegen an sehr vielen unterschiedlichen Gewässern zu finden und dementsprechend in ihren Beständen nicht gefährdet.
Bei den meisten Arten der Edellibellen bilden die Männchen Reviere an den Entwicklungsgewässern aus, die sie gegen Eindringlinge verteidigen. Die Paarung beginnt in der Regel in der Luft, die eigentliche Kopulation findet vorwiegend hoch oben in den Bäumen sitzend statt. Es kommt vor, dass sich die Weibchen mehrfach hintereinander mit verschiedenen Partnern verpaaren. 1979 brachten die von Waage geführten Studien revolutionäre Erkenntnisse: Das Kopulationsorgan der Männchen dient nicht allein der Befruchtung, auch ist das Männchen in der Lage, Spermien seines Vorgängers aus der Samentasche des Weibchens zu entfernen. Bereits gebildete Tandems aus kopulierenden Geschlechtspartnern werden häufig von anderen Männchen angegriffen, wobei der Gewinner das Weibchen übernimmt.
Die Eiablage der Edellibellen erfolgt durch Einstechen der Eier in lebendes oder totes Pflanzenmaterial, meistens in Abwesenheit des Männchens. Ausnahmen bilden dabei die Kleine Königslibelle (Anax parthenope) und die Schabracken-Königslibelle (Anax ephippiger), welche die Eier in der sogenannten Tandemstellung in Begleitung der Männchen ablegen.
Die Aeshnidae (sensu lato) sind eine morphologisch gut abgrenzbare Familie mit relativ basaler Stellung innerhalb der Großlibellen. Sie werden meist in die beiden Unterfamilien Aeshninae und Brachytroninae gegliedert,[2] die einige Bearbeiter auch als eigenständige Familien auffassen. Andere spalten von diesen noch eine Familie Telephlebiidae ab.[3] Wenige Systematiker erheben weitere Triben zu Familien, die vorgeschlagenen Familien (Allopetaliidae Cockerell, 1913, Gynacanthidae Cockerell, 1913, Gomphaeschnidae Tillyard & Fraser, 1940, Caliaeschnidae Bechly, 1996) haben aber wenig Akzeptanz gefunden.
Die Aeshnidae (im weiteren Sinne) und ihre Schwestergruppe, die südhemisphärische Familie Austropetaliidae, bilden zusammen die Überfamilie Aeshnoidea.[2][4] Diese Position ist durch morphologische[5] und molekulare[6] Studien recht gut abgesichert. In früheren Untersuchungen unsicher war das Verhältnis zur Familie Petaluridae. Diese wird aber in neueren Systematiken nicht mehr in die Aeshnoidea mit einbezogen. Ob die Petaluridae die Schwestergruppe der Aeshnoidea sind, ist unklar, verschiedene Studien ergaben einander widersprechende Resultate.
Die älteste Aeshnide, die nach einem isolierten, in burmesischem Bernstein eingeschlossenen Flügel beschriebene Cretaeshna lini stammt aus der Kreidezeit.[7]
Die Edellibellen (Aeshnidae) sind eine Familie der Großlibellen (Anisoptera) innerhalb der Libellen (Odonata). In Deutschland leben 14 Arten dieser Gruppe, die zu den größten und auffälligsten der heimischen Libellen zählen.
De Glasemakers (Aeshnidae) sünd en Familie mank de Echten Goldpeer. Se höört to de groten Goldpeer un sünd 60 bit 85 mm lang. Dat Achterlief is dunkel mit en heller Mosaikteknung dor binnen. Dat gifft avers ok wecke, de sünd hell mit en dunkeln Striepen up'n Rugg, so, as de Geslechter Anax un Hemianax. De wetenschoppliche Naam warrt woll ok fökener verkehrt as Aeschnidae schreven.
De Glasemakers könnt ut'neen holen weern vun de noch gröttern Borngoldpeer (Cordulegastridae), vunwegen dat de Ogen noch mehr an'nanner rögen doot.
De Naam Glasemaker (up Nedderlannsch glazenmaker) kümmt ut ole Tieden. Wenn Glasmakers fröher Finsterruten repareern mössen, denn hefft se dat Glas in en Rahmen vun Latten up'n Rugg dragen. Dat seeg denn so ut, as Flunken.
In de Nedderlannen, in Belgien un Düütschland kaamt düsse Familien un Geslechter vör:
Familie Glasemakers (Aeshnidae)
Süüdlich Glasemaker (Aeshna affinis)
Blau Glasemaker (Aeshna cyanea)
Bruun Glasemaker Aeshna grandis]]
Fehnglasemaker Aeshna juncea]]
Peerdsteker (Aeshna mixta)
Groot Kaisergoldpeerd (Anax imperator)
Süüdlich Kaisergoldpeerd (Anax parthenope)
De Glasemakers (Aeshnidae) sünd en Familie mank de Echten Goldpeer. Se höört to de groten Goldpeer un sünd 60 bit 85 mm lang. Dat Achterlief is dunkel mit en heller Mosaikteknung dor binnen. Dat gifft avers ok wecke, de sünd hell mit en dunkeln Striepen up'n Rugg, so, as de Geslechter Anax un Hemianax. De wetenschoppliche Naam warrt woll ok fökener verkehrt as Aeschnidae schreven.
De Glasemakers könnt ut'neen holen weern vun de noch gröttern Borngoldpeer (Cordulegastridae), vunwegen dat de Ogen noch mehr an'nanner rögen doot.
The Aeshnidae, also called aeshnids, hawkers, or darners, is a family of dragonflies. The family includes the largest dragonflies found in North America and Europe and among the largest dragonflies on the planet.
Common worldwide or nearly worldwide genera are Aeshna and Anax. The African Anax tristis has a wingspan over 125 mm, making it one of the world's largest known dragonflies.
There are 41 North American species in 11 genera in this family. Most European species belong to Aeshna. Their American name "darner" stems from the female abdomens looking like a sewing needle, as they cut into plant stem when they lay their eggs through the ovipositor.
The dragonflies mate in flight. The eggs are deposited in water or close by. The larvae (nymphs or naiads) are generally slender compared to those of other families, with a long and flat extensible lower lip (labium). The larvae are aquatic predators, feeding on other insects and even small fish.
The adults spend large amounts of time in the air and seem to fly tirelessly with their four large and powerful wings. They can fly forwards or backwards or hover like a helicopter. The wings are always extended horizontally.
Their abdomens are long and thin. Most are colored blue and or green, with black and occasionally yellow. Their large, hemispherical, compound eyes touch in the midline and nearly cover their heads. They have an extremely good sight, and are voracious insect predators, using their sharp, biting mouthparts. They are, therefore, very beneficial.
All are extremely hard to catch because of their flying abilities and keen sight.
A proposal has been made to split this family into Aeshnidae and Telephlebiidae.[2]
The name may have resulted from a printer's error in spelling the Greek Aechma, "a spear".[3] The spelling Aeschnidae has been intermittently used over a period of time, but is now abandoned for the original name Aeshnidae. However, derived genus names (such as Rhionaeschna) retain the 'sch' spelling, as this is how they were first cited.
The Aeshnidae, also called aeshnids, hawkers, or darners, is a family of dragonflies. The family includes the largest dragonflies found in North America and Europe and among the largest dragonflies on the planet.
Los ésnidos (Aeshnidae) son una familia odonatos anisópteros.
Incluye las libélulas más grandes de Europa y Norteamérica, que a su vez están entre las más grandes y más veloces del mundo, en especial los miembros de los géneros Aeshna y Anax; la especie africana Anax tristis tiene una envergadura de más de 125 mm, y es una de las libélulas más grandes del mundo. Hay 41 especies norteamericanas en 11 géneros incluidos en esta familia.
La mayoría de las especies europeas pertenecen a la familia Aeshnidae. Se han realizado propuestas para separar la familia en Aeshnidae y Telephlebiidae (Hawking & Theischinger, 1999).[cita requerida]
Los adultos tienen cuatro grandes y delicadas pero potentes alas que les permiten volar durante mucho tiempo sin agotarse. Sus alas están siempre extendidas horizontalmente, y les permiten volar en cualquier dirección. Su abdomen es largo y delgado, en la mayoría de los casos de color verde o azul, con manchas ocasionalmente amarillas o negras. Tienen ojos compuestos hemisféricos de gran tamaño, que les permiten una excelente visión. Son voraces predadores que usan las partes afiladas de su boca para cazar y alimentarse.
Las libélulas se aparean durante el vuelo, y depositan los huevos en el agua o cerca de ella. Se alimentan de otros insectos o incluso pequeños peces.
Son extremadamente difíciles de capturar debido a su gran velocidad y manejo en el vuelo y a su excelente visión.
Silsby, J. 2001. Dragonflies of the World. Smithsonian Institution Press, Washington D.C.
Los ésnidos (Aeshnidae) son una familia odonatos anisópteros.
Incluye las libélulas más grandes de Europa y Norteamérica, que a su vez están entre las más grandes y más veloces del mundo, en especial los miembros de los géneros Aeshna y Anax; la especie africana Anax tristis tiene una envergadura de más de 125 mm, y es una de las libélulas más grandes del mundo. Hay 41 especies norteamericanas en 11 géneros incluidos en esta familia.
La mayoría de las especies europeas pertenecen a la familia Aeshnidae. Se han realizado propuestas para separar la familia en Aeshnidae y Telephlebiidae (Hawking & Theischinger, 1999).[cita requerida]
Tondihobulased (Aeshnidae) on kiililiste seltsi kuuluv putukate sugukond.
Eestis on vähemalt kuus liiki:
Aeshnidae Odonata ordenako eta Anisoptera azpiordenako intsektu familia da. Bere barnean Europa eta Ipar Amerikako burruntzi handienak, eta munduko lasterren eta handienetakoak, daude.
ITISen arabera[1]:
Fauna Europaearen arabera[2]:
Aeshnidae Odonata ordenako eta Anisoptera azpiordenako intsektu familia da. Bere barnean Europa eta Ipar Amerikako burruntzi handienak, eta munduko lasterren eta handienetakoak, daude.
Ukonkorennot (Aeshnidae) ovat aitosudenkorentojen heimo. Ne ovat kookkaita partioivia petohyönteisiä ja suurimpia sudenkorentoja. Suomen ja Euroopan kookkaimmat sudenkorennot kuuluvat juuri ukonkorentoihin. Ukonkorennot ovat karvaukonkorentoa lukuun ottamatta niin sanottuja syyslajeja. Ukonkorennot ovat melko alkeellisia erilaissiipisiksi.
Ukonkorennot (Aeshnidae) ovat aitosudenkorentojen heimo. Ne ovat kookkaita partioivia petohyönteisiä ja suurimpia sudenkorentoja. Suomen ja Euroopan kookkaimmat sudenkorennot kuuluvat juuri ukonkorentoihin. Ukonkorennot ovat karvaukonkorentoa lukuun ottamatta niin sanottuja syyslajeja. Ukonkorennot ovat melko alkeellisia erilaissiipisiksi.
La famille des Aeshnidae (Eschnidés en français) fait partie des insectes anisoptères, dans l'ordre des odonates. Elle comprend principalement des libellules de taille moyenne, mais on y retrouve également des spécimens de très grande taille. Les membres de cette famille sont de couleur foncée avec des motifs colorés généralement bleus, verts ou jaunes[1]. On y compte 55 genres avec plus de 460 espèces[2].
Les Aeshnidae possèdent un corps robuste et un abdomen allongé. Les ailes sont habituellement transparentes et les triangles des ailes antérieures et postérieures sont placés à égale distance de l’arculus et orientés vers l’apex de l’aile. Les yeux se touchent au-dessus de la tête sur une longue distance[3]. L’appellation anglophone de hawker (de l'anglais hawk, « fondre sur sa proie » comme un rapace) rappelle que les adultes chassent en vol et sont capables d'atteindre une vitesse de 58 km/h[4].
Les naïades (larves) des Aeshnidae sont de forme assez allongée comparativement aux larves des autres familles d'anisoptères. Comme tous les représentants de l'ordre des odonates, elles se nourrissent d'insectes, d'invertébrés et même de petits poissons.
Une équipe de scientifiques, associant les Universités de Princeton et de Rutgers, a documenté la migration chez les Aeshnidae. L'étude visait à connaître les paramètres de migration d'Anax junius, une espèce vivant surtout en Amérique, qui réalise une migration du Nord-Est jusqu'au Sud-Est. L'équipe de scientifiques a capturé 14 spécimens dans le New Jersey et les ont munis de radio-émetteurs. Les libellules de l'étude avaient une vitesse moyenne de 12 km/h par jour. Les migratrices volent par beau temps, de jour, quelle que soit la direction du vent, mais se posent quand la vitesse de celui-ci dépasse les 25 km/h. Ce serait la température qui influencerait le plus leur période de vol[5].
Selon Fauna Europaea (10 janvier 2022)[6] :
Aeshna cyanea (jeune mâle) Wikimedia
Brachytron pratense (mâle) Wikimedia
La famille des Aeshnidae (Eschnidés en français) fait partie des insectes anisoptères, dans l'ordre des odonates. Elle comprend principalement des libellules de taille moyenne, mais on y retrouve également des spécimens de très grande taille. Les membres de cette famille sont de couleur foncée avec des motifs colorés généralement bleus, verts ou jaunes. On y compte 55 genres avec plus de 460 espèces.
Aeshnidae Rambur, 1842 è una famiglia di insetti dell'ordine degli Odonata (sottordine Anisoptera).[1]
Di questa famiglia fanno parte le libellule più robuste, suddivise in circa 420 specie. Diffuse in tutto il mondo, occupano habitat diversi, dagli stagni alle città. Si distinguono per i loro grandi occhi e per il lungo pterostigma delle ali. Le ali posteriori possiedono grandi lobi interni. Appartiene alla famiglia la specie Tetracanthagyna plagiata, la libellula più grande al mondo.
Comprende i seguenti generi:[1]
Aeshnidae Rambur, 1842 è una famiglia di insetti dell'ordine degli Odonata (sottordine Anisoptera).
Di questa famiglia fanno parte le libellule più robuste, suddivise in circa 420 specie. Diffuse in tutto il mondo, occupano habitat diversi, dagli stagni alle città. Si distinguono per i loro grandi occhi e per il lungo pterostigma delle ali. Le ali posteriori possiedono grandi lobi interni. Appartiene alla famiglia la specie Tetracanthagyna plagiata, la libellula più grande al mondo.
Tikrieji laumžirgiai (lot. Aeshnidae, vok. Edellibellen) – žirgelių (Odonata) šeima.
Vabzdžiai stambūs, margi. Kūnas iki 80 mm ilgio, atstumas tarp išskėstų sparnų 90-110 mm. Akys viršugalvyje suglaustos. Skraido labai greitai. Baikštūs. Lervos stambios, 45 mm ilgio. Gyvena stovinčiuose ir lėtai tekančiuose vandenyse. Minta įvairiais bestuburiais, buožgalviais, žuvų mailiumi.
Lietuvoje 3 gentys, 12 rūšių:
Tikrieji laumžirgiai (lot. Aeshnidae, vok. Edellibellen) – žirgelių (Odonata) šeima.
Vabzdžiai stambūs, margi. Kūnas iki 80 mm ilgio, atstumas tarp išskėstų sparnų 90-110 mm. Akys viršugalvyje suglaustos. Skraido labai greitai. Baikštūs. Lervos stambios, 45 mm ilgio. Gyvena stovinčiuose ir lėtai tekančiuose vandenyse. Minta įvairiais bestuburiais, buožgalviais, žuvų mailiumi.
De glazenmakers (Aeshnidae) vormen een familie van echte libellen. De wetenschappelijke naam van de familie wordt abusievelijk weleens als Aeschnidae gespeld.
Het zijn grote, zeer krachtige libellen van 60 tot 85 mm lang en een spanwijdte van 6,5 tot 9 cm. Het achterlijf, dat langer is dan de vleugels, is donker met een lichtere mozaïektekening, of licht met een donkere rugstreep, zoals bij de geslachten Anax en Hemianax. Het borststuk bevat altijd schouderstrepen of een lichte tekening aan de zijkant, en vaak beide. De glazenmakers zijn te onderscheiden van de nog grotere bronlibellen (Cordulegastridae) doordat de facetogen elkaar voor een groter deel raken aan de bovenkant van de kop.
De mannetjes zijn erg territoriaal ingesteld en vallen andere mannetjes direct aan. Ze houden hun territorium constant in de gaten door middel van patrouillevluchten.
De eieren worden afgezet in planten. De grote larven zijn goed gecamoufleerd en jagen op kikkervisjes en visbroed.
De naam is gebaseerd op de gelijkenis met glazenmakers uit vroeger tijden. Wanneer zij ruiten moesten repareren, dan droegen zij het glas in een raamwerk van latten op de rug waardoor het wel vleugels leken.
De familie bestaat uit de volgende geslachten:
In Nederland en België komen twaalf soorten voor, verdeeld over vier geslachten:
De glazenmakers (Aeshnidae) vormen een familie van echte libellen. De wetenschappelijke naam van de familie wordt abusievelijk weleens als Aeschnidae gespeld.
Mosaikkøyestikkere (Aeshnidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).
Mosaikkøyestikkere er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
Mosaikkøyestikkere er blant de større øyenstikkerne, vanligvis større enn vannymfene. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene.
Kroppen har ofte mørke og kraftige grønne, blå, brune eller gule farger. Ulike farger i flekker, punkt og linjer er opphavet til gruppens navn, mosaikkøyenstikkere. Hanner er generelt mer fargerike enn hunnene. Øynene møtes, støter sammen, på hodet overside.
Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, de holdes rett ut fra kroppen under hvile. Bakvingene er noe bredere ved roten, nærmest kroppen, enn framvingene. Vingemerket (pterostigma) er langt og firkantet. Vingespennet er mellom 50 og 100 millimeter.
Nymfene er kraftige, avlange med en ganske glatt sylindrisk kropp. På ryggsiden har den anlegg til vinger. Beina er godt utviklet og på hodet har den store øyne. På hodets underside har nymfene en fangmaske (en leddet munn).
Mosaikkøyestikkere er gode flygere, men holder vanligvis til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannene er de mest aktive og kan fly langt på jakt etter mat. Ofte ses de patruljerende på den samme strekningen langs vassdraget, en skogsbilvei eller i en kraftlinjegate. Hunnene finnes ofte gjemt i vegetasjonen eller sittende på en grein, og er ikke så aktive som hannene.
Hunnen kutter små snitt i vannplanter, med eggleggningrøret, hvor eggene plasseres. Nymfene lever i vegetasjonen, langs bredden av mindre dammer, kanaler, innsjøer og myrtjern. Nymfene er rovdyr og spiser andre mindre dyr.
Mosaikkøyestikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Mosaikkøyestikkere (Aeshnidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).
Mosaikkøyestikkere er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
Żagnicowate (Aeshnidae) – rodzina owadów zaliczanych do ważek różnoskrzydłych (Anisoptera) obejmująca silne i żwawo latające ważki, największe spośród występujących w Europie i Ameryce Północnej. Rozpiętość ich skrzydeł wynosi 70–110 mm[2]. W Polsce reprezentowana jest przez kilkanaście gatunków, w tym 3 (żagnica północna, żagnica torfowcowa i żagnica zielona) objęte ścisłą ochroną gatunkową[3].
W rodzinie Aeshnidae wyróżniane są podrodziny:
Analizy filogenetyczne wskazują na parafiletyczny lub polifiletyczny charakter tego podziału[4]
Do żagnicowatych zaliczane są rodzaje[1]:
Żagnicowate (Aeshnidae) – rodzina owadów zaliczanych do ważek różnoskrzydłych (Anisoptera) obejmująca silne i żwawo latające ważki, największe spośród występujących w Europie i Ameryce Północnej. Rozpiętość ich skrzydeł wynosi 70–110 mm. W Polsce reprezentowana jest przez kilkanaście gatunków, w tym 3 (żagnica północna, żagnica torfowcowa i żagnica zielona) objęte ścisłą ochroną gatunkową.
Mosaiktrollsländor (Aeshnidae) är en familj i underordningen egentliga trollsländor som innehåller cirka 420 kända arter.
Familjen mosaiktrollsländor är jämförelsevis stora trollsländor som förekommer över hela världen, utom i de allra kallaste områdena. Några av världens största trollsländearter, som till exempel den afrikanska Anax tristis med ett vingspann på upp till 125 millimeter, hör till denna familj. Kroppsfärgen varierar mellan mellanbrun, mörkbrun och svart. På mellankroppen finns ljusa ränder och på bakkroppen, särskilt hos släktet Aeshna, finns "mosaiken", ett speciellt mönster med färgfläckar som ofta går i gult och blått.
Denna systematik anger släkten.
Mosaiktrollsländor (Aeshnidae) är en familj i underordningen egentliga trollsländor som innehåller cirka 420 kända arter.
Коромисла (Aeschnidae) — родина бабок підряду різнокрилих (Anisoptera). Представники цієї родини є найбільшими бабками в фауні України і Європи та одними з найбільших у світі.
Довжина тіла імаго може досягати 78 мм, а розмах крил — до 110 мм (у дозорця-імператора). Забарвлення строкате і помітне, сильно варіює в межах родини.
Коромисла (Aeschnidae) — родина бабок підряду різнокрилих (Anisoptera). Представники цієї родини є найбільшими бабками в фауні України і Європи та одними з найбільших у світі.
Aeshnidae là một họ chuồn chuồn lớn ở Bắc Mỹ và cả châu Âu
Коромы́сла[1][2] (лат. Aeshnidae) — семейство крупных стрекоз из подотряда разнокрылых. В семействе насчитывают около 400 видов.
Очень крупные стрекозы с длиной тела до 70 мм, а в размахе крыльев до 95—115 мм (Дозорщик-император, Коромысло синее). Самым крупным представителем является эндемик Гавайских островов Anax strenuus с размахом крыльев до 150 мм[3][4].
Глаза соприкасаются на небольшом отрезке. Лопасти нижней губы примерно одинаковые по своему размеру. Брюшко с боковыми рёбрышками. Яйцеклад самок образован 4 стилетами и не длиннее конца брюшка, имеется генитальная заслонка. Передние и задние крылья различны по форме. Все виды семейства при посадке принимают вертикальную позу со свисающим вниз брюшком.
Прекрасные летуны, пролетают десятки и сотни километров, расселяясь в новые водоемы. Имаго и личинка — активные хищники. Плавая около дна водоема, личинка питается всем, что может одолеть, даже мальками рыб.
Около 400 видов распределены между 2 подсемействами: Aeshninae Rambur, 1842 (трибы Aeshnini, Anactini, Gynacanthini, Polycanthagynini) и Brachytroninae (трибы Brachytronini, Gomphaeschnini). Для СССР указывалось 7 родов и 23 вида[5].
Коромы́сла (лат. Aeshnidae) — семейство крупных стрекоз из подотряда разнокрылых. В семействе насчитывают около 400 видов.
有學者認為該科實際上應該分為Aeshnidae和Telephlebiidae。[1] 其學名本身實際上是排版錯誤而產生的,原來的詞應該是希臘語Aechma(矛)。[2] “Aeschnidae”也曾作為其學名流行過一段時間,但最後還是採用了現名,不過其下的屬例如Rhionaeschna(英语:Rhionaeschna)依舊保留了“sch”的拼寫。
有學者認為該科實際上應該分為Aeshnidae和Telephlebiidae。 其學名本身實際上是排版錯誤而產生的,原來的詞應該是希臘語Aechma(矛)。 “Aeschnidae”也曾作為其學名流行過一段時間,但最後還是採用了現名,不過其下的屬例如Rhionaeschna(英语:Rhionaeschna)依舊保留了“sch”的拼寫。
ヤンマ(蜻蜓)はトンボ目 不均翅亜目 ヤンマ科(Aeshnidae)の昆虫の総称を指す。大概はヤンマといえばオニヤンマ科の昆虫も含む。広義にはエゾトンボ科やサナエトンボ科などの昆虫も含む。
ヤンマ科の昆虫はアオヤンマなどを除いて胸に接した腹節が胸の方向にくびれており、その他は節によって太さに差がないのが特徴である。地色は未熟なものでは黄色のものが多く、成熟したものは種によってさまざまな色に変化する。また、ほぼ全ての種において腹部に明色の紋がある。トンボ科の昆虫などより相対的に長い腹部を持ち、頭部はトンボ科の昆虫に似ておおむね球形である。翅のアスペクト比はトンボ科の昆虫のものに近く、約3.5である。
飛翔は回遊性でかなりの速度である。飛翔力が強く、力強くまっすぐに飛ぶ姿は爽快である。他方、海を越えるような広域移動をする力はトンボ科のものほどではないようで、大抵はそれほど広い分布域を持たない。
ヤンマ科のような姿のトンボをヤンマと呼ぶ例も多く、たとえばオニヤンマはオニヤンマ科、コオニヤンマやウチワヤンマはサナエトンボ科である。これらは大柄で逞しい姿や細くまっすぐな腹部などはヤンマ科と似ているが、複眼はそれほど大きくなく、左右のそれが互いにしっかりと接していない点などで区別できる。