Krossknapp (Glechoma hederacea) er ei eviggrøn, flerårig urt i leppeblomfamilien. Planta har ein krypande til oppstigande vekst. Han blir 5–30 cm høg, men stengelen kan krype opptil 1 meter.[1] Blada er runde eller nyreforma med ei svakt hårete overside. Blomane sit i mindre kvastar ved bladhjørna på opprette skot.[2] Dei er blåfiolette på farge og har purpurfarga flekkar på underleppa.[1]
Pollenknappen dannar to kvite krossar i blomen, noko som har gjeve planten det norske namnet sitt. Han har ei sterk aromatisk lukt.[2]
Krossknapp føretrekk fuktig jordsmonn i mellom anna buskas, kulturmark eller lauvskog. Krossknapp veks i skogkantar, ved gjerde og langs vegkantar. I Noreg er han vanlegast på Austlandet.[2] Han veks nord til Finnmark, men er sjeldan i innlandet og i Nord-Noreg.
Krossknapp veks over store delar av Europa og nord og vest i Asia. Han er også innført i Nord-Amerika og på New Zealand.[1] Han formerer seg og spreier seg raskt og blir sett på av mange som ein invasiv art. Planten vert nytta som staude i hagar, men er invaderande og blir av mange sett på som eit ugras.
Blome og blad kan brukast til vinlaging.[3] Før han blei erstatta av humleplanten blei krossknapp også brukt til ølbrygging, for å gjera brygget beiskare, klarare og meir haldbart.[1]
Planten er svakt giftig og var tidlegare mykje nytta som feber- og hostemiddel.[2] Han er blitt spreidd i Finland som hageplante, og teken med av europeiske utvandrarar til koloniane.
Den tidlege, meir djupblå varianten blir ofte kalla vårkrossknapp, og er mindre enn krossknapp.
Krossknapp (Glechoma hederacea) er ei eviggrøn, flerårig urt i leppeblomfamilien. Planta har ein krypande til oppstigande vekst. Han blir 5–30 cm høg, men stengelen kan krype opptil 1 meter. Blada er runde eller nyreforma med ei svakt hårete overside. Blomane sit i mindre kvastar ved bladhjørna på opprette skot. Dei er blåfiolette på farge og har purpurfarga flekkar på underleppa.
Pollenknappen dannar to kvite krossar i blomen, noko som har gjeve planten det norske namnet sitt. Han har ei sterk aromatisk lukt.
Korsknapp (Glechoma hederacea) er en flerårig, duftende urt i leppeblomstfamilien.
Den er lav og teppedannende med krypende skudd som slår rot ved leddene. Bladene er nyreformete, grovtannete og har lang stilk. Blomstene sitter 2–5 sammen i kranser i bladhjørnene på opprette skudd som blir 10–30 cm høye. Blomstene er som regel lys lilla med purpur flekker på underleppen, men kan være blå eller hvite. Pollenknappene er hvite og sitter vinkelrett mot hverandre så de danner et kors. Korsknapp blomstrer fra april til juni. Blomstene er som regel tvekjønnede, men det finnes også mindre hunnblomster. Pollineringen utføres av humler, bier, biller og maur.
Planten er giftig for hester og mange gnagere, men er ufarlig for mennesker. Mange insekter eter planten, blant annet korsknappraktbille (Trachys scrobiculata), som er rødlistet i Norge. Flere parasittiske sopper vokser på bladene; den vanligste er korsknapprust (Puccinia glechomatis).
Den var tidligere et mye brukt feber- og sårmiddel. I England ble den brukt som tilsetning i øl før humle ble vanlig. Den dyrkes av og til i hager som ampelplante eller markdekker, og det finnes en kultivar, 'Variegata', med spraglete blad.
Korsknapp foretrekker fuktig jordsmonn blant buskas, kulturmark eller i lauvskog. Den vil helst ha nøytral jord med pH 5,5–7,5 og trives godt i områder som er forstyrret av menneskelig virksomhet. I Norge vokser den nord til Troms, men den er sjelden i innlandet og i Nord-Norge.
I Europa finnes korsknapp nesten overalt unntatt på Balearene, Kreta, Færøyene, Island, Svalbard og i Tyrkia. Den er også vanlig i Vest-Sibir. I store deler av Nord-Amerika er korsknapp naturalisert og blir betraktet som en invaderende art. Nordgrensa følger 12 °C-isotermen for juli. I Sørøst-Europa finnes den mer hårete Glechoma hirsuta, og i Øst-Asia vokser Glechoma grandis. Begge disse artene blir av og til betraktet som underarter av korsknapp.
Den er eneste norske art i korsknappslekten (Glechoma). Noen botanikere har plassert korsknapp i kattemynteslekten (Nepeta) som Nepeta glechoma eller N. hederacea.
Korsknapp i Thomés Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz (1885)
En blåblomstret variant, tidlig mai på Hurum
Blomst
Blader
Blomstrende skudd
Krypende skudd med røtter
Blad med korsknapprust
Korsknapp (Glechoma hederacea) er en flerårig, duftende urt i leppeblomstfamilien.
Den er lav og teppedannende med krypende skudd som slår rot ved leddene. Bladene er nyreformete, grovtannete og har lang stilk. Blomstene sitter 2–5 sammen i kranser i bladhjørnene på opprette skudd som blir 10–30 cm høye. Blomstene er som regel lys lilla med purpur flekker på underleppen, men kan være blå eller hvite. Pollenknappene er hvite og sitter vinkelrett mot hverandre så de danner et kors. Korsknapp blomstrer fra april til juni. Blomstene er som regel tvekjønnede, men det finnes også mindre hunnblomster. Pollineringen utføres av humler, bier, biller og maur.
Planten er giftig for hester og mange gnagere, men er ufarlig for mennesker. Mange insekter eter planten, blant annet korsknappraktbille (Trachys scrobiculata), som er rødlistet i Norge. Flere parasittiske sopper vokser på bladene; den vanligste er korsknapprust (Puccinia glechomatis).
Den var tidligere et mye brukt feber- og sårmiddel. I England ble den brukt som tilsetning i øl før humle ble vanlig. Den dyrkes av og til i hager som ampelplante eller markdekker, og det finnes en kultivar, 'Variegata', med spraglete blad.
Korsknapp foretrekker fuktig jordsmonn blant buskas, kulturmark eller i lauvskog. Den vil helst ha nøytral jord med pH 5,5–7,5 og trives godt i områder som er forstyrret av menneskelig virksomhet. I Norge vokser den nord til Troms, men den er sjelden i innlandet og i Nord-Norge.
I Europa finnes korsknapp nesten overalt unntatt på Balearene, Kreta, Færøyene, Island, Svalbard og i Tyrkia. Den er også vanlig i Vest-Sibir. I store deler av Nord-Amerika er korsknapp naturalisert og blir betraktet som en invaderende art. Nordgrensa følger 12 °C-isotermen for juli. I Sørøst-Europa finnes den mer hårete Glechoma hirsuta, og i Øst-Asia vokser Glechoma grandis. Begge disse artene blir av og til betraktet som underarter av korsknapp.
Den er eneste norske art i korsknappslekten (Glechoma). Noen botanikere har plassert korsknapp i kattemynteslekten (Nepeta) som Nepeta glechoma eller N. hederacea.
.jpg)
.jpg)
