Morbærfiken (Ficus sycomorus) er eit delvis eviggrønt tre i fikenslekta i morbærfamilien. Det veks hovudsakleg i Nord- og Aust-Afrika. Treet er også kjend som «sykomor» eller «adamsfiken». Morbærfiken har gråkvite, etande frukter som er dekte av lyseraude skjel. Desse er kjende som adamsfiken, egyptiske fiken eller eselfiken. Veden er sterk og haldbar, og har vore brukt til å laga møblar og reiskapar. I oldtida blei han brukt til å laga mumiekister.
Morbærfiken er nemnd fleire gonger i Bibelen. Treet har også ei viktig stilling i kikuyumytologi.
Morbærfiken (Ficus sycomorus) er eit delvis eviggrønt tre i fikenslekta i morbærfamilien. Det veks hovudsakleg i Nord- og Aust-Afrika. Treet er også kjend som «sykomor» eller «adamsfiken». Morbærfiken har gråkvite, etande frukter som er dekte av lyseraude skjel. Desse er kjende som adamsfiken, egyptiske fiken eller eselfiken. Veden er sterk og haldbar, og har vore brukt til å laga møblar og reiskapar. I oldtida blei han brukt til å laga mumiekister.
Morbærfiken er nemnd fleire gonger i Bibelen. Treet har også ei viktig stilling i kikuyumytologi.
Morbærfiken (Ficus sycomorus) er et delvis eviggrønt tre i morbærfamilien.
Det har en vid krone og kan bli opptil 21 m høyt. Bladene minner om morbærblader og er helt forskjellige fra bladene til slektningen ekte fiken; de er mindre, eggformete, uten fliker og helrandete. Blomstene sitter rett på stammen og eldre greiner (kauliflori). De spiselige fruktene kalles adamsfiken og er to–tre cm i diameter med gul eller rød farge når de er modne.
Den viktigste pollinatoren i Afrika sør for Sahara er fikenvepsen Ceratosolen arabicus. Den finnes ikke i sørøstlige middelhavsområdet, men her finnes to andre arter, Sycophaga sycomori og Apocrypta longitarsus. For å stimulere fruktutviklingen er det vanlig å skjære et snitt i («prikke») fruktene på et tidlig stadium.
Morbærfiken kaster vid skygge og har ofte blitt plantet ved veier. Treverket er svært lett og er enkelt å bearbeide. Det har vært høyt verdsatt, og i oldtidens Egypt ble det brukt til mumiekister. Morbærfiken er nevnt flere steder i Bibelen, og det var et slikt tre Sakkeus klatret opp i for å se Jesus da han kom til Jeriko.
Arten vokser naturlig i savannestrøkene i Afrika sør for Sahara, noen få steder på Madagaskar og i Sør-Arabia. Den er siden de tidligste tider blitt dyrket i det sørøstlige middelhavsområdet. Morbærfiken er forvillet i Egypt, Palestina og Syria, men danner ikke spiredyktige frø her, så den må formeres med stiklinger.
Bladverk
Frukt på stammen
Nærbilde av frukt
Tørket adamsfiken
Morbærfiken (Ficus sycomorus) er et delvis eviggrønt tre i morbærfamilien.
Det har en vid krone og kan bli opptil 21 m høyt. Bladene minner om morbærblader og er helt forskjellige fra bladene til slektningen ekte fiken; de er mindre, eggformete, uten fliker og helrandete. Blomstene sitter rett på stammen og eldre greiner (kauliflori). De spiselige fruktene kalles adamsfiken og er to–tre cm i diameter med gul eller rød farge når de er modne.
Den viktigste pollinatoren i Afrika sør for Sahara er fikenvepsen Ceratosolen arabicus. Den finnes ikke i sørøstlige middelhavsområdet, men her finnes to andre arter, Sycophaga sycomori og Apocrypta longitarsus. For å stimulere fruktutviklingen er det vanlig å skjære et snitt i («prikke») fruktene på et tidlig stadium.
Morbærfiken kaster vid skygge og har ofte blitt plantet ved veier. Treverket er svært lett og er enkelt å bearbeide. Det har vært høyt verdsatt, og i oldtidens Egypt ble det brukt til mumiekister. Morbærfiken er nevnt flere steder i Bibelen, og det var et slikt tre Sakkeus klatret opp i for å se Jesus da han kom til Jeriko.
Arten vokser naturlig i savannestrøkene i Afrika sør for Sahara, noen få steder på Madagaskar og i Sør-Arabia. Den er siden de tidligste tider blitt dyrket i det sørøstlige middelhavsområdet. Morbærfiken er forvillet i Egypt, Palestina og Syria, men danner ikke spiredyktige frø her, så den må formeres med stiklinger.
