Hengevingfamilien (latin: Thelypteridaceae) med flere slekter er en gruppe (familie) av bregner innenfor den større, monofyletiske ordenen Polypodiales.[1] De vokser opprett i jord, bare sjelden på berg og fjellsprekker. På engelsk kalles de «Marsh ferns». Antall arter er over 900.
Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, ellers er de glatte. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er generelt dobbelt parflikede, i Norden ofte med litt avstand mellom bladene. Ofte er bladene litt ulikt formet eller satt – hengeving (Phegopteris connectilis) har to ned-hengende blader nederst (derav navnet), myrtelg har litt spredte og uregelmessig stående blader, mens smørtelg har blader som blir gradvis mindre oppover stilken, men også nedover stilken fra der de lengste bladene står.
Sporehushopene (sori) på disse bregnene er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet.
De fleste artene er tropiske, men noen er også utbredt i tempererte soner. I Norden og Norge har vi 3 arter fra 3 ulike slekter – en fra hver slekt. Vanlig hengeving er utbredt i hele Norden, Færøyene og det vestlige Island.
kromosomtallet (x) er oftest 27-36.
Den tidligere familien Sphaerostephanaceae regnes nå inn under hengevingfamilien. Derimot avviser nyere forskning å inkludere bjønnkamfamilien Blechnaceae (Smith et Al, 2006).
Klassifikasjonen av slekter i denen familien varierer sterkt. Noen forskere inkluderer alle artene i bare én slekt – Thelypteris. Andre forskere opererer med inntil 30 slekter.
Nyere forskning (Smith et Al, 2006) basert på genetikk, viser at familien er monofyletisk. Studiene bekrefter også at slekten hengevingslekten Phegopteris er mer atskilt enn de andre slektene, og at denen slekten fylogenetisk sett skiller lag med de andre allerede ved roten av familietreet.
Myrtelgslekten Thelypteris har i alt 875 arter og underarter, ofte svært vanskelig å skjelne fra hverandre. Noen få av disse artene vokser på berg og fjellsprekker. Noen forskere vil inkludere Coryphopteris i slekten Metathelypteris, og man kan inkludere Parathelypteris i slekten Amauropelta, men oftest inngår alle disse i en samlegruppe, myrtelgslekten.
Det er fortsatt vanlig å inkludere Pseudophegopteris og Macrothelypteris i den store hengevingslekten Phegopteris, som egentlig bare hadde 3 arter men som nå omfatter en rekke arter fra nevnte to underslektene. Dessuten er flere arter innen myrtelgslekten del av en klade som utgjøres av hengevingslekten.
Endelig inkluderes ofte en rekke usikre slekter i en stor slekt, nemlig Cyclosorus.
Følgende er slektene og seksjonene innenfor disse (Smith et Al, 2006), samt noen av de drøye 900 artene i hengevingfamilien:
Hengevingfamilien (latin: Thelypteridaceae) med flere slekter er en gruppe (familie) av bregner innenfor den større, monofyletiske ordenen Polypodiales. De vokser opprett i jord, bare sjelden på berg og fjellsprekker. På engelsk kalles de «Marsh ferns». Antall arter er over 900.
Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, ellers er de glatte. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er generelt dobbelt parflikede, i Norden ofte med litt avstand mellom bladene. Ofte er bladene litt ulikt formet eller satt – hengeving (Phegopteris connectilis) har to ned-hengende blader nederst (derav navnet), myrtelg har litt spredte og uregelmessig stående blader, mens smørtelg har blader som blir gradvis mindre oppover stilken, men også nedover stilken fra der de lengste bladene står.
Sporehushopene (sori) på disse bregnene er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet.
De fleste artene er tropiske, men noen er også utbredt i tempererte soner. I Norden og Norge har vi 3 arter fra 3 ulike slekter – en fra hver slekt. Vanlig hengeving er utbredt i hele Norden, Færøyene og det vestlige Island.
kromosomtallet (x) er oftest 27-36.
