Spurvefugler (Passeriformes) er den største ordenen i gruppen moderne fugler (Neoaves). Den inneholder omkring 6 592 arter,[1] hvorav cirka 100 hekker i Norge. Spurvefuglenes nærmeste slektninger er papegøyefuglene (Psittaciformes).[2]
Typisk for spurvefuglene er at hver art har en helt særegen og gjenkjennelig måte å vokalisere på. Hos mange av artene kan vokaliseringen være vakker og kalles da gjerne sang, men på langt nær alle artene har like vakker vokalisering. Hannfuglene synger imidlertid for å forsvare sitt territorium og for å tilkalle seg en make.
Hos spurvefuglene har foten tre tær som peker framover og én som peker bakover. Baktåen kommer sammen med foten i samme høyde som framtærne. Dette favoriserer disse fuglenes evne til å vagle seg på greiner og lignende. Derfor kalles foten en sittefot, selv om mange av artene også har en fot som er tilpasset både det å gå og å løpe på bakken. Foten hos spurvefuglene er faktisk mer karakteristisk for artene enn sangen. Derfor kaller noen også spurvefuglene for vaglere. Hos andre fugleordener er nemlig tærne arrangert annerledes på foten.
Det er stor variasjon mellom de ulike artene i denne gruppen. I Norge er den fysisk minste arten fuglekonge, som typisk veier cirka fem gram. Den største er ravn, som er 300 ganger tyngre.
Spurvefuglene spiser både frø, frukter, insekter og smådyr. De har et mangfold av nebbtyper og vingeformer, som forteller om variasjon i næring og ulike måter å finne maten på.
Nyklekt avkom av spurvefugler er såkalte reirboere (motsatsen er reirflyktere). I det ligger det at avkommet ikke er istand til å flykte reiret da de klekkes, slik noen fugler i andre ordener kan. Ungene klekkes nakne, blinde og totalt hjelpeløse, og er fullstendig avhengig av å bli matet av foreldrene til de blir store nok til å forlate reiret. Avføringen til avkommet er pakket inn i en membran, som gjør det lettere for foreldrene å fjerne og holde reiret rent.
Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes (spurvefuglene), den andre til Falconiformes, Charadriiformes, Procellariiformes, Gaviiformes, Ciconiiformes og Sphenisciformes.[3].[4]
Passeriformes (spurvefugler) utgjør ifølge HBW Alive 6 592 arter,[1] og er med det den største gruppen med fugler, selv om antallet varierer mellom ulike kilder. Artene fordeler seg i 1 358 slekter og 138 familier.[1] V. A. Payevsky hevdet i en forskningsrapport publisert i 2014 at det var cirka 5 740 arter,[5] mens Edwards & Harshman (Tree of Life Web Project) hevdet i 2003 at det var omkring 5 300.[6]
Passeriformes inndeles i tre underordener og Acanthisitti er søstergruppen til alle andre spurvefugler (Eupasseres), som deles inn i Tyranni og Passeri.
PasseriformesAcanthisitti (klatresmetter)
Tyranni (tyrannfugler eller subosciner)
Passeri (sangfugler eller osciner)
Inndelingen under følger Barker et al. (2004),[7] men kan alt være utdatert (i henhold til del Hoyo & Collar (2016)[1]).
Acanthisitti (klatresmetter)
Eurylaimides (den gamle verden)
Tyrannides (den nye verden)
Meliphagoidea (honningetere m.fl.)
Spurvefugler (Passeriformes) er den største ordenen i gruppen moderne fugler (Neoaves). Den inneholder omkring 6 592 arter, hvorav cirka 100 hekker i Norge. Spurvefuglenes nærmeste slektninger er papegøyefuglene (Psittaciformes).
