বৃহৎ উইণ্ডমিল (ইংৰাজী: Great Windmill, বৈজ্ঞানিক নাম-Byasa dasarada) ভাৰতবৰ্ষকে ধৰি অন্যান্য কিছু দক্ষিণ-পশ্চিম এছিয়াৰ দেশত দেখা পোৱা 'Byasa' গোত্ৰৰ অন্তৰ্ভুক্ত এবিধ পখিলাৰ প্ৰজাতি৷ ই এবিধ চাতকনেজীয়া পখিলা (Swallowtail butterfly)৷
বৃহৎ উইণ্ডমিল পখিলাৰ পাখিৰ দৈৰ্ঘ্য ১০০-১৪০ মিমি৷ ইয়াৰ দেহত বগা ফোঁট কিছুমান থকা দেখা যায়৷ মতা আৰু মাইকী উভয়ে দেখিবলৈ প্ৰায় একে৷ অৱশ্যে মাইকী বৃহৎ উইণ্ডমিল পখিলাৰ পিছফালৰ পাখি (hindwing) ডাঙৰকৈ বগা দাগ থকা দেখা পোৱা যায়৷
বৃহৎ উইণ্ডমিল পখিলাৰ পাঁচবিধ উপ-প্ৰজাতি দেখা পোৱা যায়৷ এইবোৰৰ ভিতৰত তলৰ তিনিবিধ ভাৰতবৰ্ষত দেখিবলৈ পোৱা যায়-
উত্তৰ ভাৰত, নেপাল, ভুটান, ম্যানমাৰ, উত্তৰ-দক্ষিণ চীন আদি দেশত এই পখিলাবিধ বিস্তৃত হৈ আছে৷
বৃহৎ উইণ্ডমিল পখিলাই সাধাৰণতে কাঠনিত বাস কৰে৷ ই মুকলি অঞ্চলৰ মাজেদি লাহেকৈ উৰি যোৱা দেখা যায়৷ ই সাধাৰণতে সাগৰপৃষ্ঠৰ পৰা ৪০০০-৯০০০ ফুটৰ উচ্চতাত বাস কৰে৷
বৃহৎ উইণ্ডমিল পখিলাৰ গাৰ বৰণ সাধাৰণতে মুগা বৰণীয়া হয় আৰু তাত ক'লা বৰণীয়া আঁচ কিছূমান থকা দেখা যায়৷
এই পখিলাবিধৰ লেটাৰ বৰণ সেউজ-হালধীয়া আৰু নীলা আঁচ থকা হয়৷ ইয়াৰ পিছফালে কমলা বৰণৰ এটা আগবাঢ়ি থকা অংশ থাকে৷
বৃহৎ উইণ্ডমিল পখিলাৰ পলুৱে ঘাইকৈ Aristolochia griffithiউদ্ভিদক পোষক হিচাপে বাচি লয়৷
Byasa dasarada dasarada at Samsing in Darjeeling district of West Bengal, India.
বৃহৎ উইণ্ডমিল (ইংৰাজী: Great Windmill, বৈজ্ঞানিক নাম-Byasa dasarada) ভাৰতবৰ্ষকে ধৰি অন্যান্য কিছু দক্ষিণ-পশ্চিম এছিয়াৰ দেশত দেখা পোৱা 'Byasa' গোত্ৰৰ অন্তৰ্ভুক্ত এবিধ পখিলাৰ প্ৰজাতি৷ ই এবিধ চাতকনেজীয়া পখিলা (Swallowtail butterfly)৷
Byasa dasarada, the great windmill, is a butterfly found in India that belongs to the windmills genus, Byasa, comprising tailed black swallowtail butterflies with white spots and red submarginal crescents.
Northern India, Nepal, Bhutan, Myanmar, south-eastern China (including Hainan island (Guangdong province)).
The great windmill is not rare or threatened.
There are five subspecies. The following occur in the Indian neighbourhood:
The butterfly is considered to be beautiful in appearance.
The great windmill is a woodland butterfly. It can often be spotted slowly and gracefully flying across clearings. It flies between 4,000 and 9,000 feet (1,200 and 2,700 m) in the spring and summer. Its habits resemble those of the common windmill.
Not described.
The ground colour of the larva varies in shades of grey and has a pattern of black lines. It has an orange osmeterium. The larva has a large number of tubercles arranged in two lateral and two sub-dorsal rows. The third and fourth segments have an additional pair of tubercles. The tubercles all have red tips, except those on the seventh and eighth segments which are almost entirely dirty white and the eleventh segment which has the same colour on just the tips of the tubercles.
Pupa is yellow green with blue bands. It has an orange protuberance on its back. It is attached to its support by a black body and anal pad. The pupa emits a squeak when touched.
B. d. dasarada at Samsing in Darjeeling district of West Bengal, India
Byasa dasarada, the great windmill, is a butterfly found in India that belongs to the windmills genus, Byasa, comprising tailed black swallowtail butterflies with white spots and red submarginal crescents.
Byasa dasarada es una especie de mariposas de la familia de los papiliónidos.[1]
Byasa dasarada es una especie de mariposas de la familia de los papiliónidos.
Byasa dasarada is een vlinder uit de familie van de pages (Papilionidae).[1] De wetenschappelijke naam van de soort is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1857 door Frederic Moore.
Bronnen, noten en/of referenties
Byasa dasarada er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sørøst i Asia, fra Himalaya og sørøst til Burma.
Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.
Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.
Byasa dasarada tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Byasa dasarada er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sørøst i Asia, fra Himalaya og sørøst til Burma.