Gwyfyn sy'n perthyn i urdd y Lepidoptera yw tant cyrn melyn, sy'n enw gwrywaidd; yr enw lluosog ydy tannau cyrn melyn; yr enw Saesneg yw Yellow-horned, a'r enw gwyddonol yw Achyla flavicornis.[1][2]
Mae’r lindys yn bwyta dail bedw gan ymguddio rhwng dail wedi eu plethu wrth ei gilydd. Gaeafu unwaith, weithiau ddwywaith, fel chwiler[3].
Un genhedlaeth, yn hedfan ym misoedd Mawrth ac Ebrill.
Coedwigoedd, rhosdiroedd a gweundiroedd[3].
Y ffurf ‘’A. f. galbanus’’ yn gyffredin ar draws Cymru a Lloegr. Y ffurf ‘’A. f. scotica’’ yn eang ei ddosbarthiad yn yr Alban gydag unigolion o ogledd Lloegr gyda nodweddion y ddwy ffurf[3].
Gellir dosbarthu'r pryfaid (neu'r Insecta) sy'n perthyn i'r Urdd a elwir yn Lepidoptera yn ddwy ran: y gloynnod byw a'r gwyfynod. Mae'r dosbarthiad hwn yn cynnyws mwy na 180,000 o rywogaethau mewn tua 128 o deuluoedd.
Wedi deor o'i ŵy mae'r tant cyrn melyn yn lindysyn sy'n bwyta llawer o ddail, ac wedyn mae'n troi i fod yn chwiler. Daw allan o'r chwiler ar ôl rhai wythnosau. Mae pedwar cyfnod yng nghylchred bywyd glöynnod byw a gwyfynod: ŵy, lindysyn, chwiler ac oedolyn.
Gwyfyn sy'n perthyn i urdd y Lepidoptera yw tant cyrn melyn, sy'n enw gwrywaidd; yr enw lluosog ydy tannau cyrn melyn; yr enw Saesneg yw Yellow-horned, a'r enw gwyddonol yw Achyla flavicornis.
Můřice jarní (Achlya flavicornis, dříve také můřice březová či vlnočárník žlutorohý)[1] je noční motýl z čeledi srpokřídlecovitých, vyskytující se i na území České republiky.[2][3]
Vyskytuje se v Evropě; žije v listnatých lesích s porosty břízy (ideálně zcela březových), zejména v pahorkatinách a při úpatí hor, vyšší hory ale neosidluje.[1][3]
Přední křídla jsou 18–20 mm dlouhá, nenápadně popelavě zbarvená. Při kořeni křídel probíhají 3-4 klikaté, černé příčky, u vnějšího okraje křídel je příčka dvojitá. Okraj křídla mezi prostředními dvěma příčkami je světlejší než okolí. Zbytek této oblasti může být ve zbarvení značně variabilní, zpravidla ale obsahuje zelenošedé skvrny. Vnější okraj předních křídel je lemován bělavými třásněmi s pravidelnými tmavými skvrnkami. Zadní křídla jsou žlutošedá a jejich třásně jsou bělavé, bez skvrnění. Samečci mají žlutavá tykadla s hrotitým koncem.[3]
Housenka můřice jarní je lysá, zelenavě šedá. Po stranách těla probíhají nad sebou dvě řady černých skvrnek na každém článku, lemované menšími bílými tečkami. Středem hřbetu se táhne světlá čára. Hlava je černohnědá.[1][3]
Kukla je rudohnědá, uložená v zemi.[3]
Můřice jarní je jedním z prvních jarních motýlů; vylétá už s táním sněhu (zpravidla začátkem března) a létá až do dubna. V březových porostech je hojná. Během dne odpočívají motýli na tenkých březových větvičkách, často ještě ztuhlí ranním chladem. Aktivní jsou k večeru, kdy také samičky kladou vajíčka na břízy, zejména v mladších porostech.[1][3]
Housenky se v přírodě vyskytují od května do července. Živí se březovým listím.[1][3]
Kukla přečkává zimu ukryta pod povrchem půdy.[3]
Vajíčko nakladené na pupen břízy
Můřice jarní (Achlya flavicornis, dříve také můřice březová či vlnočárník žlutorohý) je noční motýl z čeledi srpokřídlecovitých, vyskytující se i na území České republiky.
Der Gelbhorn-Eulenspinner bzw. Frühester Eulenspinner (Achlya flavicornis) ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Eulenspinner und Sichelflügler (Drepanidae).
Der Gelbhorn-Eulenspinner besitzt silbriggraue Vorderflügel deren Vorderrand etwas heller gefärbt ist und auf denen schwarze, gewellte Querlinien verlaufen. Die Ringmakeln sind gräulich weiß und schwarz umrandet. Der Vorderflügelaußenrand ist abwechselnd hell und dunkelgrau gefärbt, die Flügelfärbung der Tiere ist aber sehr variabel. Die hinteren Flügel sind am Ansatz aufgehellt, sonst einfarbig grau. Die Fühler sind rotbraun gefärbt.
Die Raupen erreichen eine Länge von bis zu 33 Millimetern und kommen entweder in einer rotbraunen oder schwärzlichgrauen Variante vor. Die Zeichnung, die aus einer Reihe schwarzer und weißer Flecke besteht, tritt vor allem bei der schwärzlichgrauen Variante deutlich in Erscheinung. Das Nackenschild ist schwärzlich und wird durch eine weiße Linie halbiert. Der Kopf ist bei allen Varianten hellbraun und gelegentlich vorn schwarz verdunkelt.
Die Tiere kommen in Mittel- und Nordeuropa, östlich bis nach Japan vor. Anzutreffen sind sie insbesondere in Birken- bzw. Laubmischwäldern, aber auch in verheideten Mooren. Die Art wird von der Ebene bis in Höhen von 800 Metern – gelegentlich auch über 1.000 Meter – gefunden.[1]
Die Eier werden bevorzugt einzeln oder in kleinen Gruppen in die Verzweigungen junger Triebe oder Knospenansätze gelegt. Sie sind in Abhängigkeit vom Entwicklungszustand grau, orangefarben oder himbeer- bis rubinrot gefärbt.[1] Die Raupen leben vorzugsweise auf jungen, buschigen Birken und werden nur selten auf tieferen Ästen älterer Bäume gefunden. Tagsüber verbergen sie sich in zusammengerollten Blättern. Die Art verpuppt sich im Juli am oder im Boden in einem schütteren Kokon zwischen Blättern oder Moos und überwintert. Die Falter schlüpfen im darauffolgenden Frühjahr. Die Puppen können aber auch ein weiteres Jahr überliegen.[2]
Wie der Trivialnamen „Frühester Eulenspinner“ bereits andeutet, handelt es sich bei dieser Art um eine der frühesten im Jahr. So fliegen sie in einer Generation von Mitte März bis Ende April. Die Raupen findet man von Mai bis Anfang Juli.[3] Die Art fliegt kurz nach Sonnenuntergang und wird häufig an künstlichen Lichtquellen beobachtet. Die männlichen Falter sind auch an sonnigen Tagen aktiv und werden dann häufig am Saft blutender Birken gefunden.
Wie zum Beispiel auch der Birken-Eulenspinner (Tetheella fluctuosa) ernähren sich die Raupen monophag von den Blättern der Birken (Betula).
Der Gelbhorn-Eulenspinner wird in einigen Bundesländern auf der Roten Liste geführt:
Der Gelbhorn-Eulenspinner bzw. Frühester Eulenspinner (Achlya flavicornis) ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Eulenspinner und Sichelflügler (Drepanidae).
Achlya flavicornis, the yellow horned, is a moth of the family Drepanidae.[1] The species was first described by Carl Linnaeus in his 1758 10th edition of Systema Naturae. It is found from Europe to the eastern Palearctic ecozone.
The wingspan is 35–40 mm. The length of the forewings is 17–20 mm. The ground colour is greenish grey, sometimes speckled or dusted with darker grey. The reniform and orbicular marks are generally clear and distinct, but in some examples they are united and form a whitish blotch outlined in blackish; the cross lines are usually well defined, but in the dark grey dusted form are very obscure. The moth flies from February to April depending on the location.
The final instar larva is either off white all over or off white below the spiracles and darker greyish or olive green dorsally. There is a row of black spots and finely black-edged white dots. The insect overwinters as a pupa in a cocoon, amongst leaf litter.
The larvae feed on birch.
Achlya flavicornis, the yellow horned, is a moth of the family Drepanidae. The species was first described by Carl Linnaeus in his 1758 10th edition of Systema Naturae. It is found from Europe to the eastern Palearctic ecozone.
The wingspan is 35–40 mm. The length of the forewings is 17–20 mm. The ground colour is greenish grey, sometimes speckled or dusted with darker grey. The reniform and orbicular marks are generally clear and distinct, but in some examples they are united and form a whitish blotch outlined in blackish; the cross lines are usually well defined, but in the dark grey dusted form are very obscure. The moth flies from February to April depending on the location.
The final instar larva is either off white all over or off white below the spiracles and darker greyish or olive green dorsally. There is a row of black spots and finely black-edged white dots. The insect overwinters as a pupa in a cocoon, amongst leaf litter.
The larvae feed on birch.
Kevätvillaselkä (Achlya flavicornis) on sirppisiipismäisiin kuuluva, erittäin yleinen yöperhoslaji. Se kuuluu kevään aivan ensimmäisiin yöperhosiin.
Kevätvillaselkä on keskikokoinen perhoslaji, jota erehtyy helposti pitämään yökkösenä. Etusiipien pohjaväri on sinertävän harmaa. Sisempi poikkiviiru on tumma ja kaksinkertainen. Ulompi poikkiviiru on myös tumma mutta yksinkertainen. Siiven kärkiosassa on tumma, aaltoileva viiru, joka erottuu joskus huonosti ja joka päättyy etureunassa aivan siiven kärkeen. Keskisarakkeessa on selkeänä erottuva valkoinen tai vaaleanharmaa rengastäplä sekä hieman himmeämpi munuaistäplä. Takasiivet ovat etusiipiä vaaleammat ja sävyltään hieman rusehtavat. Takasiipien reuna on hieman muuta siipeä tummempi, ja siiven poikki kulkee tummempi, kaksinkertainen kaariviiru. Perhosen ruumis on kokonaan tuuhean, harmaan karvoituksen peittämät, ja karvat muodostavat keskiruumiin selkäpuolelle kaksi terävää tupsua. Tuntosarvet ovat kuitenkin selvästi oranssinkeltaiset, mihin tieteellinen lajinimikin viittaa. Siipiväli on 35–40 mm.[1][2]
Toukka on nuorena sammaleenvihreä, myöhemmin ruskeansävyinen, ja sen pinnassa on ryhmittäin mustareunaisia, valkoisia pisteitä. Kylkien alaosat ovat vaaleammat. Toukan pää on ruskea.[3]
Kevätvillaselkää tavataan läntisestä Euroopasta Itä-Siperiaan. Suomessa lajia tavataan koko maassa aivan pohjoisinta Lappia myöten. Keski-Euroopassa lento alkaa jo maaliskuussa, mutta Suomessa perhoset lentävät huhtikuun alusta toukokuun alkupuolelle lentoajan huipun osuessa vapun tienoolle.[4]
Kevätvillaselkä on erittäin yleinen, mutta yöllä lentävänä lajina sitä ei helposti tapaa. Lisäksi siipien väritys ja kuviointi naamioivat perhosen puunrungolle päiväsaikaan. Aikuiset perhoset viihtyvät koivua kasvavilla paikoilla ja tulevat sekä valolle että syötille. Kotelo talvehtii.[5]
Toukan ravintokasveja ovat koivut (Betula).
Kevätvillaselkä (Achlya flavicornis) on sirppisiipismäisiin kuuluva, erittäin yleinen yöperhoslaji. Se kuuluu kevään aivan ensimmäisiin yöperhosiin.
Achlya flavicornis, la Flavicorne, est une espèce de lépidoptères de la famille des Drepanidae.
Selon BioLib (1er mars 2019)1er_mars_2019_1-0">1er_mars_2019-1">[1] :
Achlya flavicornis, la Flavicorne, est une espèce de lépidoptères de la famille des Drepanidae.
De lente-orvlinder (Achlya flavicornis) is een nachtvlinder die behoort tot de Drepanidae, de eenstaartjes. De vlinder heeft een voorvleugellengte van 17 tot 20 millimeter. De soort overwintert in de strooisellaag als pop.
Verwarring met de imago van (bijvoorbeeld) de orvlinder is onwaarschijnlijk vanwege de vliegtijd, maar ook de duidelijk oranjekleurige antennes zijn kenmerkend.
De waardplant van de lente-orvlinder is de berk.
De lente-orvlinder is in Nederland en België een niet zo gewone soort. In Nederland wordt hij vooral aangetroffen op de zandgronden in het oosten van het land en in de duinen van Noord-Holland en op Terschelling. De vliegtijd is van eind februari tot halverwege april in één generatie.
De lente-orvlinder (Achlya flavicornis) is een nachtvlinder die behoort tot de Drepanidae, de eenstaartjes. De vlinder heeft een voorvleugellengte van 17 tot 20 millimeter. De soort overwintert in de strooisellaag als pop.
Verwarring met de imago van (bijvoorbeeld) de orvlinder is onwaarschijnlijk vanwege de vliegtijd, maar ook de duidelijk oranjekleurige antennes zijn kenmerkend.
Vårhalvspinner (Achlya flavicornis) er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Den er vanlig over det aller meste av Norge og flyr tidlig på våren, som en av de første sommerfuglene.
En middelsstor (vingespenn 40 – 43 mm), ganske kraftig bygd, grå spinner med lange, smale forvinger. Antennene er forholdsvis kraftige, gulaktige på farge om omtrent halvparten så lange som forvingen. Forvingen er temmelig smal, grå, ved roten med tre – fire mørke tverrstriper, lenger ute med en slik tverrstripe. Omtrent midt i vingen er det en firkantet, lysgrå flekk, noen ganger en mindre flekk utenfor denne. Bakvingen er lys grå. Larven er naken, lang og tynn, blek til ganske mørk, litt gjennomsiktig, med små, hvite prikker. Hodekapselen er brungul.
Vårhalvspinneren finnes i alle slags skog med innslag av bjørk (Betula spp.), som er larvenes næringsplante. Den finnes også opp i fjellbjørkeskogen. Den flyr om natten i mars – mai og er en av de første sommerfuglene ut om våren. Den kommer ofte til lys.
Vårhalvspinneren finnes i Mellom- og Nord-Europa, videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge ser den ut til å finnes i hele landet bortsett fra i høyfjellet, og den er vanlig de fleste steder.
Vårhalvspinner (Achlya flavicornis) er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Den er vanlig over det aller meste av Norge og flyr tidlig på våren, som en av de første sommerfuglene.
Achlya flavicornis é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de traças, pertencente à família Drepanidae.
A autoridade científica da espécie é Linnaeus, tendo sido descrita no ano de 1758.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Achlya flavicornis é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de traças, pertencente à família Drepanidae.
A autoridade científica da espécie é Linnaeus, tendo sido descrita no ano de 1758.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Achlya flavicornis là một loài bướm đêm thuộc họ Drepanidae. Nó được tìm thấy ở châu Âu.
Sải cánh dài 35–40 mm. Chiều dài cánh trước là 17–20 mm. Con trưởng thành bay từ tháng 2 đến tháng 4 tùy theo địa điểm.
Ấu trùng ăn bạch dương.
Achlya flavicornis là một loài bướm đêm thuộc họ Drepanidae. Nó được tìm thấy ở châu Âu.
Sải cánh dài 35–40 mm. Chiều dài cánh trước là 17–20 mm. Con trưởng thành bay từ tháng 2 đến tháng 4 tùy theo địa điểm.
Ấu trùng ăn bạch dương.