Piggepleslekta (Datura) er en slekt som består av ni arter. Alle artene i piggepleslekta inneholder tropanalkaloider som skopolamin, hyoscyamin, og atropin, i hele planten, men med størst konsentrasjon i frø og blomster. Alle artene bør sees på som dødelig giftige.[trenger referanse] På grunn av dette har arter i piggepleslekta i enkelte kulturer blitt brukt som gift og hallusinogener i århundrer.
I Norge er det i all hovedsak piggeple som er funnet.[trenger referanse]
Artene i piggepleslekta er relativt store urter, som alle er meget giftige. De har alle de typisk trompetformede blomstene og de piggete frøkapslene. Når frøene modner, blir frøkapselene gule, og de sprekker opp, så frøene kan falle ut.
De artene som er aktuelle i Norden, vokser på ruderatmark. Da som ugress i åkrer og annen rørt mark. Der den har kommet som forurensning i såfrø eller fuglefrøblandinger. Den blir også dyrket av noen.
I Norge er det piggeple som i all hovedsak er funnet, da kragepiggeple har kun tre funn fra området rundt Fredrikstad.[1] Piggeple er funnet mest i den søndre halvdel av Norge, med ett funn i Nord-Norge,[2] som ble gjort på Andørja i Troms i 1980.[3] Bortsett fra denne kan en regne nordgrensa i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Og det er av denne arten vi har to varianter, nemlig hvitpiggeple og blåpiggeple, der den hvite er funnet i Norge.
Datura er brukt som navn på piggeple i sanskrit og arabisk. Og det ble først nevnt av Garcia del Huerto i 1563.
Piggepleslekta (Datura) er en slekt som består av ni arter. Alle artene i piggepleslekta inneholder tropanalkaloider som skopolamin, hyoscyamin, og atropin, i hele planten, men med størst konsentrasjon i frø og blomster. Alle artene bør sees på som dødelig giftige.[trenger referanse] På grunn av dette har arter i piggepleslekta i enkelte kulturer blitt brukt som gift og hallusinogener i århundrer.
I Norge er det i all hovedsak piggeple som er funnet.[trenger referanse]