Oslosildre (Saxifraga osloensis) er en ettårig urt i sildrefamilien.
Den blir opptil 20 cm høy og er kjertelhåret. Stengelen er opprett og har spredte blad med tre fliker, der den midterste fliken er størst. Ved basis av stengelen er det en rosett med større blad. Blomstene er hvite og 6–10 mm store. Kronbladene har et lite hakk og er omtrent tre ganger så lange som begerbladene. Planten vokser på kalkrike berg og tørrbakker.
Oslosildre har oppstått som en hybrid mellom skåresildre og trefingersildre. Den har dobbelt så mange kromosomer (2n = 44) som foreldreartene, som begge har 2n = 22. Trefingersildre er en lavlandsart som er utbredt i Sør- og Mellom-Europa samt tilstøtende deler av Asia og Nord-Afrika, mens skåresildre er en europeisk fjellart som også finnes i vestlige Nord-Amerika. Oslosildre har derimot en begrenset utbredelse og forekommer kun i et belte som strekker seg over Den skandinaviske halvøy fra Moss, Hurum, Oslo og Modum østover gjennom Midt-Sverige fra Dalsland til Uppland. Den norske botanikeren Gunvor Knaben beskrev arten i 1954 og påviste at den hadde dobbelt kromosomtall i forhold til de to andre artene.
Oslosildre (Saxifraga osloensis) er en ettårig urt i sildrefamilien.
Den blir opptil 20 cm høy og er kjertelhåret. Stengelen er opprett og har spredte blad med tre fliker, der den midterste fliken er størst. Ved basis av stengelen er det en rosett med større blad. Blomstene er hvite og 6–10 mm store. Kronbladene har et lite hakk og er omtrent tre ganger så lange som begerbladene. Planten vokser på kalkrike berg og tørrbakker.
Oslosildre har oppstått som en hybrid mellom skåresildre og trefingersildre. Den har dobbelt så mange kromosomer (2n = 44) som foreldreartene, som begge har 2n = 22. Trefingersildre er en lavlandsart som er utbredt i Sør- og Mellom-Europa samt tilstøtende deler av Asia og Nord-Afrika, mens skåresildre er en europeisk fjellart som også finnes i vestlige Nord-Amerika. Oslosildre har derimot en begrenset utbredelse og forekommer kun i et belte som strekker seg over Den skandinaviske halvøy fra Moss, Hurum, Oslo og Modum østover gjennom Midt-Sverige fra Dalsland til Uppland. Den norske botanikeren Gunvor Knaben beskrev arten i 1954 og påviste at den hadde dobbelt kromosomtall i forhold til de to andre artene.
