Nemopterider (Nemopteridae) er en familie av nettvinger. De er blant de største nettvingene. Det er ingen norske arter.
Nemopteridene er nokså store (forvingelengde 13–35 mm), spinkle nettvinger som lettes kjennes på vingenes form: forvingen er bred og avrundet, gjerne mønstret i gult og brunt, mens bakvingen er lang og smal, nærmest fjærlignende. Larvene er tettbygde, hodet er bredere enn langt med forholdsvis korte og kraftige kjever. Beina er korte, kroppen pæreformet med spredte, fine hår.
Nemopterider har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago). De har bitende munndeler og to par vinger som ofte er ganske like hverandre. De flyr mest i skumringen og er langsomme flygere som gjerne besøker blomster der de spiser pollen. Larvene lever på bakken, gjerne i tørre skoger.
Nemopterider finnes bare der det er et varmt, tørt klima. De mangler i Nord-Europa men det finnes tre arter ved Middelhavet. Biologien er lite kjent, men det er sannsynlig at larvene er knyttet til maur. Eggene er små, runde eller ovale uten stilk, og legges på bakken. Man tror at maurene forveksler de harde eggene med frø og bærer dem tilbake til tua. Larvene er rovdyr og spiser trolig lite annet enn maur. Sannsynligvis unngår de å bli angrepet av maurene ved å etterligne disses kjemiske signaler. Larvene kan leve lenge uten mat og ser ut til å ha et meget langsomt stoffskifte.
Nemopterider finnes i varme og tørre områder over det meste av verden bortsett fra Nord-Amerika. Det største artsmangfoldet finnes i det sørlige Afrika der ca. 60 av de 100 artene hører hjemme.
Det er ingen norske arter. Familien Crocidae har nylig blitt skilt ut fra Nemopteridae.
Nemopterider (Nemopteridae) er en familie av nettvinger. De er blant de største nettvingene. Det er ingen norske arter.
