Platismatia is genus of medium to large foliose lichens in the family Parmeliaceae.[1] The genus is widespread and contains 11 species. They resemble many other genera of foliose lichens in the Parmeliaceae, particularly Parmotrema, Cetrelia, and Asahinea. Most species are found in forests on the trunks and branches of conifer trees, although some species grow on rocks.[2]
Species of Platismatia can be used to produce an orange-brown, yellow-brown, or brown dye,[3] and at least one species was traditionally used to dye wool in Europe.[4]
Platismatia is genus of medium to large foliose lichens in the family Parmeliaceae. The genus is widespread and contains 11 species. They resemble many other genera of foliose lichens in the Parmeliaceae, particularly Parmotrema, Cetrelia, and Asahinea. Most species are found in forests on the trunks and branches of conifer trees, although some species grow on rocks.
Species of Platismatia can be used to produce an orange-brown, yellow-brown, or brown dye, and at least one species was traditionally used to dye wool in Europe.
Platismatia è un genere di licheni della famiglia Parmeliaceae. Comprende licheni fogliosi medio grandi con lobi piuttosto increspati. La maggior parte delle specie si trova in bosco sui tronchi e sui rami degli alberi di conifere, anche se alcune specie crescono sulle rocce[1].
Le specie di Platismatia possono essere utilizzate per produrre un colorante arancio-marrone, giallo-marrone o marrone[2], e almeno una specie era tradizionalmente usata per tingere la lana in Europa[3].
In Italia è presente la sola specie Platismatia glauca (L.) W.L. Culb. & C.F. Culb.[4]
Platismatia è un genere di licheni della famiglia Parmeliaceae. Comprende licheni fogliosi medio grandi con lobi piuttosto increspati. La maggior parte delle specie si trova in bosco sui tronchi e sui rami degli alberi di conifere, anche se alcune specie crescono sulle rocce.
Le specie di Platismatia possono essere utilizzate per produrre un colorante arancio-marrone, giallo-marrone o marrone, e almeno una specie era tradizionalmente usata per tingere la lana in Europa.
In Italia è presente la sola specie Platismatia glauca (L.) W.L. Culb. & C.F. Culb.
Papirlav (Platismatia) er en lavslekt. Det er beskrevet to arter av slekten i Norge:
Vanlig papirlav er vanlig på bartrær over hele landet. Tallus er bladformet, opptil flere dm i diameter, papirtynt og glatt. Laven er normalt grå eller gråbrun på oversiden og mørkere brun på undersiden, gjerne svart inn mot midten. Den er festet med noen få festetråder
Skrukkelav vokser på berg og trær, mest langs kysten nord til Troms. Den er opptil et par dm i diameter, har rynket overside og er grå til gråbrun av farge. Tallus er mindre rynket i kantene enn vanlig papirlav.
Papirlav (Platismatia) er en lavslekt. Det er beskrevet to arter av slekten i Norge:
Vanlig papirlav (Platismatia glauca) Skrukkelav (Platismatia norvegica)Vanlig papirlav er vanlig på bartrær over hele landet. Tallus er bladformet, opptil flere dm i diameter, papirtynt og glatt. Laven er normalt grå eller gråbrun på oversiden og mørkere brun på undersiden, gjerne svart inn mot midten. Den er festet med noen få festetråder
Skrukkelav vokser på berg og trær, mest langs kysten nord til Troms. Den er opptil et par dm i diameter, har rynket overside og er grå til gråbrun av farge. Tallus er mindre rynket i kantene enn vanlig papirlav.
Platismatia W.L. Culb. & C.F. Culb. (płucnik) – rodzaj grzybów z rodziny tarczownicowatych (Parmeliaceae)[1]. Z powodu współżycia z glonami zaliczany jest do porostów. W Polsce występuje tylko jeden gatunek[2].
Pozycja w klasyfikacji według Index Fungorum: Parmeliaceae, Lecanorales, Lecanoromycetidae, Lecanoromycetes, Pezizomycotina, Ascomycota, Fungi[1].
Nazwa polska według Krytycznej listy porostów i grzybów naporostowych Polski[2].
Nazwy naukowe na podstawie Index Fungorum[4]. Nazwa polska według W. Fałtynowicza.
Platismatia W.L. Culb. & C.F. Culb. (płucnik) – rodzaj grzybów z rodziny tarczownicowatych (Parmeliaceae). Z powodu współżycia z glonami zaliczany jest do porostów. W Polsce występuje tylko jeden gatunek.