noms dans le fil d’Ariane
Skjeggbærere eller skjeggormer er en familie av børsteormer som holder til i havet på dypt vann. De er lange og marklignende med store munntentakler. De har fått sitt navn på grunn av dem. En skjeggbærer omgir seg med et rør av kitin. Unge individer har et tarmsystem, mens hos ferdig utviklede individer er tarmene omdannet til en slags organer som tar næring fra bakterier, og de har hverken munn eller anus. Skjeggbærere er særkjønnede.[1]
Vanligvis er de under en centimeter lange, men den største arten, Riftia pachyptila, blir tre meter lang og har en kroppsdiameter på fire centimeter.
Skjeggbærerne har blitt funnet på så grunt vann som 25 meter, og på mer enn 10 000 meters dyp, men spesielt på kontinentalsokler og i dyphavet. De lever av næringstoffene som deres symbionte bakterier syntetiserer for dem. Bakteriene lever av næringen de får ut av vann ved hydrotermale skorsteiner eller fra knoklene av hvalfall.[1]
De fleste av de 150 kjente nålevened artene finnes i den vestre delen av Stillehavet, noe som kan komme av at det er her de har blitt studert mest. De lever i dyphavsgroper, på nordøstkysten av Amerika, fra Novia Scotia til Florida, Mexicogolfen, Karibia, Brasil, fra Grønland og Nordøst-Atlanteren mellom Norge og Biscayabukta, i Indiahavet og New Zealand.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Skjeggbærere eller skjeggormer er en familie av børsteormer som holder til i havet på dypt vann. De er lange og marklignende med store munntentakler. De har fått sitt navn på grunn av dem. En skjeggbærer omgir seg med et rør av kitin. Unge individer har et tarmsystem, mens hos ferdig utviklede individer er tarmene omdannet til en slags organer som tar næring fra bakterier, og de har hverken munn eller anus. Skjeggbærere er særkjønnede.
Vanligvis er de under en centimeter lange, men den største arten, Riftia pachyptila, blir tre meter lang og har en kroppsdiameter på fire centimeter.
