Die Schizaeales sind eine kleine Ordnung der Klasse der Echten Farne (Polypodiopsida) mit nur vier Gattungen verteilt auf drei Familien. Die meisten Arten gedeihen in den Tropen.
Die fertilen Sporophylle sind anders aufgebaut als die sterilen Trophophylle. Es gibt keine definierten Sori wie bei den anderen leptosporangiaten Farnen. Die Sporangien besitzen einen quer verlaufenden, unterhalb der Spitze befindlichen, durchgehenden Anulus.
Die Blätter können grasartig-dichotom, gefiedert oder sogar windend sein.
Die Ordnung Schizaeales ist die Schwestergruppe der „Kern-Leptosporangiaten Farne“ aus Polypodiales, Baumfarnen und Salviniales. Die Ordnung Schizaeales ist seit dem Jura bekannt.
Die Arten gedeihen vorwiegend in den Tropen vor. Alle Arten wachsen terrestrisch.
Die Ordnung Schizaeales ist monophyletisch und enthält drei Familien:
Die Schizaeales sind eine kleine Ordnung der Klasse der Echten Farne (Polypodiopsida) mit nur vier Gattungen verteilt auf drei Familien. Die meisten Arten gedeihen in den Tropen.
Schizaeales is an order of ferns (class Polypodiopsida).
While the three clades of Schizaeales are all well-distinguished from one another by numerous morphological characters, members of the order all have dimorphic fertile and sterile fronds and lack well-defined sori. Their sporangia have a horizontal annulus that lies below and completely encircles the top of the sporangium.[2]
In the molecular phylogenetic classification of Smith et al. in 2006, the Schizaeales were placed in the leptosporangiate ferns, class Polypodiopsida. Three families, Anemiaceae, Lygodiaceae, and Schizaeaceae were recognized.[2] The linear sequence of Christenhusz et al. (2011), intended for compatibility with the classification of Chase and Reveal (2009)[3] which placed all land plants in Equisetopsida,[4] reclassified Smith's Polypodiopsida as subclass Polypodiidae and placed the Schizaeales there, with the same three families.[3] The classification of Christenhusz and Chase (2014) placed all members of the Schizaeales in a more broadly defined Schizaeaceae, reducing the three existing families to subfamilies as Anemioideae, Lygodioideae, and Schizaeoideae.[5] The PPG I classification (2016) returned to the three-family definition of the order.[6]
Historically, the ferns in this order were once all lumped into the family Schizaeaceae in the old order Filicales. However, although they are demonstrably related, these ferns differ markedly, and so three groups have now been elevated to family status:
At one time some workers believed the water ferns (order Salviniales) to be allied to this order because of certain structural similarities,[7] but modern cladistic studies have ruled out any special alliance.
Schizaeales had a northern hemisphere concentration as late as the Mesozoic, but by the Quaternary, there was a clear shift to a southern hemisphere distribution.
Schizaeales is an order of ferns (class Polypodiopsida).
Schizaeales es el nombre de un taxón de helechos perteneciente a la categoría taxonómica de orden, que en la moderna clasificación de Christenhusz et al. 2011[1][2][3] comprende a las familias Schizaeaceae, Lygodiaceae y Anemiaceae. Este grupo es monofilético.
La clasificación más actualizada es la de Christenhusz et al. 2011[1][2][3] (basada en Smith et al. 2006,[4] 2008);[5] que también provee una secuencia lineal de las licofitas y monilofitas.
Ubicación taxonómica:
Plantae (clado), Viridiplantae, Streptophyta, Streptophytina, Embryophyta, Tracheophyta, Euphyllophyta, Monilophyta, Clase Polypodiopsida, Orden Schizaeales.
3 familias:
Monofilético (Hasebe et al. 1995, Pryer et al. 2001a y 2004b, Skog et al. 2002, Wikström et al. 2002).
El registro fósil empieza en el Jurásico (Collinson 1996).
Con las características de Pteridophyta.
Las schizáceas y afines poseen una diferenciación entre láminas estériles y láminas fértiles (en algunas familias más conspicua que en otras).
Es difícil definir los soros, los esporangios no se agrupan en soros bien definidos.
Los esporangios poseen un anillo transversal, subapical, sin interrupciones.
Schizaeales es el nombre de un taxón de helechos perteneciente a la categoría taxonómica de orden, que en la moderna clasificación de Christenhusz et al. 2011 comprende a las familias Schizaeaceae, Lygodiaceae y Anemiaceae. Este grupo es monofilético.
Schizaeales, red pravih paprati koji je dobio ime po rodu Schizaea, a sastoji se od tri porodice sa 192 priznate vrste[1]. Većina vrsta raste po tropskim krajevima, ali i neke po umjerenim krajevima Sjeverne Amerike, juga Afrike i drugdje.
Fosili
Schizaeales, red pravih paprati koji je dobio ime po rodu Schizaea, a sastoji se od tri porodice sa 192 priznate vrste. Većina vrsta raste po tropskim krajevima, ali i neke po umjerenim krajevima Sjeverne Amerike, juga Afrike i drugdje.
Schizaeales adalah bangsa tumbuhan paku sejati yang merupakan bagian dari kelas Polypodiopsida. Biasanya bangsa ini terdiri dari tiga suku: Schizaeaceae, Lygodiaceae, dan Anemiaceae.
Anggota bangsa ini yang cukup dikenal adalah hata (paku tali), tumbuhan paku yang tumbuhnya melilit dan memanjat tiang atau pagar, sehingga kadang-kadang diamggap sebagai gulma.
Artikel bertopik tumbuhan ini adalah sebuah rintisan. Anda dapat membantu Wikipedia dengan mengembangkannya.Klatrebregner eller Schizaeales er en orden av bregner (Pteridophyta), som utgjør omtrent den gruppen som tidligere ble kalt Filicales. Gruppen utgjøres av familier og slekter med ganske ulike bregner, men svært mange av dem er klatrende, og mange har lite til felles med andre bregnegrupper hva angår utseende.
Familien Schizaeaceae består av små bregner med gaffelliknende blader og et karakteristisk utseende. Familien Anemiaceae ser ut som «vanlige» bregner, men bærer sporene kun på to spesielle bladfliker. Familien av klatrende bregner – Lygodiaceae – ser også ut som «vanlige» bregner, men har ofte mer runde og regelmessig gaffel-strukturerte bladfliker, og klatrer ved hjelp av selve bladene og bladstilkene.
Klatrebregner eller Schizaeales er en orden av bregner (Pteridophyta), som utgjør omtrent den gruppen som tidligere ble kalt Filicales. Gruppen utgjøres av familier og slekter med ganske ulike bregner, men svært mange av dem er klatrende, og mange har lite til felles med andre bregnegrupper hva angår utseende.
Familien Schizaeaceae består av små bregner med gaffelliknende blader og et karakteristisk utseende. Familien Anemiaceae ser ut som «vanlige» bregner, men bærer sporene kun på to spesielle bladfliker. Familien av klatrende bregner – Lygodiaceae – ser også ut som «vanlige» bregner, men har ofte mer runde og regelmessig gaffel-strukturerte bladfliker, og klatrer ved hjelp av selve bladene og bladstilkene.
Szparnicowce (Schizaeales) – rząd paproci obejmujący 3 rodziny (w tym 2 monotypowe), 4 rodzaje i ponad 155 gatunków (z czego ponad 100 z rodzaju splątka Anemia). Występują w całej strefie międzyzwrotnikowej[1]. U zaliczanych tu paproci charakterystyczne jest brzeżne umieszczenie zarodni, które umieszczone są zwykle na trzoneczkach i pękają podłużną szparą po jednoczesnym dojrzeniu[3].
Rząd w obrębie paproci stanowiący grupę siostrzaną dla kladu obejmującego rzędy: olbrzymkowce, salwiniowce i paprotkowce.
paprociedługoszowce Osmundales
rozpłochowce Hymenophyllales
glejcheniowce Gleicheniales
szparnicowce Schizaeales
salwiniowce Salviniales
olbrzymkowce Cyatheales
paprotkowce Polypodiales
W obrębie rzędu wyróżnia się trzy rodziny, spośród których klad bazalny stanowią glejcheniowate:
glejcheniowceLygodiaceae – wężówkowate
Anemiaceae – splątkowate
Schizaeaceae – szparnicowate
Szparnicowce (Schizaeales) – rząd paproci obejmujący 3 rodziny (w tym 2 monotypowe), 4 rodzaje i ponad 155 gatunków (z czego ponad 100 z rodzaju splątka Anemia). Występują w całej strefie międzyzwrotnikowej. U zaliczanych tu paproci charakterystyczne jest brzeżne umieszczenie zarodni, które umieszczone są zwykle na trzoneczkach i pękają podłużną szparą po jednoczesnym dojrzeniu.
Schizaeales é uma ordem de pteridófitas da classe Polypodiopsida.
Enquanto os três clados de Schizaeales se distinguem bem uns dos outros por numerosos caracteres morfológicos, todos os membros da ordem apresentam frondes dimórficas, num dimorfismo que se traduz por frondes férteis e frondes estéreis bem diferenciadas e sem soros bem definidos. Os esporângios apresentam um ânulo horizontal que fica abaixo e circunda completamente o topo do esporângio.[1]
A ordem Schizaeales apresentava uma distribuição com concentração no hemisfério norte até ao Mesozóico, mas no Quaternário, houve uma mudança clara para uma distribuição centrada no hemisfério sul.
Na classificação de base filogenética molecular de Smith et al., publicada em 2006, a ordem Schizaeales foi colocada entre os pteridófitos leptosporangiados, na classe Polypodiopsida. O grupo foi subdividido em três famílias: Anemiaceae, Lygodiaceae e Schizaeaceae.[1]
A sequência linear de Christenhusz et al. (2011), estruturada para manter compatibilidade com a classificação de Chase & Reveal (2009),[2] que colocou todas as plantas terrestres nas Equisetopsida,[3] reclassificando as Polypodiopsida de Smith como a subclasse Polypodiidae e colocou entre elas as Schizaeales, com as mesmas três famílias.[2]
A classificação de Christenhusz & Chase (2014) coloccou todos os membros das Schizaeales numa família Schizaeaceae definida de forma alargada, reduzindo as três família previamente reconhecidas ao nível taxonómico de subfamílias como Anemioideae, Lygodioideae e Schizaeoideae.[4]
O sistema PPG I de classificação das pteridófitas (de 2016) optou-se por regressar para a divisão em três famílias no contexto da ordem Schizaeales.[5]
Historicamente, os pteridófitos agora colocados nesta ordem já foram todos agrupados numa família Schizaeaceae sensu lato na antiga ordem Filicales. No entanto, embora sejam comprovadamente filogeneticamente relacionadas, estes fetos diferem acentuadamente pelo que, em consequência, três agrupamentos foram elevados à categoria de família:
Houve uma época em que alguns autores acreditavam que os fetos aquáticos (da ordem Salviniales) eram aliados a esta ordem devido a certas semelhanças estruturais,[6] mas os estudos cladísticos modernos descartaram qualquer aliança especial.
Schizaeales é uma ordem de pteridófitas da classe Polypodiopsida.
Представлений 3-ма родинами:
Schizaeales були поширені у Мезозої у північній півкулі, проте у Четвертинному періоді «мігрували» у південну півкулю.[1]
Порядок Schizaeales Schimp. в Україні не представлений.
Зарості Lygodium microphyllum
Bộ Ráng ngón[1] hay còn gọi bộ a diệp[2] (danh pháp khoa học: Schizaeales)[3] là một bộ thực vật thuộc lớp Polypodiopsida trong ngành thực vật có mạch. Chúng gồm khoảng 198 loài dương xỉ được ghi nhận.[3]
Vị trí của Schizaeales trên cây phát sinh theo Catalogue of Life[3]:
Polypodiopsida
Schizaeales
실고사리목(Schizaeales)은 고사리강(또는 양치식물강)에 속하는 양치식물 목의 하나이다.[1] 이 목에 속하는 양치식물 전부는, 한때 예전에 고사리목에 속하는 실고사리과로 분류했다. 그러나 이 식물들의 관계가 명백함에도 불구하고, 이 양치식물들은 현저히 다르며, 따라서 현재는 이 세 그룹을 과로 승격하여 분류한다. 스키자이아과 (Schizaeaceae)는 대체적으로 분기하는 엽상체를 지닌 작은 양치식물로, 외관상으로 독특하게도 약간은 양치식물처럼 보이지 않는다. 아네미아과 (Anemiaceae)는 전형적인 양치식물처럼 보이며, 보통 지상식물 또는 암생식물이다. 실고사리과 (Lygodiaceae)는 전형적인 양치식물로 보이지만 서식지는 크게 구별된다. 엽상체의 잎줄기는 길고 유연하며, 무한생장을 하고, 그래서 엽상체는 바위를 타고 넘거나 덩굴로 뻗어간다. 한때 일부 분류학자들은 이 목을 구조적인 유사성때문에 생이가래목으로 보기도 했지만, 현대의 분기학적인 연구를 통해 보면 어떤 특별한 유사성도 없다.