Virginiapoppel (Populus deltoides) er et stort, løvfellende tre i vierfamilien. Den er utbredt i sentrale og østlige deler av Nord-Amerika.
Den blir opptil 55 m høy. Barken er lysebrun med dype furer. Knoppene er grønngule, glatte eller hårete, klebrige med en svak duft. Bladene er ovalt trekantede, tilspissede, 3–9 cm lange, 3–9 cm brede og tannete. Bladstilken er omtrent like lang som bladet. Den er særbu med hann- og hunnblomster på ulike trær.
Virginiapoppel er svært lyskrevende og vokser i rene bestander på fuktig jord langs elver og vann. Den kan også danne skog sammen med svartask, kvitalm, rødlønn, borreeik, svartbjørk, amerikaplatan, sølvlønn, ambratre og pileik. Andre trær som den kan vokse sammen med, er amerikanesletre, Celtis laevigata, grønnask, asklønn, kvitask, rødalm, sumptre, amerikaagnbøk og virginiahumlebøk.
Det er tre underarter med følgende utbredelse:
Virginiapoppel er nært beslektet med svartpoppel (Populus nigra) fra den gamle verden. En hybrid mellom de to artene, canadapoppel (Populus × canadensis), er plantet mange steder og finnes også i Norge.
Stamme og bark
Bladverk
Hannrakler
Hunnrakler
Åpne frøkapsler
Virginiapoppel (Populus deltoides) er et stort, løvfellende tre i vierfamilien. Den er utbredt i sentrale og østlige deler av Nord-Amerika.
Den blir opptil 55 m høy. Barken er lysebrun med dype furer. Knoppene er grønngule, glatte eller hårete, klebrige med en svak duft. Bladene er ovalt trekantede, tilspissede, 3–9 cm lange, 3–9 cm brede og tannete. Bladstilken er omtrent like lang som bladet. Den er særbu med hann- og hunnblomster på ulike trær.
Virginiapoppel er svært lyskrevende og vokser i rene bestander på fuktig jord langs elver og vann. Den kan også danne skog sammen med svartask, kvitalm, rødlønn, borreeik, svartbjørk, amerikaplatan, sølvlønn, ambratre og pileik. Andre trær som den kan vokse sammen med, er amerikanesletre, Celtis laevigata, grønnask, asklønn, kvitask, rødalm, sumptre, amerikaagnbøk og virginiahumlebøk.
Det er tre underarter med følgende utbredelse:
Populus deltoides subsp. deltoides. Østlige Nord-Amerika fra sørlige Québec vestover til Nord-Dakota og sørvestlige Manitoba, sørover til sentrale Texas og østover til nordvestlige Florida og Georgia. Mangler i de høyestliggende delene av Appalachene og det meste av Florida og kysten mot Mexicogolfen. Populus deltoides subsp. monilifera (også kalt P. deltoides var. occidentalis). Great Plains fra sørlige Alberta, sentrale Saskatchewan og sørvestlige Manitoba gjennom Nord-Dakota, Sør-Dakota, Nebraska, østlige Montana, østlige Wyoming, nordlige Colorado, Kansas og vestlige Oklahoma til nordlige sentrale Texas og aller lengst nordøst i New Mexico. Populus deltoides subsp. wislizeni (også kalt P. fremontii var. wislizeni). Arizona, Colorado, New Mexico, Texas, Utah, Wyoming, Mexico (Chihuahua).Virginiapoppel er nært beslektet med svartpoppel (Populus nigra) fra den gamle verden. En hybrid mellom de to artene, canadapoppel (Populus × canadensis), er plantet mange steder og finnes også i Norge.
.jpg)
.jpg)
