Myrtevier (Salix myrsinites) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1 meters høyde og oppreist. Arten vokser hos oss i innlandet og fjellet fra Langfjella i Agder og helt opp til Barentshavet, samt i et belte sørover gjennom Finland til Bottenviken. Den foretrekker fuktig og kalkholdig grunn, myr, strender, veikratt, kildedrag og reinrosehei. Den kan danne hybrid med sølvvier og svartvier.
Myrtevier er en busk på normalt 20-100 cm lengde, og er grovt oppstigende og knudrete. Bladene er sagtakkete, prikkete og mellom/mørkegrønne, inntil 3 cm lange. Nervene oppå har bukler mellom, nervene på undersiden er opphøyet og blader er blekere på undersiden. Fjordårsblad er visne og brune. Ørebladene har også kjerteltenner langs kanten, er lansettformet og inntil 6 mm lange. Bladskaftene er 1-4 mm lange. Blomstring i juni.
Raklene er lange og står på inntil 2 cm lange skaft med 2-5 blader. Raklene er svart-brun-røde og er hårete. Den hårete kapselen er 4-6 mm lang, og har et kort skaft, bærer en 1 mm lang purpurfarget griffel, og har arr som er bøyd utover.
Myrtevier vokser i Europa og er i Norden utbredt i sør nord til og med hele Finnmark og sørøstover til Bottenviken, men knapt i Sverige utenom Kjølen-fjellene. Hos oss vokser den i innlandet og fjellet fra Langfjella i Agder og nordover, men lite langs kysten bortsett fra i nord. I Jotunheimen går den tradisjonelt opp til 1.750 meters høyde.
Myrtevier har to kjente hybrider:
Myrtevier (Salix myrsinites) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1 meters høyde og oppreist. Arten vokser hos oss i innlandet og fjellet fra Langfjella i Agder og helt opp til Barentshavet, samt i et belte sørover gjennom Finland til Bottenviken. Den foretrekker fuktig og kalkholdig grunn, myr, strender, veikratt, kildedrag og reinrosehei. Den kan danne hybrid med sølvvier og svartvier.
Myrtevier er en busk på normalt 20-100 cm lengde, og er grovt oppstigende og knudrete. Bladene er sagtakkete, prikkete og mellom/mørkegrønne, inntil 3 cm lange. Nervene oppå har bukler mellom, nervene på undersiden er opphøyet og blader er blekere på undersiden. Fjordårsblad er visne og brune. Ørebladene har også kjerteltenner langs kanten, er lansettformet og inntil 6 mm lange. Bladskaftene er 1-4 mm lange. Blomstring i juni.
Raklene er lange og står på inntil 2 cm lange skaft med 2-5 blader. Raklene er svart-brun-røde og er hårete. Den hårete kapselen er 4-6 mm lang, og har et kort skaft, bærer en 1 mm lang purpurfarget griffel, og har arr som er bøyd utover.
