Bergfrue (Saxífraga cotyledon) er ein fleirårig fjellplante i sildrefamilien.
Bergfrua har ein basal bladrosett. Rosetten veks i fleire år før han vert så kraftig at han kan blomstre. Då spring det ut ein kraftig blomsterstand med meir enn hundre kvite blomstrar; bergfrua kan blomstre i mange veker. Oftast er bergrua rundt 25 cm høg, men ho kan nå meir enn halvmeteren Etter fruktmogninga døyr bladrosetten. Nye bladrosettar for nye planter vert laga ved vegetativ formeiring i åra før plante blømer.
Bergfrua veks i bergsprekker og på fjellhyller, gjerne på utilgjengelege stader. Helst vil ho ha kalkhaldig berg. Ho treng luft med god råme, difor veks ho ofte under fosserøyk . Ho har hovudleveområdet sitt i Noreg, men finst òg i Jämtland og i Lapplandsfjella, på Island, i Alpane og i Pyreneane.
Bergfrua er kåra til norsk nasjonalblomster (ved sida av røsslyng)[1], fylkesblomster i Møre og Romsdal og kommuneblomster i Valle kommune. Ho har mange folkelege namn:
Bergfrue (Saxífraga cotyledon) er ein fleirårig fjellplante i sildrefamilien.
Bergfrue er en flerårig urt i sildrefamilien. Den er den mest imponerende av sildreartene i Norge og kan ikke forveksles med andre planter.
Den er flerårig, men bladrosetten med blomsterstengelen dør etter frøsettingen. Siderosettene kan overleve. Blomstene er hvite og sitter i en blomsterstand med vanligvis 50 til 200 blomster. I særskilte tilfeller kan den ha over tusen enkeltblomster. Bladene er vintergrønne og omvendt eggforma. Planten vokser i bratte, fuktige klippevegger på kalkrik berggrunn.
Arten har en disjunkt utbredelse i Europa. Den er vanligst i Norge, og utbredelsesområdet strekker seg så vidt inn i Sverige. Videre finnes arten sørøst på Island, i Pyreneene og i vestlige og sentrale deler av Alpene. I Norge er den ganske vanlig i hele landet, og i fjellet finnes den opp til 1300 moh.
Bergfrue ble kåret til Norges nasjonalblomst på en internasjonal botanisk kongress i Amsterdam i 1935. Den er også Møre og Romsdals fylkesblomst. Valle i Setesdal har også denne som sin kommuneblomst.
Den brukes av og til som fjellhageplante, men er ikke vanlig dyrket i Norge.
Bergfrue er en flerårig urt i sildrefamilien. Den er den mest imponerende av sildreartene i Norge og kan ikke forveksles med andre planter.
Den er flerårig, men bladrosetten med blomsterstengelen dør etter frøsettingen. Siderosettene kan overleve. Blomstene er hvite og sitter i en blomsterstand med vanligvis 50 til 200 blomster. I særskilte tilfeller kan den ha over tusen enkeltblomster. Bladene er vintergrønne og omvendt eggforma. Planten vokser i bratte, fuktige klippevegger på kalkrik berggrunn.
Arten har en disjunkt utbredelse i Europa. Den er vanligst i Norge, og utbredelsesområdet strekker seg så vidt inn i Sverige. Videre finnes arten sørøst på Island, i Pyreneene og i vestlige og sentrale deler av Alpene. I Norge er den ganske vanlig i hele landet, og i fjellet finnes den opp til 1300 moh.
Bergfrue ble kåret til Norges nasjonalblomst på en internasjonal botanisk kongress i Amsterdam i 1935. Den er også Møre og Romsdals fylkesblomst. Valle i Setesdal har også denne som sin kommuneblomst.
Den brukes av og til som fjellhageplante, men er ikke vanlig dyrket i Norge.
