Other Physical Features: bilateral symmetry
Perception Channels: tactile ; chemical
Els morònids (Moronidae) constitueixen una família de peixos pertanyent a l'ordre dels perciformes.[2] En són representants als Països Catalans el llobarro pigallat (Dicentrarchus punctatus) i el llobarro (Dicentrarchus labrax).[3]
Són peixos costaners (incloent-hi platges i ports), bons nedadors, d'aigua dolça, salabrosa i marina, els quals viuen a Nord-amèrica (l'Atlàntic i el golf de Mèxic), Europa i el nord d'Àfrica.[4][7]
Formen part de la dieta humana i són molt apreciats entre els afeccionats a la pesca esportiva.[5][6]
Els morònids (Moronidae) constitueixen una família de peixos pertanyent a l'ordre dels perciformes. En són representants als Països Catalans el llobarro pigallat (Dicentrarchus punctatus) i el llobarro (Dicentrarchus labrax).
Die Wolfsbarsche (Moronidae) oder Streifenbarsche sind eine Familie mit zwei Gattungen und sechs Arten mit unterschiedlichem Verbreitungsgebiet.
Die Tiere werden 45 cm bis zwei Meter groß. Die Fische sind silbrig mit sieben bis acht Längsstreifen auf den Flanken. Ihr Körper ist mäßig langgestreckt und seitlich etwas abgeflacht. Kopf und Körper sind mit großen Kammschuppen bedeckt. Auf dem Kiemendeckel haben sie zwei kurze Stacheln. Der Vorkiemendeckel ist rund und leicht gesägt. Das Maul ist groß, das Maxillare ausgedehnt, ein Supramaxillare fehlt. Im Maul befinden sich Reihen kleiner, konischer Zähne. Spezielle Fangzähne fehlen. Auch die Zungenbasis ist mit zwei Reihen kleiner Zähne versehen, ferner finden sich Zähne auf dem Pflugscharbein (Vomer) und dem Gaumenbein (Palatinum). Die Anzahl der Branchiostegalstrahlen liegt bei sieben. Von insgesamt 25 Wirbeln sind 12 Rumpfwirbel und 13 hinter dem Anus liegende Schwanzwirbel.
Das Seitenlinienorgan ist durchgehend und reicht bis zur Basis der Schwanzflosse. Es wird von 50 bis 72 mit Poren versehenen Schuppen begleitet. Die Schwimmblase reicht bis in einen Hohlraum des ersten Flossenstrahlenträgers (Pterygiophor) der Afterflosse.
Die Rückenflosse ist deutlich durch eine Einbuchtung geteilt. Der letzte Flossenstachel befindet sich in der zweiten Rückenflosse. Die Afterflosse liegt unterhalb oder hinter dem weichstrahligen Teil der Rückenflosse. Die Brustflossen sind klein und unsymmetrisch, die oberen Flossenstrahlen sind länger. Die Schwanzflosse ist gegabelt und an ihrer Basis stark beschuppt. Sie wird von acht bis neun Flossenstrahlen gestützt, davon sind sieben bis acht verzweigt.
Flossenformel: Dorsale 1 VIII–X, Dorsale 2 I/10–13, Anale III/9–12, Pectorale 15–18, Ventrale I/5.
Es gibt zwei Gattungen mit insgesamt sechs Arten. Die vier Arten der Gattung Morone leben in Nordamerika in Flüssen, die in den Atlantik und den Golf von Mexiko fließen. Die beiden Arten der Gattung Dicentrarchus sind marin. Sie leben im Ostatlantik von Norwegen und Island bis zum Senegal, bei den Kanarischen Inseln, im Mittel- und im Schwarzen Meer sowie in jüngster Zeit in der Nordsee.
Die Familie der Wolfsbarsch wurde 1896 durch die US-amerikanischen Ichthyologen David Starr Jordan und Barton Warren Evermann eingeführt.[1] Wie viele andere Familien gehörte sie lange Zeit zur Ordnung der Barschartigen (Perciformes), die in ihrer ursprünglichen Zusammensetzung aber ein polyphyletisches Sammeltaxon waren. Nach Betancur-R. und Mitarbeitern ist die Familie Moronidae die Schwestergruppe einer von den Spatenfischen (Ephippidae) und den Sichelfischen (Drepaneidae) gebildeten Klade. Für eine Ordnung, die sowohl die Wolfsbarsche als auch Spatenfische und Sichelfische umfasst, wurde der Name Moroniformes vorgeschlagen.[2][3] Die Wahrscheinlichkeit, dass dieses nach der Bootstrap-Methode berechnete Schwestergruppenverhältnisses zutrifft, liegt aber lediglich bei 63 %.[4] Sowohl Spatenfische als auch Sichelfische werden inzwischen aufgrund von morphologischen Merkmalen den Doktorfischartigen (Acanthuriformes) zugeordnet.[5]
Einige Arten werden als Speisefische für die menschliche Ernährung genutzt:
Ein fossiler Wolfsbarsch der Gattung Morone aus dem Oligozän wurde bei Wiesbaden gefunden[6] und Priscacara mit mehreren tausend Funden eine der häufigsten Fischgattungen im nordamerikanischen, eozänen Fossil Butte Member wird heute in die Familie der Wolfsbarsche gestellt.[7]
Die Wolfsbarsche (Moronidae) oder Streifenbarsche sind eine Familie mit zwei Gattungen und sechs Arten mit unterschiedlichem Verbreitungsgebiet.
Meriahvenet (Moronidae) ollah ahvenkaloin lahkoh kuului kalaheimo.
The Moronidae is a family of percomorph fishes, commonly called the temperate basses, in the order Moroniformes. These fishes are found in the freshwaters of North America and the coastal waters of the North Atlantic.
Moronidae was first proposed as a family in 1896 by the American ichthyologists David Starr Jordan and Barton Warren Evermann.[1] The 5th edition of the Fishes of the World classifies this family in the order Moroniformes with the Ephippidae and Drepaneidae.[2] Other authorities place the Ephippidae and Drepaneidae in the order Ephippiformes with the Moronidae classified as incertae sedis in the series Eupercaria.[3] Other authorities classify all three families in the Moroniformes sensu Fishes of the World in the Acanthuriformes.[4]
Moronidae basses are classified within the two genera Morone and Dicentrarchus as follows:[2] [5]
Cockerellites is an extinct genus of Moronidae.
The genus Lateolabrax has been classified in the Moronidae but is now classified in the Polyprionidae[2] or in the Lateolabracidae.[4]
Moronidae basses have oblong bodies which are slightly compressed. They have large mouths with the upper jaw being broad to the rear, leading to most of the jaw being exposed when the mouth is closed. The jaws have bands of small, conical teeth with no canine-like teeth. There are also bands of simple teeth on the sides and front of the roof of the mouth. There are also 2 prarllel bands of simple teeth on the base of the tongue. The operculum has 3 flat spines while the preoperculum is finely toothed.[6] The first dorsal fin has between 8 and 10 spines and the second has a single spine and between 10 and 13 soft rays. The anal fin has 3 spines and between 9 and 12 soft rays,[2] and has its origin far to the rear of the origin of the second dorsal fin. The caudal fin is forked and the caudal peduncle has a dense covering of scales. The head and body are covered in small, rough scales. There are between 50 and 72 pores in the continuous lateral line.[6] and extends almost as far as the rear margin of the caudal fin and there are additional rows of lateral-line scales on the caudal fin ober and under the main line.[2] The largest species is the striped bass (Morone saxatilis) with a maximum published total length of 200 cm (79 in) while the smallest is the white bass (M. chrysops) with a maximum published total length of 45 cm (18 in).[5]
Moronidae basses are only found in the north Atlantic Ocean. The seabasses in the genus Dicentrarchus are found in the eastern Atlantic where they inhabit coastal seas and estuaries from Norway south to northern Africa, including the Mediterranean and Black Seas. The genus Morone is found in eastern North Maerica with one mainly marine sopecies and three largely freshwater species. They have been introduced elsewhere.[2]
Moronidae basses move into inshore waters, estuaries and rivermouths in the summer, but in winter they move farther offshore and into deeper waters. The young fish gather in schools, but the adults appear to be more solitary. They are predatory, feeding mainly on shrimp and molluscs, as well as smaller fished.[7]
Moronidae basses are important target fishes for recreational sea angling, and some species support significant commercial fisheries[8] and are used in aquaculture.[9]
The Moronidae is a family of percomorph fishes, commonly called the temperate basses, in the order Moroniformes. These fishes are found in the freshwaters of North America and the coastal waters of the North Atlantic.
Los morónidos (Moronidae) son una familia de peces marinos incluida en el orden Perciformes. Se encuentran con cierta frecuencia cerca de la costa del océano Atlántico y del mar Mediterráneo.
Tienen el cuerpo medianamente alargado, algunas especies pueden superar ampliamente la longitud de un metro. Son muy apreciadas en la pesca deportiva.
La familia contiene 6 especies y 2 géneros:
Los morónidos (Moronidae) son una familia de peces marinos incluida en el orden Perciformes. Se encuentran con cierta frecuencia cerca de la costa del océano Atlántico y del mar Mediterráneo.
Tienen el cuerpo medianamente alargado, algunas especies pueden superar ampliamente la longitud de un metro. Son muy apreciadas en la pesca deportiva.
Moronidae arrain hezurdunen familia bat da.[1] Familiak bi genero besterik ez ditu: Morone eta Dicentrarchus
Familiak 6 espezie ditu:
Hona hemen familiaren barruan dauden generoen bilakaera:[2]
Artikulu hau biologiari buruzko zirriborroa da. Wikipedia lagun dezakezu edukia osatuz. Moronidae arrain hezurdunen familia bat da. Familiak bi genero besterik ez ditu: Morone eta Dicentrarchus
Bassit (Moronidae) on ahvenkaloihin kuuluva heimo. Heimon lajeja tavataan Pohjois-Amerikasta, Euroopasta ja Afrikan pohjoisrannikolta.
Varhaisimmat bassien heimoon kuuluvat fossiilit on ajoitettu alatertiäärikaudelle. Nykyään heimossa elää 6 lajia, jotka jaetaan 2 sukuun. Lajit ovat meribassi (Dicentrarchus labrax), täpläbassi (Dicentrarchus punctatus), amerikanbassi (Morone americana), juovabassi (Morone saxatilis), keltabassi (Morone mississippiensis) ja valkobassi (Morone chrysops)[1]. Kooltaan bassilajit ovat keskikokoisia tai suuria kaloja ja niiden pituus on tyypillisesti 45–180 cm. Ruumiinrakenteeltaan ne ovat pitkulaisia kaloja. Niillä on kaksi selkäevää, joista etummainen on piikikäs, ja pyrstöevä on haarautunut. Bassien suu on kookas ja hampaat ovat kooltaan pienehköt. Kalojen kylkiviiva ulottuu pyrstöön asti.[2][3][4][5]
Basseista Morone-suvun lajeja tavataan Pohjois-Amerikassa ja Dicentrarchus-lajeja Euroopasta ja Afrikan pohjoisrannikolta. Osa lajeista ovat mereisempiä, kun toiset elävät murtovesissä ja myös makeissa vesissä. Monia heimon lajeja, kuten meribassia ja juovabassia on istutettu myös alkuperäisen levinneisyysalueen ulkopuolelle. Bassien ravintoa ovat pienemmät kalat ja selkärangattomat eläimet. Useat lajeista ovat suosittuja urheilukalastuksen kohteita, hyviä ruokakaloja ja eräitä niistä myös viljellään ravinnoksi.[2][3][4][5][6]
Bassit (Moronidae) on ahvenkaloihin kuuluva heimo. Heimon lajeja tavataan Pohjois-Amerikasta, Euroopasta ja Afrikan pohjoisrannikolta.
Les Moronidés ou bar (Moronidae) forment une famille de poissons marins pélagiques comprenant au total 6 espèces, dont la plupart se retrouvent en Amérique, mais certaines se retrouvent également en Europe et en Afrique.
Selon FishBase (15 déc. 2015)[2], ITIS (15 déc. 2015)[3], NCBI (15 déc. 2015)[4] et Catalogue of Life (15 déc. 2015)[5] :
Les Moronidés ou bar (Moronidae) forment une famille de poissons marins pélagiques comprenant au total 6 espèces, dont la plupart se retrouvent en Amérique, mais certaines se retrouvent également en Europe et en Afrique.
I Moronidae sono una famiglia di pesci ossei appartenenti all'ordine Perciformes.
Questa famiglia è limitata all'Oceano Atlantico settentrionale: il genere Dicentrarchus è presente sulle coste europee dalla Norvegia al Senegal, nel mar Mediterraneo e nel mar Nero mentre Morone è distribuito lungo le coste americane dal Canada al Texas e nei fiumi nordamericani tributari dei Grandi laghi, dell'Atlantico e del Golfo del Messico.
Nel mar Mediterraneo sono presenti entrambe le specie del genere Dicentrarchus:
Di recente nelle acque interne di molti paesi d'Europa tra cui l'Italia si è introdotta una forma ibrida tra Morone chrysops e M. saxatilis, che è anche oggetto di acquacoltura.
Le specie marine sono tutte caratterizzate da una certa eurialinità, sono demersali, strettamente costiere e penetrano frequentemente nelle lagune salmastre e negli estuari. Spesso anche le specie marine si possono trovare in acque completamente dolci. Le specie d'acqua dolce frequentano laghi, stagni ed altri ambienti a scarsa corrente.
È una famiglia assai affine ai Serranidae, a cui è stata per molto tempo unita. Si tratta di pesci slanciati (i Morone, soprattutto quelli d'acqua dolce, sono più tozzi), con bocca piuttosto grande e labbra sviluppate. Le pinne dorsali sono due, la prima formata da raggi spinosi. La pinna anale ha tre raggi spiniformi. L'opercolo branchiale porta due spine acute. La linea laterale continua anche sulla pinna caudale.
La colorazione di questi pesci è argentea (con riflessi giallastri in Morone mississippiensis) con linee scure longitudinali nei Morone o punti scuri in Dicentrarchus punctatus e nei giovanili di D. labrax.
Sono animali di taglia mediamente abbastanza grande, Dicentrarchus labrax e Morone saxatilis possono superare ampiamente il metro di lunghezza e la decina di chilogrammi di peso.
Come già detto sono specie demersali e costiere, sono piuttosto attivi e nuotano instancabilmente in cerca di prede. Alcune specie hanno abitudini parzialmente notturne.
Sono tutti predatori, gli adulti hanno dieta a base di pesci e grandi invertebrati, i giovani di crostacei, vermi ed altri invertebrati.
Hanno uova pelagiche. Alcuni Morone sono parzialmente anadrome e in certe situazioni locali possono risalire i fiumi per la riproduzione.
Si tratta di pesci dalle carni pregiatissime, preda ambita di pescatori sportivi e professionisti. I pescasportivi li insidiano con varie tecniche sia con esche artificiali, ad esempio la traina o la spinning che naturali come pesci vivi o morti, gamberetti o vermi marini. La pesca commerciale li cattura soprattutto con reti da posta o talvolta con palamiti.
Alcune specie sono importantissime per l'aquacoltura.
I Moronidae sono una famiglia di pesci ossei appartenenti all'ordine Perciformes.
Dryžieji ešeriai (lot. Moronidae, vok. Wolfsbarsche) – ešeržuvių (Perciformes) šeima. Paplitę Šiaurės Amerikos rytinėse ir Europos priekrančių zonoje. Žuvų dydis – 120-180 cm.
Šeimoje yra 6 jūrinės rūšys.
Dryžieji ešeriai (lot. Moronidae, vok. Wolfsbarsche) – ešeržuvių (Perciformes) šeima. Paplitę Šiaurės Amerikos rytinėse ir Europos priekrančių zonoje. Žuvų dydis – 120-180 cm.
Šeimoje yra 6 jūrinės rūšys.
De moronen (Moronidae) vormen een familie van vissen die tot de orde van baarsachtigen (Perciformes) behoren. Er zijn in totaal zes soorten, verdeeld over twee geslachten: Dicentrarchus en Morene. Volgens Nelson[1] behoren ook vissen uit de familie Aziatische zaagbaarzen (Lateolabracidae) tot deze familie, maar meestal worden deze als zelfstandige familie beschouwd.
De moronen worden gewoonlijk in kustwateren in het oosten van Noord-Amerika en Europa aangetroffen.
De vissen worden gewoonlijk zo'n 120 centimeter lang, maar er zijn exemplaren langer dan 180 centimeter aangetroffen. Het is een populaire hengelsportvis.
De moronen (Moronidae) vormen een familie van vissen die tot de orde van baarsachtigen (Perciformes) behoren. Er zijn in totaal zes soorten, verdeeld over twee geslachten: Dicentrarchus en Morene. Volgens Nelson behoren ook vissen uit de familie Aziatische zaagbaarzen (Lateolabracidae) tot deze familie, maar meestal worden deze als zelfstandige familie beschouwd.
Havabborer (Moronidae) er en familie av piggfinnefisker.
Navnet har tidligere vært brukt om familien Serranidae, men denne familien er blitt splittet opp, og den arten som på norsk kalles havabbor, er flyttet til familien Moronidae. Andre «havabborer» er plassert i andre familier som Percichthyidae og vrakfisker.
Familien Moronidae består av to arter i slekten Dicentrarchus og fire arter i slekten Morone. Dicentrarchus lever ved kystene av Europa og Nord-Afrika, mens Morone lever i fersk-, brakk- og saltvann i det østlige Nord-Amerika.
Slekten Lateolabrax fra Øst-Asia ligner både i utseende og levevis, men regnes til en egen familie.
Patagonisk tannfisk (Dissostichus eleginoides) blir solgt under betegnelsen «chilensk havabbor», men er svært fjernt beslektet med havabborer.
Havabborer (Moronidae) er en familie av piggfinnefisker.
Navnet har tidligere vært brukt om familien Serranidae, men denne familien er blitt splittet opp, og den arten som på norsk kalles havabbor, er flyttet til familien Moronidae. Andre «havabborer» er plassert i andre familier som Percichthyidae og vrakfisker.
Familien Moronidae består av to arter i slekten Dicentrarchus og fire arter i slekten Morone. Dicentrarchus lever ved kystene av Europa og Nord-Afrika, mens Morone lever i fersk-, brakk- og saltvann i det østlige Nord-Amerika.
Slekten Lateolabrax fra Øst-Asia ligner både i utseende og levevis, men regnes til en egen familie.
Patagonisk tannfisk (Dissostichus eleginoides) blir solgt under betegnelsen «chilensk havabbor», men er svært fjernt beslektet med havabborer.
Moronowate (Moronidae) – rodzina ryb okoniokształtnych.
Występowanie: wody słodkie i słone Ameryki Północnej, wprowadzone do Europy i północnej Afryki.
Wydłużona, opływowa budowa ciała.
Rodzaje zaliczane do tej rodziny:[2]
Opis rodziny w Fishbase.org (ang.)
Moronowate (Moronidae) – rodzina ryb okoniokształtnych.
Występowanie: wody słodkie i słone Ameryki Północnej, wprowadzone do Europy i północnej Afryki.
Moronidae é uma família de peixes da subordem Percoidei, superfamília Percoidea.
Egentliga havsabborrfiskar (Moronidae) är en familj i underordningen abborrlika fiskar (Percoidei). Familjen består av två släkten med tillsammans sex arter som förekommer i olika utbredningsområden.
De två arterna av släktet Dicentrarchus lever marint och förekommer i östra Atlanten från Norge och Island till Senegal samt vid Kanarieöarna i Medelhavet och i Svarta havet.
Alla fyra arter av släktet Morone lever i nordamerikanska floder som mynnar i Atlanten eller i Mexikanska golfen. Sportfiske på dessa fiskar är mycket populärt i USA.
Arterna når en kroppslängd mellan 45 centimeter och en meter.
Wikimedia Commons har media som rör Egentliga havsabborrfiskar.
Egentliga havsabborrfiskar (Moronidae) är en familj i underordningen abborrlika fiskar (Percoidei). Familjen består av två släkten med tillsammans sex arter som förekommer i olika utbredningsområden.
De två arterna av släktet Dicentrarchus lever marint och förekommer i östra Atlanten från Norge och Island till Senegal samt vid Kanarieöarna i Medelhavet och i Svarta havet.
Alla fyra arter av släktet Morone lever i nordamerikanska floder som mynnar i Atlanten eller i Mexikanska golfen. Sportfiske på dessa fiskar är mycket populärt i USA.
Arterna når en kroppslängd mellan 45 centimeter och en meter.
Levrek, Moronidae familyasını oluşturan ılık ve soğuk denizlerde yaşayan balık türleri.
Vücudu fusiform şeklinde ve derisi iri pullarla örtülü, sırtı kurşun, karnı gümüş renktedir. Küçük kara benekli olduğundan alabalığı andırır. Genç levreklerin sırtları kara benekli, erginlerin sırtları ise beneksiz veya koyu renktedir. Dillerinin üzerinde diloit dişleri vardır. Boyları 40–100 cm arasında değişir. Genellikle ağırlıkları 8–10 kg’dır.15 kg'a kadar çıktığı görülmüştür.
Eti yağsız ve çok lezzetlidir. Taze olarak yenir. Türkiye kıyılarında Karadeniz, Marmara ve Akdeniz’de bulunur. Her mevsimde, genellikle de mayıs ortalarından kasım sonuna kadar avlanır. Sonbahar ayları sırasında ırmak ağızlarında üremeye başladıklarında sürüler halinde toplanırlar. Karadenizde kış aylarında dere ağızlarına Akdenizde Nisan-Mayıs ayları arasında ürerler.
Karadeniz, Ege ve Akdenizde çiftliklerde yaygın olarak, yumurtadan pazara kadar üretimi yapılmaktadır. Üretimin büyük kısmı özellikle AB ülkelerine ihraç edilir.
Etçil ve yırtıcıdırlar. En çok karides, küçük balık, yengeç ve kurtçuklarla beslenirler. Izgaradan ziyade, buğulaması ya da "tuzda levrek" çok daha lezzetli olur.[
Levrek, Moronidae familyasını oluşturan ılık ve soğuk denizlerde yaşayan balık türleri.
Vücudu fusiform şeklinde ve derisi iri pullarla örtülü, sırtı kurşun, karnı gümüş renktedir. Küçük kara benekli olduğundan alabalığı andırır. Genç levreklerin sırtları kara benekli, erginlerin sırtları ise beneksiz veya koyu renktedir. Dillerinin üzerinde diloit dişleri vardır. Boyları 40–100 cm arasında değişir. Genellikle ağırlıkları 8–10 kg’dır.15 kg'a kadar çıktığı görülmüştür.
Eti yağsız ve çok lezzetlidir. Taze olarak yenir. Türkiye kıyılarında Karadeniz, Marmara ve Akdeniz’de bulunur. Her mevsimde, genellikle de mayıs ortalarından kasım sonuna kadar avlanır. Sonbahar ayları sırasında ırmak ağızlarında üremeye başladıklarında sürüler halinde toplanırlar. Karadenizde kış aylarında dere ağızlarına Akdenizde Nisan-Mayıs ayları arasında ürerler.
Karadeniz, Ege ve Akdenizde çiftliklerde yaygın olarak, yumurtadan pazara kadar üretimi yapılmaktadır. Üretimin büyük kısmı özellikle AB ülkelerine ihraç edilir.
Etçil ve yırtıcıdırlar. En çok karides, küçük balık, yengeç ve kurtçuklarla beslenirler. Izgaradan ziyade, buğulaması ya da "tuzda levrek" çok daha lezzetli olur.[kaynak belirtilmeli]
Üreme zamanlarında yağsız olmaları nedeniyle lezzetsizdirler. Ancak çiftliklerde üretilen levrek balıkları yılın her zamanında yağlı olmaları nedeniyle lezzetlidirler.
Moronidae là một họ cá vược trong Bộ Cá vược phân bố ở các vùng nước ngọt, nước lợ và nước mặn. Moronidae tập hợp họ của các loài cá vược (bass) sống ở vùng nước ôn hòa, và có thể phát hiện ở sông hay cửa biển. Thành viên nổi tiếng nhất của nhóm này là cá vược sọc, một trong những con cá câu thể thao nổi tiếng nhất.
Loài cá vược thuộc họ này sống ở vùng nước ôn hòa có gai trực tiếp sau mang, hai vây lưng, và một vây đuôi chia thùy. Chúng có thể lớn đến 70 inch (180 cm), và là cá thương mại ở một số nơi trên thế giới. Cá vược họ này sống ở vùng nước ôn hòa có khuynh hướng di cư cao, thỉnh thoảng di chuyển một quãng đường rất xa. Tất cả chúng sinh sản trong vùng nước ngọt trong mùa xuân, và ăn các loài cá nhỏ hơn cùng với tôm và giáp xác khác. Một số loài cũng được nuôi thương mại, và ngư dân cũng có thể lợi dụng trữ lượng cá nuôi, thường được thả vào các khu vực nước có trữ lượng bị tàn phá.
Bài viết chủ đề bộ Cá vược này vẫn còn sơ khai. Bạn có thể giúp Wikipedia bằng cách mở rộng nội dung để bài được hoàn chỉnh hơn. Moronidae là một họ cá vược trong Bộ Cá vược phân bố ở các vùng nước ngọt, nước lợ và nước mặn. Moronidae tập hợp họ của các loài cá vược (bass) sống ở vùng nước ôn hòa, và có thể phát hiện ở sông hay cửa biển. Thành viên nổi tiếng nhất của nhóm này là cá vược sọc, một trong những con cá câu thể thao nổi tiếng nhất.
Moronidae D. S. Jordan & Evermann, 1896
Роды
Мороновые[1] (лат. Moronidae) — семейство морских лучепёрых рыб из отряда Moroniformes. В состав семейства включают 2 рода с шестью видами[2]. Распространены в Северной Америке (Атлантический океан и реки бассейна Мексиканского залива), Европе и северной Африке. Интродуцированы во многие области за пределами нативного ареала.
Тело покрыто мелкой ктеноидной чешуёй, вытянутое, высота тела равна длине головы. Рот конечный, с многочисленными ворсинковидными зубами на обеих челюстях, сошнике и языке. Спинных плавника два, в первом спинном плавнике 8—10 колючих лучей, а во втором один колючий и 10—13 мягких лучей. В анальном плавнике 3 колючих и 9—12 мягких лучей. На заднем краежаберной крышке два плоских шипа, а горизонтальных гребней нет. Боковая линия достигает окончания хвостового плавника. На хвостовом плавнике есть дополнительные ряды чешуй боковой линии, над и под основной. В жаберной перепонке 7 лучей. Позвонков 25[3][1].
В составе семейства есть как пресноводные, так солоноватоводные и морские виды. Выделяют 2 рода с 6 видами. Ранее в состав семейства включали род японских лавраков (Lateolabrax), который затем был переведён в семейство Polyprionidae[4].
Род Morone Mitchill, 1814 — Американские лавраки
Род Dicentrarchus Gill, 1860 — Лавраки[5]
Мороновые (лат. Moronidae) — семейство морских лучепёрых рыб из отряда Moroniformes. В состав семейства включают 2 рода с шестью видами. Распространены в Северной Америке (Атлантический океан и реки бассейна Мексиканского залива), Европе и северной Африке. Интродуцированы во многие области за пределами нативного ареала.
狼鱸科（学名：Moronidae[1]）又名夢鱸科，為輻鰭魚綱真鲈形系地位未定[2][3][4]（或传统分类鱸形目[5]）的其中一個科。
依2017年《硬骨鱼支序分类法》[2]，鱚科（Sillaginidae）是本科的旁系群，与其它真鲈形系鱼类的关系如下：
真鲈形系 Eupercaria弱棘鱼科 Malacanthidae 
麗花鮨科 Callanthiidae 
笛鲷目 Lutjaniformes 
盖刺鱼科 Pomacanthidae 
谐鱼科 Emmelichthyidae 
刺尾鲷目 Acanthuriformes 
银鳞鲳科 Monodactylidae 
石首鱼科 Sciaenidae 
蝴蝶鱼目 Chaetodontiformes 
魨形目 Tetraodontiformes 
𩽾𩾌目 Lophiiformes 
菱鲷目 Caproiformes 
大眼鲷目 Priacanthiformes 
金钱鱼科 Scatophagidae 
蓝子鱼科 Siganidae 
鲷形目 Spariformes 
松鲷目 Lobotiformes 
白鲳目 Ephippiformes 
狼鲈科 Moronidae 
鱚科 Sillaginidae 
日鲈目 Centrarchiformes 
拟金眼鲷目 Pempheriformes 
鲈形目 Perciformes 
隆头鱼目 Labriformes 
拟鲉鲈科 Centrogenyidae 
䲢形目 Uranoscopiformes 
银鲈目 Gerreiformes 
狼鱸科分类存在争议，依据Nelson（2006）分为3属，包括梦鲈属（Morone）、舌齿鲈属（Dicentrarchus）和日本真鲈属（Lateolabrax）[6]。其中，日本真鲈属有2种，分布于亚洲，但一些学者认为应将日本真鲈属独立于一科，称为花鲈科（Lateolabracidae）[7]，属于拟金眼鲷目（Pempheriformes）[2]。
モロネ科 Moronidae は、スズキ目・スズキ亜目の下位分類群の一つである。2属・6種のみで構成される。
全種が北大西洋沿岸に分布し、成魚の全長は40cm程度から2mに達するものまで種類によって異なる。形態や生態は日本など東アジア沿岸に分布するスズキ属魚類に似ており、実際にスズキ属魚類もこの科に含まれるとする説もある。
種類によって沿岸の浅海・汽水域・淡水域に棲み分ける。小魚・甲殻類・頭足類などの小動物を捕食する大型肉食魚である。
分布域では食用魚として漁獲される他、大型肉食魚であることから釣りの対象としても人気がある。
モロネ科 Moronidae は、スズキ目・スズキ亜目の下位分類群の一つである。2属・6種のみで構成される。
全種が北大西洋沿岸に分布し、成魚の全長は40cm程度から2mに達するものまで種類によって異なる。形態や生態は日本など東アジア沿岸に分布するスズキ属魚類に似ており、実際にスズキ属魚類もこの科に含まれるとする説もある。
모로네과(Moronidae)는 에우페르카리아류에 속하는 조기어류 과의 하나이다.[1] 농어목으로 분류하기도 한다. 2개 속, 유럽농어속(Dicentrarchus)과 모로네속(Morone)에 6종을 포함하고 있다.[1] 민물과 기수, 바닷물에서 발견된다. 북아메리카(멕시코 만 포함) 동부, 북부 아프리카 그리고 유럽의 해안 지역 근처에서 가장 흔하게 분포한다. 아시아농어속(Lateolabrax)을 모로네과로 분류하기도 한다.[1]
다음은 2017년 베탕쿠르(Betancur-R) 등[2]과 2018년 휴스(Hughes) 등의 연구에 기초한 계통 분류이다.[3]
.jpeg)
