Symphodus ocellatus er en fiskeart som tilhører leppefiskene.
Ryggfinnen har 13–15 piggstråler og 8–11 bløtstråler. Gattfinnen har 3 piggstråler og 8–11 bløtstråler. Fargen varierer mye, og det er en utpreget kjønnsdimorfisme. Begge kjønn har en stor flekk med varierende farge og rød rand på gjellelokket og en liten flekk ved basis av halefinnen.
Hunner og ungfisker er brun- eller gulaktige med lysere buk og har ofte to langsgående, brune striper. Hannene er sterkt oransjebrune eller grønne med innslag av blå eller grønn farge. Hodet har røde, blå og grønne linjer. Arten blir opptil 12 cm lang, vanlig lengde er 7–8 cm.
Symphodus ocellatus lever på grunt vann ned til 30 m dyp nær steiner eller sjøgras. Hannen bygger et reir og vokter eggene. Føden består av mosdyr, hydroider, leddormer, reker, amfipoder og bløtdyr. Utbredelsen omfatter det meste av Middelhavet, Marmarahavet, vestlige og nordvestlige deler av Svartehavet og Azovhavet.
Den taksonomiske historien er innfløkt. Linnés beskrivelse av Labrus ocellaris fra 1758 regnes som gyldig av Catalog of Fishes. Nomenklaturkommisjonen har vedtatt å endre ocellaris til det vanlig brukte ocellatus. Forsskåls Labrus ocellatus fra 1775 blir derfor regnet som et synonym. Ikke alle iktyologer anerkjenner Rafinesques beskrivelse av slekta Symphodus fra 1810 og mener i stedet at det gyldige navnet er Crenilabrus Oken 1817.
Symphodus ocellatus er en fiskeart som tilhører leppefiskene.
Ryggfinnen har 13–15 piggstråler og 8–11 bløtstråler. Gattfinnen har 3 piggstråler og 8–11 bløtstråler. Fargen varierer mye, og det er en utpreget kjønnsdimorfisme. Begge kjønn har en stor flekk med varierende farge og rød rand på gjellelokket og en liten flekk ved basis av halefinnen.
Hunner og ungfisker er brun- eller gulaktige med lysere buk og har ofte to langsgående, brune striper. Hannene er sterkt oransjebrune eller grønne med innslag av blå eller grønn farge. Hodet har røde, blå og grønne linjer. Arten blir opptil 12 cm lang, vanlig lengde er 7–8 cm.
Symphodus ocellatus lever på grunt vann ned til 30 m dyp nær steiner eller sjøgras. Hannen bygger et reir og vokter eggene. Føden består av mosdyr, hydroider, leddormer, reker, amfipoder og bløtdyr. Utbredelsen omfatter det meste av Middelhavet, Marmarahavet, vestlige og nordvestlige deler av Svartehavet og Azovhavet.
Den taksonomiske historien er innfløkt. Linnés beskrivelse av Labrus ocellaris fra 1758 regnes som gyldig av Catalog of Fishes. Nomenklaturkommisjonen har vedtatt å endre ocellaris til det vanlig brukte ocellatus. Forsskåls Labrus ocellatus fra 1775 blir derfor regnet som et synonym. Ikke alle iktyologer anerkjenner Rafinesques beskrivelse av slekta Symphodus fra 1810 og mener i stedet at det gyldige navnet er Crenilabrus Oken 1817.
