Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), også kjent under navnet kamtsjatkakrabbe og russerkrabbe, er en storvokst krabbeart som hører til gruppen med trollkreps (Lithodidae). Arten er uønsket i norske farvann, fordi den ikke finnes her naturlig, og er derfor oppført på norsk svarteliste. Den har allikevel blitt en viktig kommersiell art for norske krabbefiskere i nordområdene.
Kongekrabben er rødlig i skallet og kan bli opptil 10 kg tung. Skjoldlengden kan måle opptil 25 cm, men en vekt på opptil 8 kg og et ryggskjold på maksimum 23 cm er mer vanlig. Med utstrakte klør kan den måle 2 meter på tvers.[1]
Kongekrabbe fantes tidligere kun i det nordlige stillehavsområdet, fra Japanhavet i sør til Kamtsjatkahalvøya i nord. Arten ble introdusert til Murmanskfjorden av sovjetiske forskere i perioden 1961–1969[2] for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet, herunder langs deler av norskekysten.
I Norge ble arten først fanget i Varangerfjorden i januar 1977, cirka 150 km fra stedet der den først ble introdusert av russerne.[3][4] Siden har den kolonisert hele kysten av Finnmark, inkludert Porsangerfjorden. I 2009 ble den registrert ved Sotra utenfor Bergen, men disse var trolig satt ut der.[5] I 2016 ble den registrert som etablert utenfor Tromsø, lenger sørvest enn noensinne.[6]
Gjennom Gråsoneavtalen mellom Norge og Russland i 1978 har det vært et generelt forbud mot fangst, men siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset forsøksfangst etter krabben. Norge og Russland har da delt totalkvoten mellom seg. På møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon 14.–17. november 2000 ble det bestemt å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra sesongen 2002/2003. Norge og Russland ble enige om at kvotene i 2002-sesongen skal fastsettes på basis av bestanden av hannkrabber over minstemål i den enkelte sone, og at beskatningsgraden skulle være felles i de to lands økonomiske soner. Det ble bestemt at en beskatningsgrad på inntil 20 prosent av antall hannkrabber over minstemål sikrer stabil reproduksjon av bestanden. I 2006 ble Norge og Russland enig om å forvalte kongekrabbebestanden hver for seg i sine respektive soner fra 2007.[7]
På norsk side har krabbens invasjon skapt store utfordringer, som har bidratt til at det i dag er etablert et todelt fangstregime. Dette regimet fungerer slik at vest for 26°Ø (fra Porsangerfjorden og vestover) er det fri fangst og et ønske om å begrense mer spredning, mens øst for denne grensen er fangsten regulert av kvoter og er blitt en ressurs for fiskerinæringen.
Under kommersiell fangst av kongekrabbe er det kun lov å bruke teiner i norske farvann. Såkalte firkantteiner har vist seg mest effektive.[8]
Havforskningsinstituttet gjennomfører systematisk og årlig merking av kongekrabbe for å få økt kunnskap om arten og dens vandringer. Merkingen gir informasjon om vekstmønsteret, vandringshastigheten, og i hvilken retning den vandrer. Det har blitt merket kongekrabbe siden 1994 i norske farvann, og til nå er det merket mer enn 25 000 individer.
Mange har ønsket krabben utryddet, men ifølge forskere er dette neppe biologisk mulig. Fiskere som er avhengige av fisket, er derimot uenige i denne påstanden, og blant annet i Porsangerfjorden har det vært stor motstand mot kongekrabbebestanden, og mange mener at man kan registrere en nedgang i bestanden. Uansett har ikke russerne samme planer. For dem har krabbene hele tiden vært en del av en bevisst næringspolitikk som de har håpet å tjene store penger på. Norge og Russland har derimot blitt enige om en vestlig grense for krabbens vandringer. Det vil si at den skal nedfiskes vest for et bestemt punkt for å hindre spredning.
Totalbestanden av kongekrabbe på norsk side nådde sitt maksimum i 2008, og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå, mellom 3 og 4 millioner individer med over 70 mm skallengde.[9]
En beskatningsgrad på 20 % ga kvoter på 100 000 i norsk sone og 300 000 i russisk sone for 2006, på bakgrunn av bestandsvurderinger som viste at det er cirka 500 000 hannkrabber over minstemål i norsk sone, og cirka 1 500 000 i russisk sone.
Kongekrabben har etterhvert fått naturlige fiender i havfaunaen. Torsken spiser kongekrabbe[10], men også kveite og steinbit tar en jafs av kongekrabben når det trengs.[trenger referanse]
En kongekrabbefestival under navnet Polar Spectacle arrangeres hvert år den 11.-14. oktober i Vadsø, hvor fokus er på kongekrabben råvare til matlaging.
Kongekrabbe danner motiv for en kolleksjon av sølv- og gullprodukter hos Skjånes Gullsmie i Gamvik kommune.
TV-serien Livsfarlig fangst følger kongekrabbefiskere i deres arbeid.
Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), også kjent under navnet kamtsjatkakrabbe og russerkrabbe, er en storvokst krabbeart som hører til gruppen med trollkreps (Lithodidae). Arten er uønsket i norske farvann, fordi den ikke finnes her naturlig, og er derfor oppført på norsk svarteliste. Den har allikevel blitt en viktig kommersiell art for norske krabbefiskere i nordområdene.
