Dendrobranchiata er en underorden av tifotkreps. De kalles «reker», men er bare fjernt beslektet med de vanlige rekene i norske farvann, som tilhører infraordenen Caridea.
Gruppen har fått navn etter de forgrenede gjellene, fra gresk dendron, «tre» og brankhia, «gjelle». Gjellene skiller Dendrobranchiata fra den andre underordenen, eggbærereker, (Pleocyemata). Et annet viktig trekk som skiller underordenene er at Dendrobranchiata slipper de befruktede eggene fritt ut i vannet, der de etter 24 timer klekkes til en frittsvømmende naupliuslarve.
Kroppen består av et hode-brystavsnitt (cephalothorax) og en bakkropp (pleon), og er som regel flattrykt fra sidene. Cephalothorax er dekket av et kraftig skjold, carapax. Spissen på carapax danner et horn, rostrum, som stikker fram mellom øynene. Cephalothorax har fem par gangbein (peripoder). Øynene sitter på stilker. Pleon består av seks ledd. På hvert av de fem første leddene sitter det ett par svømmeføtter (pleopoder). På det bakerste leddet er det festet en halevifte som består av ett par uropoder og haleleddet, telson. Noen arter har lysorganer på pleon.
Larvene gjennomgår mange stadier under utviklingen. Naupliuslarven blir til en zoealarve. Neste trinn er mysislarven, som minner om en miniatyrreke, men som har mange flere bein. Det siste trinnet er den dekapode larven, som har fem par gangbein akkurat som de voksne individene.[1]
De er for det meste utbredt i varme havområder mellom 40° nord og 40° sør. Noen arter finnes i havet lenger nord og sør og i familien Sergestidae er det noen ferskvannsarter.
Den eneste vanlige arten i norske farvann er rødflekkglassreke (Eusergestes arcticus), som finnes fra Skagerrak og nordover langs hele kysten. En annen art, den oseaniske Funchalia woodwardi, er funnet som tilfeldig gjest i nordlige deler av Nordsjøen.[2]
Artene i familiene Aristeidae, Benthesicymidae og Sergestidae lever hovedsakelig på dypt vann. De er enten bunnlevende, eller meso- eller bathypelagiske. De fleste artene i familien Penaeidae lever i grunne kystfarvann i subtropiske eller tropiske strøk. Artene i familien Solenoceridae finnes som regel på dypere vann lenger ut fra kysten. Familien Sicyoniidae lever ned til 200 m dyp. Familien Luciferidae er planktonisk.
Flere arter gjemmer seg i mudderet på bunnen om dagen, og blir først aktive etter mørkets frembrudd. Antennene, som kan bli tre ganger så lange som reka, brukes til å søke etter føde. De er opportunistiske i valg av føde og eter alt fra små partikler til store organismer. Føden kan bestå av fisk, pilormer, krill, hoppekreps, radiolarier, planteplankton, muslingkreps og detritus. De eter mindre i tiden rundt skallskifte, antakelig fordi munndelene da er bløte, og må ete desto mer når skallskiftet er ferdig.[1]
Dendrobranchiata har stor økonomisk betydning. Noen store arter i familien Penaeidae kalles tigerreker eller kongereker. På norsk blir de ofte feilaktig kalt «scampi». Greenpeace har dem på sin rødliste for sjømat som en ikke bør kjøpe. Fiske etter viltlevende arter gjøres som bunntråling og fører til mye bifangst. Oppdrett medfører ødeleggelse av store områder med mangroveskog, overfiske av viltlevende unge eksemplarer og omfattende brudd på menneskerettene.[3][4]
Det drives fiske etter mange arter, som Parapenaeus longirostris,[5] Aristaeomorpha foliacea og Aristeus antennatus i Middelhavet, Fenneropenaeus chinensis i Øst-Asia,[1] Farfantepenaeus aztecus[6] og Litopenaeus setiferus i Mexico og USA,[7] og Fenneropenaeus indicus i Det indiske hav.[8] Den mest fiskede rekearten i verden er den lille Acetes japonicus med en fangst i 2011 på 550 297 tonn.[9] Viktige arter i akvakultur er Marsupenaeus japonicus, Penaeus monodon, Fenneropenaeus chinensis og Litopenaeus vannamei.[1]
Boas delte i 1880 tifotkrepsene i to delgrupper: Natantia, svømmende dekapoder (reker) og Reptantia, krypende dekapoder (hummer, kreps, krabber og andre). Bate oppdaget hvor viktig oppbygningen av gjellene er og fordelte i 1888 Natantia på tre delgrupper: Dendrobranchiata, Phyllobranchiata og Trichobranchiata.
Dendrobranchiata i moderne forstand er redusert i forhold til Bates oppfatning. Mange studier viser at Dendrobranchiata er en naturlig gruppe, som er søstergruppen til Pleocyemata.[1]
En klassifikasjon fra 2009 angir følgende delgrupper under Dendrobranchiata. Utdødde grupper er merket med kors (†):[10]
En molekylærgenetisk analyse, også fra 2009, viser derimot at klassifikasjonen ovenfor bør endres. Sicyoniidae er en delgruppe av Penaeidae, og den nåværende Penaeidae bør derfor splittes i tre familier. Den genetiske forskjellen mellom Aristeidae og Benthesicymidae er så liten at de bør regnes til én familie.[11] Den hittil eldste kjente fossile arten, Aciculopoda mapesi fra devon, ble beskrevet i 2010 og plassert i en egen familie, Aciculopodidae.[12]
Dendrobranchiata er en underorden av tifotkreps. De kalles «reker», men er bare fjernt beslektet med de vanlige rekene i norske farvann, som tilhører infraordenen Caridea.
