Codonocera weberi is een mosselkreeftjessoort uit de familie van de Cypridinidae.[1] De wetenschappelijke naam van de soort is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1906 door Müller.
Bronnen, noten en/of referenties
Codonocera weberi er en art[2] i slekten Codonocera. Den slekten er en av tretten slekter i familien Cypridinidae. Den igjen er en av fem familier innenfor ordenen Myodocopida, under klassen av muslingkreps som er små krepsdyr. Mye av den tidlige forskningen, inklusive beskrivelsen av Myodocopida-gruppen, er gjort av den norske marinbiologen og havforskeren Georg Ossian Sars.
Gruppen Cypridinidae har arter med mykt skall (carapax) på overkroppen (thorax) og lang ytter-gren (i stedet for lang inner-gren) på andre antenne-par.[3] Det særegne for artene er at antennen sitter på et feste med en nebb-liknende utvekst (rostrum).[4] Individene er små.
Taksonomien til muslingkrepsene er omstridt og inneholder vanskelig systamiserte grupper. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. Skillene mellom de ulike gruppene av muslingkreps er usikre, og stort sett basert på morfologi snarere enn molekylær analyse.[5] En vanlig oppdeling anerkjenner muslingkreps som en av seks ulike klasser av krepsdyr. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin and Davis[6], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life:[7] - og detaljene gis etter WoRMS-databasen.[8]
Codonocera weberi er en art i slekten Codonocera. Den slekten er en av tretten slekter i familien Cypridinidae. Den igjen er en av fem familier innenfor ordenen Myodocopida, under klassen av muslingkreps som er små krepsdyr. Mye av den tidlige forskningen, inklusive beskrivelsen av Myodocopida-gruppen, er gjort av den norske marinbiologen og havforskeren Georg Ossian Sars.
Gruppen Cypridinidae har arter med mykt skall (carapax) på overkroppen (thorax) og lang ytter-gren (i stedet for lang inner-gren) på andre antenne-par. Det særegne for artene er at antennen sitter på et feste med en nebb-liknende utvekst (rostrum). Individene er små.
