dcsimg
Image de Typopeltis crucifer Pocock 1894
Nom non-résolu

Thelyphonida

The other whipscorpions | The Smaller Majority by Piotr Naskrecki ( anglais )

fourni par EOL authors

I first saw a live vinegaroon in Arizona...

licence
cc-publicdomain
original
visiter la source
site partenaire
EOL authors

Telifònids ( catalan ; valencien )

fourni par wikipedia CA

Els telifònids (Thelyphonida)[1] o uropigis (Uropygi) són un ordre d'aràcnids amb "cua" llarga i prima, uns enormes pedipalps espinosos i unes glàndules anals que expulsen una substància irritant amb olor a vinagre. No tenen glàndules verinoses i són inofensius per als humans, malgrat el seu aspecte amenaçador.

Característiques

Les espècies d'aquest ordre fan de 25 a 85 mil·límetres de llargada.[2] Només fan servir 6 potes per a desplaçar-se i les dues primeres potes estan modificades per a servir d'antenes. Moltes espècies tenen pinces com les dels escorpins. Tenen un parell d'ulls davant del cefalotòrax i tres ulls a cada costat com també passa en els escorpins.[2] No tenen glàndules verinoses però poden deixar anar una mescla d'àcid acètic i àcid octanoic quan se'ls molesta.[2]

Comportament

Són aràcnids carnívors i caçadors nocturns, mengen insectes o miriàpodes,[2] de vegades també cucs i llimacs. Mastigoproctus (que fa 85 mm de llarg) de vegades s'alimenta de petits vertebrats.[2] Controlen l'excés de població de paneroles i grills.

Els mascles secreten un sac d'esperma que transfereixen a les femelles. Una membrana mucosa protegeix els ous de la dessecació. Les cries tarden fins a 3 anys a assolir l'edat adulta i viuen després uns quatre anys més.[2]

Hàbitat

Es troben en zones tropicals i subtropicals de tot el món. No n'hi ha a Europa, Austràlia, i excepte per haver estat introduïts tampoc n'hi hauria a l'Àfrica.[2] Fan forats a terra on transporten les seves preses.[2] Els agraden llocs foscos i humits.

Taxonomia

S’han descrit 119 espècies.[1] Hi ha una família actual i una família extinta però aquesta és dubtosa:

Fòssils que s’han descrit recentment són:

Rowland & Cooke (1973)[3] divideixen el grup en dues famílies, Thelyphonidae i Hypoctonidae.

Galeria

Notes

  1. 1,0 1,1 Zhang, Z. Q. (2011). Phylum Arthropoda von Siebold, 1848. In: Zhang, Z.-Q. (Ed.), Animal Biodiversity: An outline of higher-level classification and survey of taxonomic richness. Zootaxa, 3148, 99-103.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 Schmidt 1993: 54f
  3. Rowland, J.M. & J.A.L. Cooke. 1973. "Systematics of the arachnid order Uropygida (5 Thelyphonida)." The Journal of Arachnology, 1:55–71.

Referències

  • Weygoldt, P. 1979. Thelyphonellus ruschii n. sp. und die taxonomische Stellung von Thelyphonellus Pocock 1894 (Arachnida: Uropygi: Thelyphonida). Senckenbergiana Biologica, 60:109–114.
  • Schmidt, Günther (1993): Giftige und gefährliche Spinnentiere. Westarp Wissenschaften ISBN 3-89432-405-8
  • Dunlop, J.A. & C.A. Horrocks. 1996. "A new Upper Carboniferous whip scorpion (Arachnida: Uropygi: Thelyphonida) with a revision of the British Carboniferous Uropygi", in Zoologischer Anzeiger, 234:293–306.
  • Haupt, J. & D. Song. 1996. "Revision of East Asian whip scorpions (Arachnida Uropygi Thelyphonida'). I. China and Japan". Arthropoda Selecta, 5:43–52.
  • Harvey, M.S. 2002. "The neglected cousins: what do we know about the smaller arachnid orders?", in The Journal of Arachnology, 30:357–372.

Enllaços externs


licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Autors i editors de Wikipedia
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia CA

Telifònids: Brief Summary ( catalan ; valencien )

fourni par wikipedia CA

Els telifònids (Thelyphonida) o uropigis (Uropygi) són un ordre d'aràcnids amb "cua" llarga i prima, uns enormes pedipalps espinosos i unes glàndules anals que expulsen una substància irritant amb olor a vinagre. No tenen glàndules verinoses i són inofensius per als humans, malgrat el seu aspecte amenaçador.

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Autors i editors de Wikipedia
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia CA

Thelyphonida ( norvégien )

fourni par wikipedia NO

Thelyphonida er en orden av edderkoppdyr. Gruppen omfatter alle de store artene i gruppen svepeskorpioner.

Utseende

Store (25-85 mm ikke medregnet haletråden), mørkfargede edderkoppdyr. Pedipalpene er utformet som svært kraftige, piggete griperedskaper, med eller uten gripeklo i spissen. Pedipalpenes innerste ledd er stort med korte, kraftige pigger, disse leddene brukes som tyggeflater for å male opp maten. Celicerene er ganske små. De har åtte øyne som fordeler seg med to lengst foran på cephalothorax og tre på hver side. Kroppen er avlang og litt flat, beina forholdsvis korte bortsett fra forbeina som er meget lange og tynne og brukes som antenner. Kroppen er tydelig innsnørt mellom forkroppen, som har et felles ryggskjold (carapax) og bakkroppen, som har 12 ryggplater. Bakerst har de en lang, svepeformet haletråd som tilsvarer halen hos skorpioner. I det hele tatt kan de ligne på skorpioner, men skiller seg klart fra dem på pedipalpenes og halens form.

Levevis

I likhet med skorpionene er de nattaktive rovdyr som trivest godt i både tørre og litt fuktigere områder. Ulikt mange andre edderkoppdyr har de ikke giftkjertler, men river i stykke byttet med de meget kraftige, piggete pedipalpene. De kan forsvare seg ved å sprøyte ut en eddikluktende væske, derav det amerikanske navnet "vinegarroons". Denne væsken spruter ut fra dyser på hver side av haletråden, og siden bakkroppen er meget bevegelig kan de rette strålen ganske treffsikkert mot målet på en avstand opptil en halv meter.

Reproduksjon

Hannen overfører en spermatofor til hunnen, som etter befruktningen legger opptil 35 egg. Hun vokter over disse til de klekker, da kryper de nyklekte ungene opp på ryggen hennes og holder seg fast med spesielle sugekopper. Ungene rir på moren en tid, men det varer ikke lenge før hun dør, de sprer seg da.

Utbredelse

De er først og fremst utbredt i varme områder. Gruppen mangler i Europa og Australia, og i Afrika finnes det bare innførte arter. De vil gjerne ha det ikke for tørt, og søker ly under steiner, døde tømmerstokker og lignende.

Systematisk inndeling

Alle de nålevende artene regnes til én familie, Thelyphonidae.

Treliste

Eksterne lenker

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia NO

Thelyphonida: Brief Summary ( norvégien )

fourni par wikipedia NO

Thelyphonida er en orden av edderkoppdyr. Gruppen omfatter alle de store artene i gruppen svepeskorpioner.

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia NO

Biczykoodwłokowce ( polonais )

fourni par wikipedia POL

Biczykoodwłokowce (Uropygi) - rząd podzwrotnikowych pajęczaków; obejmuje około 100 gatunków zwierząt nocnych i żyjących przede wszystkim w środowiskach o dużej wilgotności (choć występuje też kilka gatunków pustynnych). U samców z otworu odbytowego wyrasta długi biczyk. Nogogłaszczki długie, masywne, szczękoczułki dwuczęściowe, z pazurem.

Systematyka

Uropygi dzielimy na trzy rodziny i 19 rodzajów:

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Autorzy i redaktorzy Wikipedii
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia POL

Biczykoodwłokowce: Brief Summary ( polonais )

fourni par wikipedia POL

Biczykoodwłokowce (Uropygi) - rząd podzwrotnikowych pajęczaków; obejmuje około 100 gatunków zwierząt nocnych i żyjących przede wszystkim w środowiskach o dużej wilgotności (choć występuje też kilka gatunków pustynnych). U samców z otworu odbytowego wyrasta długi biczyk. Nogogłaszczki długie, masywne, szczękoczułki dwuczęściowe, z pazurem.

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Autorzy i redaktorzy Wikipedii
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia POL