dcsimg

Gullregnslekta ( norvégien )

fourni par wikipedia NO

Gullregnslekta (Laburnum) er ei slekt i erteblomstfamilien som består av løvfellende trær og busker. Det fins to arter, gullregn (L. anagyroides) og alpegullregn (L. alpinum). Men de fleste gullregnplanter som dyrkes i hager er kultiverte hybrider mellom disse to artene som kombinerer alpegullregnets lange blomsterklaser og vanlig gullregn sine fyldige blomster. Gullregn blomstrer på våren med gule blomster i 10-30 cm lange klaser. Bladene er tredelte og mellom 2 og 5 cm lange. Gullregnene kommer opprinnelig fra fjelltraktene i sørlige deler Europa til Balkan-halvøya.

Giftig

Gullregn er giftig og kan være dødelig giftig ved høyt inntak. Symptomer på gullregnforgiftning er intens trøtthet, oppkast, koma, frådende munn og ulikt utvidete pupiller. Til tross for at planten er giftig, brukes den som vertsplante for larvene til flere sommerfuglarter.

Eksterne lenker

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia NO

Gullregnslekta: Brief Summary ( norvégien )

fourni par wikipedia NO

Gullregnslekta (Laburnum) er ei slekt i erteblomstfamilien som består av løvfellende trær og busker. Det fins to arter, gullregn (L. anagyroides) og alpegullregn (L. alpinum). Men de fleste gullregnplanter som dyrkes i hager er kultiverte hybrider mellom disse to artene som kombinerer alpegullregnets lange blomsterklaser og vanlig gullregn sine fyldige blomster. Gullregn blomstrer på våren med gule blomster i 10-30 cm lange klaser. Bladene er tredelte og mellom 2 og 5 cm lange. Gullregnene kommer opprinnelig fra fjelltraktene i sørlige deler Europa til Balkan-halvøya.

Giftig

Gullregn er giftig og kan være dødelig giftig ved høyt inntak. Symptomer på gullregnforgiftning er intens trøtthet, oppkast, koma, frådende munn og ulikt utvidete pupiller. Til tross for at planten er giftig, brukes den som vertsplante for larvene til flere sommerfuglarter.

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia NO