dcsimg

Sàldids ( valencia )

tarjonnut wikipedia CA

Els sàldids (Saldidae) són una família d'insectes de l'ordre dels heteròpters. Són de mida petita i forma ovalada, de colors foscs i amb taques clares més o menys grosses, ulls grossos i potes posteriors adaptades al salt. Inclou unes 200 espècies d'hàbits depredadors que viuen en llocs humits, on es desenvolupen amb una gran agilitat. El gènere principal és Salda.[1] Normalment se'ls troba a prop de la costa o en els creixements marginals prop de l'aigua. Poden fugir saltant o prenent el vol.[2]

A Europa es poden trobar dues subfamíliesː

Referències

  1. «Sàldids». l'Enciclopèdia. Enciclopèdia Catalana, SAU. [Consulta: 7 agost 2010].
  2. MacCafferty, W. Patrick. Aquatic Entomology: The Fishermen's and Ecologists' Illustrated Guide to Insects and Their Relatives. 1st ed.. Jones & Bartlett Publishers, 1983, p. 345. ISBN 0867200170.

Enllaços externs

 src= A Wikimedia Commons hi ha contingut multimèdia relatiu a: Sàldids Modifica l'enllaç a Wikidata


lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Autors i editors de Wikipedia
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia CA

Sàldids: Brief Summary ( valencia )

tarjonnut wikipedia CA

Els sàldids (Saldidae) són una família d'insectes de l'ordre dels heteròpters. Són de mida petita i forma ovalada, de colors foscs i amb taques clares més o menys grosses, ulls grossos i potes posteriors adaptades al salt. Inclou unes 200 espècies d'hàbits depredadors que viuen en llocs humits, on es desenvolupen amb una gran agilitat. El gènere principal és Salda. Normalment se'ls troba a prop de la costa o en els creixements marginals prop de l'aigua. Poden fugir saltant o prenent el vol.

A Europa es poden trobar dues subfamíliesː

Chiloxanthinae Cobben, 1959 Saldinae Amyot et Serville, 1843
lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Autors i editors de Wikipedia
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia CA

Uferwanzen ( saksa )

tarjonnut wikipedia DE

Die Ufer- oder Springwanzen (Saldidae) sind eine Familie der Wanzen (Heteroptera). Sie stellen mit 265 Arten die umfassendste Familie innerhalb der Leptopodomorpha dar. Die deutschen Namen weisen auf die Bevorzugung dieser Insekten von Uferbiotopen und anderen Feuchtlebensräumen sowie auf ihr Fluchtverhalten mittels Sprungflügen hin.

Verbreitung und Lebensräume

Die Ufer- oder Springwanzen sind weltweit verbreitet. Sie besiedeln sowohl Süßwasser-Uferbiotope und andere Feuchtlebensräume in Wassernähe als auch Meeresküsten mit Salzeinfluss.

Merkmale

Die Tiere sind klein bis mittelgroß. Ihr Körperumriss ist oval. Ihre sehr großen, nierenförmigen Facettenaugen lassen auf eine sehr gute optische Orientierungsfähigkeit beim Beutefang schließen. Die Wanzen sind überwiegend bräunlich-schwarz und weiß gefärbt, wobei die Intensität der Musterung variabel ist. Aus dem Hell-Dunkel-Muster resultiert eine hohe farbliche Anpassung an die Umgebung und damit eine sehr gute Tarnung. Bei fast allen Arten kommen neben fast schwarzen Formen auch sehr helle Individuen vor. Allgemein scheinen sich an höher gelegenen und moorigen, also kälteren Standorten überwiegend dunkle Individuen zu entwickeln.

Sprungvermögen

Springende Arten sind innerhalb der Wanzen, im Gegensatz zu den Zikaden, die Ausnahme und lediglich aus zwei Familien bekannt. Die Saldidae werden nach dieser auffallenden Eigenschaft auch "Springwanzen" genannt. Das Sprungvermögen ist bei der Art Saldula saltatoria im Detail untersucht worden.[1] Angetrieben wird der Sprung demnach durch mächtige, im Rumpf sitzende Muskeln, die am Schenkelring der Hinterbeine ansetzen. Durch plötzliche Streckung des Gelenks zwischen Schenkel und Schenkelring werden die Hinterbeine gestreckt und das Tier dadurch in die Luft katapultiert. Sehr oft geht durch Öffnen der Flügel schon vor dem Absprung der reine Sprung in einen Sprungflug über. Die Tiere erreichen bei einer Körperlänge von etwa 3,5 Millimeter Sprunglängen von 32 Zentimeter und Sprunghöhen von gut 10 Zentimeter.

Lebensweise

Ufer- oder Springwanzen leben ausschließlich räuberisch (zoophag) von Insekten und anderen Gliederfüßern. Sie laufen sehr agil am Boden umher und reagieren bei Störungen mit weiten Sprungflügen. Die Weibchen sind in der Lage mit ihrem Legeapparat (Ovipositor) ihre Eier in den Boden, totes Pflanzenmaterial oder andere Substrate zu versenken. Einige Arten legen die Eier offen ab. Die Überwinterung erfolgt im Eistadium oder als erwachsene Tiere (Imagines). Die Überwinterung der Imagines erfolgt dabei überwiegend in trockeneren Biotopen, vielfach weit von Uferlebensräumen entfernt.

Arten (Europa)

In Europa treten folgende 47 Arten auf:[2]

Belege

Einzelnachweise

  1. Malcolm Burrows: Jumping strategies and performance in shore bugs (Hemiptera, Heteroptera, Saldidae). In: Journal of Experimental Biology. Band 212, Nr. 1, 2009, S. 106–115, doi:10.1242/jeb.024448, PMID 19088216.
  2. Saldidae. Fauna Europaea, abgerufen am 6. März 2014.

Literatur

  • R.T. Schuh, J. A. Slater: True Bugs of the World (Hemiptera: Heteroptera). Classification and Natural History. Cornell University Press, Ithaca, New York, 1995.
  • Ekkehard Wachmann, Albert Melber, Jürgen Deckert: Wanzen. Band 1: Cimicomorpha: Dipsocoromorpha, Nepomorpha, Gerromorpha, Leptopodomorpha, Cimicomorpha (Teil 1) (= Die Tierwelt Deutschlands und der angrenzenden Meeresteile nach ihren Merkmalen und nach ihrer Lebensweise. 77. Teil). Goecke & Evers, Keltern 2006, ISBN 3-931374-49-1.

Weblinks

 src=
– Sammlung von Bildern, Videos und Audiodateien
 title=
lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia DE

Uferwanzen: Brief Summary ( saksa )

tarjonnut wikipedia DE

Die Ufer- oder Springwanzen (Saldidae) sind eine Familie der Wanzen (Heteroptera). Sie stellen mit 265 Arten die umfassendste Familie innerhalb der Leptopodomorpha dar. Die deutschen Namen weisen auf die Bevorzugung dieser Insekten von Uferbiotopen und anderen Feuchtlebensräumen sowie auf ihr Fluchtverhalten mittels Sprungflügen hin.

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia DE

Saldidae ( englanti )

tarjonnut wikipedia EN

Chartoscirta cocksii

Saldidae, also known as shore bugs, are a family of insects in the order Hemiptera (true bugs). They are oval-shaped and measure 2–8 mm (0.08–0.31 in) when mature. Typically they are found near shorelines or the marginal growths near freshwater bodies, estuaries, and sea coasts. They can flee by leaping or taking flight.[1] There are about 350 recognized species with the majority from the Nearctic and Palearctic.[2] Many species are found in the intertidal zone and both adults and nymphs of some species like Saldula pallipes can tolerate submergence at high-tide.[3] Saldidae are predators and scavengers. They pass the winter through egg or adult diapause.[4]

Genera

These 39 genera belong to the family Saldidae:[5][6][7]

References

  1. ^ MacCafferty, W. Patrick (1983). Aquatic Entomology: The Fishermen's and Ecologists' Illustrated Guide to Insects and Their Relatives (1st ed.). Jones & Bartlett Publishers. p. 345. ISBN 0867200170.
  2. ^ J.H. Thorp; D.C. Rogers, eds. (2015). Thorp and Covich's Freshwater Invertebrates: Ecology and General Biology. Vol. 1 (4 ed.). Elsevier. p. 954. ISBN 978-0-12-385026-3.
  3. ^ Brown, E. S. (1948). "The Ecology of Saldidae (Hemiptera-Heteroptera) Inhabiting a Salt Marsh, with Observations on the Evolution of Aquatic Habits in Insects". Journal of Animal Ecology. 17 (2): 180–188. doi:10.2307/1482. ISSN 0021-8790. JSTOR 1482.
  4. ^ Stock, M. W.; Lattin, J. D. (1976). "Biology of Intertidal Saldula palustris (Douglas) on the Oregon Coast (Heteroptera: Saldidae)". Journal of the Kansas Entomological Society. 49 (3): 313–326. ISSN 0022-8567. JSTOR 25082827.
  5. ^ "Saldidae Report". Integrated Taxonomic Information System. Retrieved 2018-05-08.
  6. ^ "Saldidae". GBIF. Retrieved 2018-05-08.
  7. ^ "Saldidae Family Information". BugGuide.net. Retrieved 2018-05-08.

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Wikipedia authors and editors
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia EN

Saldidae: Brief Summary ( englanti )

tarjonnut wikipedia EN
Chartoscirta cocksii

Saldidae, also known as shore bugs, are a family of insects in the order Hemiptera (true bugs). They are oval-shaped and measure 2–8 mm (0.08–0.31 in) when mature. Typically they are found near shorelines or the marginal growths near freshwater bodies, estuaries, and sea coasts. They can flee by leaping or taking flight. There are about 350 recognized species with the majority from the Nearctic and Palearctic. Many species are found in the intertidal zone and both adults and nymphs of some species like Saldula pallipes can tolerate submergence at high-tide. Saldidae are predators and scavengers. They pass the winter through egg or adult diapause.

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Wikipedia authors and editors
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia EN

Saldidae ( kastilia )

tarjonnut wikipedia ES

Saldidae es una familia de insectos en el orden Hemiptera. Son de forma oval y miden 2.8 mm en la madurez. Por lo general se encuentran cerca de las costas o los lugares marginales cerca del agua. Pueden huir saltando o tomando el vuelo.[1]

Subfamilias

Géneros

Referencias

  1. MacCafferty, W. Patrick (1983). Aquatic Entomology: The Fishermen's and Ecologists' Illustrated Guide to Insects and Their Relatives (1st ed. edición). Jones & Bartlett Publishers. pp. p. 345. ISBN 0-86720-017-0.

 title=
lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Autores y editores de Wikipedia
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia ES

Saldidae: Brief Summary ( kastilia )

tarjonnut wikipedia ES

Saldidae es una familia de insectos en el orden Hemiptera. Son de forma oval y miden 2.8 mm en la madurez. Por lo general se encuentran cerca de las costas o los lugares marginales cerca del agua. Pueden huir saltando o tomando el vuelo.​

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Autores y editores de Wikipedia
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia ES

Saldidae ( ranska )

tarjonnut wikipedia FR

Les Saldidae sont une famille d'insectes semi-aquatiques de l'ordre des hémiptères, du sous-ordre des hétéroptères (punaises). Elles sont présentes sur tous les continents, et comptent une trentaine de genres, et près de 340 espèces[1].

Description

Petites punaises ovales, de couleur généralement brune, noire avec souvent des taches blanches ou claires, à tête transverse, à antennes bien visibles de quatre articles, le premier plus court que les autres, à gros yeux composés réniformes, atteignant le collet du pronotum ou atteignant le bord antérieur du pronotum mais sans le dépasser (ce qui est le cas chez les Omaniidae), avec des ocelles entre les yeux. Tarses médians et postérieurs de trois articles. Rostre long, effilé, atteignant presque l'abdomen, et dont le premier segment est très court, et le troisième le plus long. Hémélytre en deux partie, la corie et la membrane, celle-ci avec quatre à cinq cellules fermées. Mais il existe aussi bien des formes macroptères que brachyptères. Leur taille varie de 2.3 à 8 mm[1],[2].

Habitat

Les Saldidae occupent les zones humides au bord de l'eau, qu'elle soit courante ou stagnante, douce, ou salée[3]. Elles sont d'ailleurs appelées Uferwanzen, « punaises des rives », en allemand, et shore bugs, « punaises des côtes », en anglais.

Biologie

Les Saldidae sont des punaises prédatrices de petits arthropodes morts ou vivants. Elles les détectent notamment à l'aide de chimio récepteurs placés sur les antennes[3].

L'accouplement se fait en V, le mâle et la femelle placés côte à côte. Un mécanisme de fixation particulier permet de s'arrimer de façon que le couple puisse se déplacer et même sauter sans être séparés[4].

Les Saldidae peuvent sauter pour s'échapper d'un danger, en détendant les pattes postérieures, avec ou sans l'aide des ailes. Elles peuvent parcourir jusqu'à 30 cm, soit 90 fois leur longueur, avec une accélération de 54 g, en utilisant un phénomène de catapulte[5].

Systématique

Les Saldidae existantes sont répartis dans trois sous-familles, dont les deux premières sont présentes en Europe[6] :

Une sous-famille fossile a également été établie, celle des Enicocorinae Popov, 1980

Liste des sous-familles, tribus et genres

Selon BioLib (28 mars 2022)[7] et ITIS[6], l'attribution de certains genres variant selon les auteurs :

Galerie

Notes et références

  1. a et b Henri-Pierre Aberlenc, Les insectes du monde : biodiversité, classification, clés de détermination des familles, 2020 (ISBN 978-2-37375-101-7 et 2-37375-101-1, OCLC , lire en ligne), tome 1, pp. 514, tome 2, pp. 246
  2. « Saldidae », sur ihs.myspecies.info (consulté le 28 mars 2022)
  3. a et b « Saldidae punaises Hétéroptère Hémiptère », sur entomofaune.qc.ca (consulté le 29 mars 2022)
  4. « Saldidae punaises Hétéroptère Hémiptère », sur entomofaune.qc.ca (consulté le 29 mars 2022)
  5. Malcolm Burrows, « Jumping strategies and performance in shore bugs (Hemiptera, Heteroptera,Saldidae) », Journal of Experimental Biology, vol. 212, no 1,‎ 1er janvier 2009, p. 106–115 (ISSN , DOI , lire en ligne, consulté le 29 mars 2022)
  6. a et b « ITIS - Report: Saldidae », sur www.itis.gov (consulté le 26 mars 2022)
  7. BioLib, consulté le 28 mars 2022
lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia FR

Saldidae: Brief Summary ( ranska )

tarjonnut wikipedia FR

Les Saldidae sont une famille d'insectes semi-aquatiques de l'ordre des hémiptères, du sous-ordre des hétéroptères (punaises). Elles sont présentes sur tous les continents, et comptent une trentaine de genres, et près de 340 espèces.

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia FR

Saldidae ( Italia )

tarjonnut wikipedia IT

Saldidae Amyot & Serville, 1843, è una famiglia di piccoli insetti semiacquatici dell'ordine dei Rincoti (sottordine Heteroptera). È la più comune e rappresentativa, per numero di specie e diffusione, dei Leptopodomorfi.

Descrizione

I Saldidae sono insetti di piccole o medie dimensioni; hanno un corpo appiattito, di forma ovale, e livrea di colore bruno o nero con chiazze chiare in corrispondenza delle emielitre.

Il capo è relativamente grande rispetto al corpo, largo e breve; è fornito di due ocelli e ha grandi occhi emisferici, spesso prominenti ma non subpeduncolati come in altri Leptopodomorfi. Le antenne sono lunghe e composte da 4 articoli. Fra i recettori sensoriali cefalici va citata anche la presenza di tre paia di tricobotri. Il rostro è composto da quattro segmenti ma in apparenza da soli tre a causa della forte riduzione dell'articolo prossimale.

Il torace presenta il pronoto di forma trapezoidale e il mesoscutello ben sviluppato e di forma triangolare. Le ali anteriori sono ben sviluppate oppure presentano vari gradi di meiotterismo. Hanno la membrana distinta e suddivisa da nervature longitudinali parallele in 3-6 cellule. Le zampe sono relativamente lunghe, quelle posteriori di tipo saltatorio. Sono presenti processi spinosi lungo i femori e le tibie. Tarsi composti da tre segmenti.

Biologia

I Saldidae sono noti fra gli anglosassoni con il nome comune di shore bugs ("cimici delle rive"). La peculiarità di questa famiglia è, in effetti, l'associazione ad ambienti acquatici di vario genere, dei quali colonizzano le sponde. La maggior parte delle specie si rinviene in luoghi umidi, spesso fangosi, sulle rive di corsi d'acqua, stagni, paludi, in litorali sabbiosi o rocciosi, ecc. Alcune specie vivono nella zona intertidale. Sono invece poche le specie associate ad ambienti secchi.

Sono predatori di altri insetti più piccoli oppure si nutrono di animali morti. Grazie alle zampe saltatorie, sono in grado di compiere salti per sfuggire velocemente ai nemici e diverse fonti citano un'oggettiva difficoltà di catturarli a causa della loro agilità. Le femmine depongono le uova fra il muschio, nei tessuti o alla base delle lamine fogliari delle piante erbacee.

Distribuzione

La famiglia è cosmopolita e si rinviene in tutte le regioni zoogeografiche ad eccezione dell'Antartide. In Italia è comune la specie Saldula saltatoria.

Altre specie presenti in Italia[1] sono le seguenti:

Tassonomia

L'inquadramento sistematico della famiglia contempla nella letteratura due differenti impostazioni. La prima riunisce le famiglie Saldidae e Aepophilidae nella superfamiglia Saldoidea[2][3]. La seconda include invece tutti i Leptopodomorfi nell'unica superfamiglia Leptopodoidea[4][5][6].

La famiglia si suddivide in due sottofamiglie, Chiloxanthinae e Saldinae. Alcune fonti[7] riprendono l'originaria classificazione proposta da COBBEN (1959)[8], comprendendo nella famiglia anche una terza sottofamiglia, Aepophilinae, con la sola specie Aepophilus bonnairei. Questa sottofamiglia è tuttavia elevata al rango di famiglia (Aepophilidae) da SCHUH e POLHEMUS (1980)[9].

Complessivamente le due sottofamiglie comprendono 274 specie ripartite fra 28 generi[10].

Note

  1. ^ Fauna europaea. Vedi collegamenti esterni.
  2. ^ (EN) Taxon profile: Saldoidea, in BioLib.cz, Biological Library. URL consultato il 13-04-2008.
  3. ^ (EN) Taxon details: Saldoidea, in Fauna Europaea version 2.6.2, Fauna Europaea Web Service, 2013. URL consultato il 13-04-2008.
  4. ^ (EN) ITIS Standard Report Page: Leptopodoidea, in Integrated Taxonomic Information System. URL consultato il 13-04-2008.
  5. ^ (EN) Name details - Saldidae, in ION: Index to Organism Names, Thomson Scientific. URL consultato il 13-04-2008.
  6. ^ Moreira da Costa Lima. Op. cit., p. 308.
  7. ^ Index to Organism Names. Vedi collegamenti esterni.
  8. ^ R.H. Cobben, Notes on the classification of Saldidae with the description of a new species from Spain, in Zoologische mededelingen, vol. 36, 1959, pp. 303-316.
  9. ^ R.T. Schuh, J.T. Polhemus, Analysis of taxonomic congruence among morphological, ecological, and biogeographical data sets for the Leptopodomorpha (Hemiptera), in Systematic Zoology, vol. 29, 1980, pp. 1-26.
  10. ^ Australian Faunal Directory. Op. cit..

Bibliografia

  • Michael Chinrey, Guida degli insetti d'Europa, Franco Muzzio, 1998, ISBN 88-7413-025-2.
  • (EN) M. Carver, G.F. Gross; T.E. Woodward, Hemiptera (bugs, leafhoppers, cicadas, aphids, scale insects etc.), in The Insects of Australia, vol. 1, 2ª ed., Melbourne, CSIRO, 1991, pp. 429-509.
  • (EN) Family Saldidae, in Australian Faunal Directory, Australian Government, Department of the Environment, Water, Heritage and the Arts. URL consultato il 27 febbraio 2009.
  • (PT) Ângelo Moreira da Costa Lima, XXII. Ordem Hemiptera. Superfamilia Leptopodoidea, in Insetos do Brasil. Tomo 2°, Escola Nacional de Agronomia, 1938, pp. 308-310.
  • (EN) L. Watson, M.J. Dallwitz, Saldidae, su British Insects: the Families of Hemiptera, 2003. URL consultato il 14 aprile 2008 (archiviato dall'url originale il 7 agosto 2008).

 title=
lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Autori e redattori di Wikipedia
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia IT

Saldidae: Brief Summary ( Italia )

tarjonnut wikipedia IT

Saldidae Amyot & Serville, 1843, è una famiglia di piccoli insetti semiacquatici dell'ordine dei Rincoti (sottordine Heteroptera). È la più comune e rappresentativa, per numero di specie e diffusione, dei Leptopodomorfi.

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Autori e redattori di Wikipedia
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia IT

Šokliablakės ( Liettua )

tarjonnut wikipedia LT
Pošeimiai
  • Chiloxanthinae
  • Saldinae
Binomas Saldidae

Šokliablakės (lot. Saldidae, angl. Shore bugs) blakių (lot. Heteroptera) pobūrio vabzdžių šeima.

Pasaulyje priskaičiuojama apie 340 rūšių ir porūšių[1], Europoje 53 rūšys ir porūšiai[2], Lietuvoje – tik 5 rūšys.[3]

Šios šeimos blakių kūnas ovalo formos, plokščias, 2-8 mm ilgio, rudos ar juodos spalvos su šviesiomis dėmėmis. Galva trikampio formos, akys, lyginant su galva, labai didelės. Membraniniai sparnai su 4-5 ilgomis uždaromis celėmis.

Dažniausiai randama drėgnose vietose, upių, ežerų ir kitų vandens telkinių smėlėtose pakrantėse, nuo balandžio iki rugsėjo mėnesio galo.

Plėšrios, medžioja kitus vabzdžius.

Lietuvoje gyvenančios rūšys

Šaltiniai

  1. BUGGUIDE Iowa State University Entomology [interaktyvus]. Žiūrėta 2012-08-22
  2. Aukema, Dr Berend (2011) Fauna Europaea: Hemiptera, Nepidae. Fauna Europaea version 2.4, http://www.faunaeur.org [interaktyvus]. Žiūrėta 2012-08-22
  3. SUNORMINTI IR NAUJI LIETUVOJE APTINKAMŲ STRAUBLIUOČIŲ BŪRIO, BLAKIŲ POBŪRIO (INSECTA: HEMIPTERA: HETEROPTERA) VABZDŽIŲ VARDAI [interaktyvus]. Iš „Acta Zoologica Lituanica, 2010, Volumen 20, Numerus 3“. 2010. ISSN 1648-6919 [žiūrėta 2012-08-23]
  4. Ferenza R., Tamutis V., Stankutė R. Data on new species of true bugs (Hemiptera: Heteroptera) of lithuanian fauna. Iš „New and rare for Lithuania insects species. Records and descriptions, Volume 26“. Vilnius, 2014. ISSN 1648-8555 [žiūrėta 2016-01-05]

Vikiteka

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Vikipedijos autoriai ir redaktoriai
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia LT

Šokliablakės: Brief Summary ( Liettua )

tarjonnut wikipedia LT

Šokliablakės (lot. Saldidae, angl. Shore bugs) blakių (lot. Heteroptera) pobūrio vabzdžių šeima.

Pasaulyje priskaičiuojama apie 340 rūšių ir porūšių, Europoje 53 rūšys ir porūšiai, Lietuvoje – tik 5 rūšys.

Šios šeimos blakių kūnas ovalo formos, plokščias, 2-8 mm ilgio, rudos ar juodos spalvos su šviesiomis dėmėmis. Galva trikampio formos, akys, lyginant su galva, labai didelės. Membraniniai sparnai su 4-5 ilgomis uždaromis celėmis.

Dažniausiai randama drėgnose vietose, upių, ežerų ir kitų vandens telkinių smėlėtose pakrantėse, nuo balandžio iki rugsėjo mėnesio galo.

Plėšrios, medžioja kitus vabzdžius.

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Vikipedijos autoriai ir redaktoriai
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia LT

Strandteger ( norja )

tarjonnut wikipedia NO

Strandteger (Saldidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De lever som rovdyr, der de suger ut kroppsveske fra andre dyr.

Det er i Norge funnet 26 arter av strandteger. Totalt er det beskrevet ca. 275 arter fordelt på 28 slekter. Strandtegene er uvanlige i det at den største artsrikdommen ikke finnes i tropene, men i tempererte områder. De finnes også ganske langt mot nord.

Utseende

Strandteger er mellom 2 og 8 mm. lange. Øynene er store, nyreformede, markerte og lett synlige, de buler ut til siden. Kroppen er vanligvis brun eller svart, ofte spraglete, den er gjerne oval og forholdsvis bred. Beina er temmelig lange og slanke.

Levevis

Strandteger finnes helst langs vannkanten både ved ferskvann og saltvann (havstrender). Men strandteger kan også finnes et stykke fra vannet. De lever ikke i vannet, men på jordoverflaten, og foretrekker gjerne steder med litt mudder, tang og lignende.

De er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvesken ut av.

Strandteger kan gjøre et hopp dersom den føler fare, og kan på den måten unngå å bli et byttedyr. De er i det hele tatt uvanlig kvikke til teger å være, de fleste av artene flyr også godt.

Eggene legges i gress og mose.

Strandteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Systematisk inndeling / norske arter

Familien er systematisk plassert i gruppen Leptopodomorpha, sammen med: Leptopodidae, Omaniidae og Aepophilidae

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Treliste

Kilder

  • Australian Faunal Directory – Saldidae (2002) [1]
  • Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Wikipedia forfattere og redaktører
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia NO

Strandteger: Brief Summary ( norja )

tarjonnut wikipedia NO

Strandteger (Saldidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De lever som rovdyr, der de suger ut kroppsveske fra andre dyr.

Det er i Norge funnet 26 arter av strandteger. Totalt er det beskrevet ca. 275 arter fordelt på 28 slekter. Strandtegene er uvanlige i det at den største artsrikdommen ikke finnes i tropene, men i tempererte områder. De finnes også ganske langt mot nord.

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Wikipedia forfattere og redaktører
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia NO

Strandskinnbaggar ( ruotsi )

tarjonnut wikipedia SV

Strandskinnbaggar (Saldidae) är en familj i ordningen halvvingar. I familjen finns omkring 265 arter.

Dessa djur förekommer över hela världen med undantag av torra och extremt kalla områden. Deras habitat är strandlinjer vid vattendrag med sötvatten, blötta regioner som träsk och kustlinjer.

Arterna är platta på ovansidan och har en oval omkrets. Påfallande är deras stora utstående fasettögon.

Underfamiljer och släkten

Systematisk indelning[1]:

Referenser

  1. ^ Shore Bugs, Bug Guide, Iowa State University, Department of Entomology, läst 2018-09-29.
Nuvola apps bug2.svg Denna insekts-relaterade djurartikel saknar väsentlig information. Du kan hjälpa till genom att tillföra sådan.
lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Wikipedia författare och redaktörer
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia SV

Strandskinnbaggar: Brief Summary ( ruotsi )

tarjonnut wikipedia SV

Strandskinnbaggar (Saldidae) är en familj i ordningen halvvingar. I familjen finns omkring 265 arter.

Dessa djur förekommer över hela världen med undantag av torra och extremt kalla områden. Deras habitat är strandlinjer vid vattendrag med sötvatten, blötta regioner som träsk och kustlinjer.

Arterna är platta på ovansidan och har en oval omkrets. Påfallande är deras stora utstående fasettögon.

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Wikipedia författare och redaktörer
alkuperäinen
käy lähteessä
kumppanisivusto
wikipedia SV

Прибрежники ( venäjä )

tarjonnut wikipedia русскую Википедию
Царство: Животные
Подцарство: Эуметазои
Без ранга: Первичноротые
Без ранга: Линяющие
Без ранга: Panarthropoda
Надкласс: Шестиногие
Класс: Насекомые
Клада: Paraneoptera
Надотряд: Condylognatha
Подотряд: Клопы
Инфраотряд: Leptopodomorpha
Надсемейство: Saldoidea
Семейство: Прибрежники
Международное научное название

Saldidae Amyot et Serville, 1843

Подсемейства Wikispecies-logo.svg
Систематика
на Викивидах
Commons-logo.svg
Изображения
на Викискладе
ITIS 104063NCBI 50654EOL 634FW 170258

Прибрежники, или прибрежные прыгуны[1], или сальды[1] (лат. Saldidae) — семейство насекомых из подотряда клопов (Heteroptera). Небольшие насекомые длиной 2—8 мм с овальными уплощёнными телами и крупными глазами[1][2]. Передвигаются, комбинируя резкие прыжки и полёт[1][2]. Большинство представителей приурочены к берегам водоёмов, в том числе солёных[1][2]. Питаются прибрежники, охотясь на беспозвоночных либо отыскивая их трупы[2].

Таксономия

Насчитывают около 265 видов, объединяемых в два подсемейства Chiloxanthinae (около 25 видов) и Saldinae (около 240 видов)[2]. Ранее также выделяли подсемейство Aepophilinae c единственным видом Aepophilus bonnairei, обитающим на морской литорали Западной Европы, однако в настоящее время этот вид выделен в собственное семейство Aepophilidae[2].

Примечания

  1. 1 2 3 4 5 Определитель насекомых Дальнего Востока России. / под общ.ред. П. А. Лера. — Владивосток: «Дальнаука», 1988. — Т. 2. Равнокрылые и полужесткокрылые. — С. 732. — 972 с. — 1950 экз.ISBN 5-7442-0921-2.
  2. 1 2 3 4 5 6 Schuh R. T., Slater J. A. True Bugs of the World (Hemiptera: Heteroptera). Classification and Natural History. – Cornell University Press, Ithaca, New York, 1995. – 336 p.
Бабочка Это заготовка статьи по энтомологии. Вы можете помочь проекту, дополнив её.  title=
lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Авторы и редакторы Википедии

Прибрежники: Brief Summary ( venäjä )

tarjonnut wikipedia русскую Википедию

Прибрежники, или прибрежные прыгуны, или сальды (лат. Saldidae) — семейство насекомых из подотряда клопов (Heteroptera). Небольшие насекомые длиной 2—8 мм с овальными уплощёнными телами и крупными глазами. Передвигаются, комбинируя резкие прыжки и полёт. Большинство представителей приурочены к берегам водоёмов, в том числе солёных. Питаются прибрежники, охотясь на беспозвоночных либо отыскивая их трупы.

lisenssi
cc-by-sa-3.0
tekijänoikeus
Авторы и редакторы Википедии