Amarantslekta (Amaranthus) er ei planteslekt i amarantfamilien. Slekta omfattar rundt 70 artar som veks i tropiske og tempererte strok. Ingen av dei er viltveksande i Noreg, men nokre typar blir dyrka i hagar og dei kan veksa forvilla. Frø, blad og røter av fleire artar kan brukast som mat. Namnet «amarant» er av gresk opphav og tyder 'som ikkje visnar'.
Plantane i amarantslekta er eittårige og har skruestilte blad med svært små grøne eller raude blomar som sit saman i store, klaseforma aks. Både blomar og blad kan ha iaugefallande fargar, og nokre av artane er utbreidde som prydplantar, til dømes nåleamarant, reveamarant og bladamarant. Frøa til nokre av dei, som reveamarant og blodamarant, kan også nyttast som glutenfritt korn. Andre amaranttypar er rekna som ugras, til dømes duskamarant og gresk amarant.
Amarantar er rekna som framande artar i Noreg.
Amarantslekta (Amaranthus) er ei planteslekt i amarantfamilien. Slekta omfattar rundt 70 artar som veks i tropiske og tempererte strok. Ingen av dei er viltveksande i Noreg, men nokre typar blir dyrka i hagar og dei kan veksa forvilla. Frø, blad og røter av fleire artar kan brukast som mat. Namnet «amarant» er av gresk opphav og tyder 'som ikkje visnar'.
Plantane i amarantslekta er eittårige og har skruestilte blad med svært små grøne eller raude blomar som sit saman i store, klaseforma aks. Både blomar og blad kan ha iaugefallande fargar, og nokre av artane er utbreidde som prydplantar, til dømes nåleamarant, reveamarant og bladamarant. Frøa til nokre av dei, som reveamarant og blodamarant, kan også nyttast som glutenfritt korn. Andre amaranttypar er rekna som ugras, til dømes duskamarant og gresk amarant.
Amarantslekta (Amaranthus) er ei slekt i amarantfamilien.
Artene er ettårige, eller mer sjeldent kortlivet flerårige urter. Stengelen er opprett eller krypende. Bladene sitter spredt og er helrandete. De har C4-fotosyntese. Blomstene er enkjønnete og sitter i tette hoder eller aks. Noen arter er sambu og andre særbu. Hunnblomstene har ett arr og har enten ingen tepaler eller tre–fem. Hannblomstene har tre–fem tepaler og tre–fem pollenbærere. Frukten er en nøtt eller lokk-kapsel. Frøene er enten nesten runde eller flattrykte.
Amarantslekta er kosmopolitisk utbredt i varme strøk med flest arter i tropisk Amerika og Afrika. Artene vokser på stepper, brakkland og dyrket mark. De fleste artene som nå vokser i Europa, er innført fra Den nye verden, men blyamarant og gresk amarant forekommer naturlig sør i verdensdelen. Mange amarantarter er funnet i Norge som sjeldne ugras; den vanligste er duskamarant.
Flere av artene dyrkes som prydplanter, bladgrønnsaker eller for de spiselige frøene.
Amarantslekta (Amaranthus) er ei slekt i amarantfamilien.
Artene er ettårige, eller mer sjeldent kortlivet flerårige urter. Stengelen er opprett eller krypende. Bladene sitter spredt og er helrandete. De har C4-fotosyntese. Blomstene er enkjønnete og sitter i tette hoder eller aks. Noen arter er sambu og andre særbu. Hunnblomstene har ett arr og har enten ingen tepaler eller tre–fem. Hannblomstene har tre–fem tepaler og tre–fem pollenbærere. Frukten er en nøtt eller lokk-kapsel. Frøene er enten nesten runde eller flattrykte.
Amarantslekta er kosmopolitisk utbredt i varme strøk med flest arter i tropisk Amerika og Afrika. Artene vokser på stepper, brakkland og dyrket mark. De fleste artene som nå vokser i Europa, er innført fra Den nye verden, men blyamarant og gresk amarant forekommer naturlig sør i verdensdelen. Mange amarantarter er funnet i Norge som sjeldne ugras; den vanligste er duskamarant.
Flere av artene dyrkes som prydplanter, bladgrønnsaker eller for de spiselige frøene.