nimet breadcrumb-navigoinnissa
Lophorina is a genus of birds in the birds-of-paradise family Paradisaeidae that are endemic to New Guinea, formerly containing a single species, but as of 2017, containing three species.[1]
All members sport a jet-black to black body found only in males, while their female counterparts sport brown upperparts (shade depends on the species) with barred underparts; they have a relatively long to shortish, slender, crow-like bill, and various ornaments. All three species have a distinctive cape found on the nape that they push forward, an iridescent blue-green crown, and an iridescent blue-greenish breast shield that appears to be "smiling" (L. superba) and "frowning" (L. niedda) that the males use to court females. When it comes to the courtship of the female lophorina, males tend to start crouching, showing a repeated display of their breast shield and an exaggerated downward movement to show their crown to the female. During a high intensity display, the male will also fan his nape cape, forming a semi-circle overhead, and around breast shield, all while hopping around the female.[2][3][4] When in full display, the birds look like an otherworldly cartoon character with a fully black face, blue eyes, and blue mouth as they try their best to hop and dance around a potential mate.
The genus Lophorina was introduced in 1816 by the French ornithologist Louis Jean Pierre Vieillot for a single species, the greater lophorina. This is now the type species.[5][6] The genus name combines the Ancient Greek lophos meaning "crest" or "tuft" with rhis, rhinos meaning "nostrils.[7] The contents of this genus and that of Ptiloris is based on a molecular phylogenetic study published in 2017.[8][1]
The genus contains three species:[8]
Lophorina is a genus of birds in the birds-of-paradise family Paradisaeidae that are endemic to New Guinea, formerly containing a single species, but as of 2017, containing three species.
Lophorina est un genre de passereaux, de la famille des Paradisaeidae (l'essentiel des Paradisiers). On en connaît trois espèces[2],[a].
Le nom Lophorina est construit sur les mots grecs λόφος / lóphos (« crête, touffe, aigrette ») et ῥίς, ῥινός / rhís, rhinós (« nez »). Il signifie littéralement « nez à aigrettes », ce qui fait référence aux touffes de plumes présentes au-dessus de et derrière chaque narine de l'espèce L. superba (longtemps la seule connue).
Lophorina est un genre de passereaux, de la famille des Paradisaeidae (l'essentiel des Paradisiers). On en connaît trois espèces,.
Lophorina is een geslacht van zangvogels uit de familie paradijsvogels (Paradisaeidae).
Het geslacht kent de volgende soort:[1]
en een bastaard:
Lophorina is een geslacht van zangvogels uit de familie paradijsvogels (Paradisaeidae).
Lophorina (rifleparadisfugler) er en slekt med paradisfugler (Paradisaeidae) som sorterer i underfamilien Paradisaeinae (ekte paradisfugler) og består av fem arter arter, som bare lever på Ny-Guinea og i Australia.
Fram til ganske nylig besto denne slekten av kun én art, men de fire artene i Ptiloris ble nylig samlet her, så slekten teller nå fem arter. To av artene er endemiske for Australia og to for Ny-Guinea, mens den femte lever både på Ny-Guinea og i Australia, i kraft av to stedegne underarter.
Hos artene i slekten Lophorina karakteriseres hannene av evnen til lynhurtig å endre på karakteristikken på fjærdrakten, gjennom hurtige positurbytter og fjær som reiser seg. Positurbyttene skjer så lynhurtig at bevegelsen genererer et riflelignende smell, noe som kan være opphavet til den engelske betegnelsen på disse fuglene - riflebirds. Det finnes imidlertid flere forklaringer. Hannene har vakre iriserende paljettlignende fjær i et triangel øverst på brystet og lignende fjær på toppen av issen. Det iriserende brysttrianglet kan raskt brettes ut til å danne en kravelignende krans, som skinner i flere nyanser. Vingene kan også hurtig omdannes til en sirkellignende positur, mens fuglen kaster hodet lynhurtig fra side til side. Og, når hannene gaper er munnhulen signalgul innvendig. Selve kurtisen skjer som en dans, der hannene hopper rundt og bytter positurer for å imponere mulige partnere, så man må regne med at alle disse særegenhetene er et resultat av seksuell seleksjon.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Frith et al. (2017).[1] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[2] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
De fire artene, intercedens, magnifica, paradisea og victoriae, som tidligere var klassifisert til slekten Ptiloris, har i senere tid blitt samlet til Lophorina.[1] Dette har samlet de såkalte rifleparadisfuglene i én slekt.[3] L. intercedens ble tidligere regnet som konspesifikk med magnifica[4]. Disse regnes av og til som et artskompleks.[5]. Arten har ifølge NNKF per 12. april 2017 ikke rukket å få et norsk navn.
|dato= (hjelp) 
Lophorina (rifleparadisfugler) er en slekt med paradisfugler (Paradisaeidae) som sorterer i underfamilien Paradisaeinae (ekte paradisfugler) og består av fem arter arter, som bare lever på Ny-Guinea og i Australia.
Fram til ganske nylig besto denne slekten av kun én art, men de fire artene i Ptiloris ble nylig samlet her, så slekten teller nå fem arter. To av artene er endemiske for Australia og to for Ny-Guinea, mens den femte lever både på Ny-Guinea og i Australia, i kraft av to stedegne underarter.
Multimedia w Wikimedia Commons Lophorina – rodzaj ptaka z rodziny cudowronek (Paradisaeidae).
Rodzaj obejmuje gatunki występujące w Australii i na Nowej Gwinei[3].
Długość ciała samców 26 cm, samic 25 cm; masa ciała samców 60–105 g, samic 54–85 g[4].
Lophorina: gr. λοφος lophos – grzebień, czub; ῥις rhis, ῥινος rhinos – nos[5].
Do rodzaju należą następujące gatunki[6]:
Lophorina – rodzaj ptaka z rodziny cudowronek (Paradisaeidae).
Lophorina là một chi chim trong họ Paradisaeidae.[1]
Lophorina là một chi chim trong họ Paradisaeidae.
