nimet breadcrumb-navigoinnissa
Until recently, Lophecebus kipunji was the name assigned to this newly discovered monkey. This changed with the publication of an article in Science (Davenport et al., 2006), calling for a new genus, Rungwecebus, which is the first new genus of living monkey described in 79 years. This taxonomic change is based on molecular and morphological data, placing kipunji genetically most closely related to Papio, but too morphologically dissimilar to be included within that genus. Although genetically similar, kipunji has a smaller body size and is more arboreal than Papio and Theropithecus. The current phylogenetic description places kipunji most closely related to Papio and Theropithecus with Lophocebus being sister to these taxa (Davenport et al., 2006).
Kipunji have been described as very vocal, with a unique call referred to as a ‘honk-bark’ (Beckman, 2005; Davenport, et al., 2006; Jones et al., 2005). Visual, chemical, and tactile forms of communication, such as grooming, are common among most primates, and therefore are probably used by R. kipunji as well (Simonds, 1974).
Communication Channels: visual ; tactile ; acoustic ; chemical
Perception Channels: visual ; tactile ; acoustic ; chemical
Crowned eagles (Stephanoaetus coronatus) are common predators and leopards (Panthera pardus) are possible predators. Rungwecebus kipunji is often hunted by humans because of their crop raiding habits and for food (Davenport et al., 2006).
Known Predators:
Adult males are estimated to be 85 to 90 cm in length, excluding the tail. The tail has smooth pelage, is longer than the body, and is usually curled up and backward. An average adult male is estimated to have a weight between 10 and 16 kg. Sexual dimorphism is not apparent when observing the pelage color of adults. Overall, the pelage is relatively long, which may be an adaptation to the cold temperatures of the Rungwe-Livingstone forest. The dorsum is light to medium brown in color, whereas the center of the ventrum is off-white. Half of the tail is off-white as well, on the terminal end. The lower forelimbs are dark brown to black and the hands and feet are black. One distinguishing characteristic is the long, broad crest of hair along the crown of the head. The eyes are brown, but the eyelids are black along with the rest of the face. The muzzle is relatively long with elongated cheek whiskers. Rungwecebus kipunji is distinguished from mangabeys (Cercocebus and Lophocebus) by different coloration, a crest on the crown of its head, the off-white colored tail and ventrum, and its loud distinct call, referred to as a ‘honk-bark’ (Davenport, 2005; Davenport et al., 2006; Jones et al., 2005).
Range mass: 10 to 16 kg.
Range length: 85 to 90 cm.
Other Physical Features: endothermic ; homoiothermic; bilateral symmetry
Sexual Dimorphism: sexes alike
There is no information on the approximate lifespan of R. kipunji. Although, to give an estimate of the general range of possibilities for lifespan, Papio and Theropithecus have been known to reach ages of 20 and 45 years (Nowak, 1991; van Hooff, 1990).
The Ndundulu forest is submontane, whereas the Rungwe-Livingstone forest is upper montane with temperatures dropping to –3°C or colder from May through September (Davenport, 2005; Jones et al., 2005). Rungwecebus kipunji is primarily arboreal, only occasionally descending to feed or evade intragroup conflict or predators (Davenport et al., 2006). In the Rungwe-Livingstone forest, kipunji are found at elevations ranging from 1750 to 2450 meters and in the Ndundulu Forest Reserve, they are found between 1300 and 1750 meters (Davenport, 2005; Davenport et al., 2006; Jones et al., 2005). Rungwe-Livingstone forest is severely degraded with just a narrow strip of trees connecting the forests of Mounts Rungwe and Livingstone.
Range elevation: 1300 to 2450 m.
Habitat Regions: tropical ; terrestrial
Terrestrial Biomes: forest ; rainforest
Rungwecebus kipunji (common name: kipunji) is endemic to Tanzania. It is found in both the Rungwe-Livingstone forest in the Southern Highlands and the Ndundulu Forest Reserve of southwest Tanzania (Davenport et al., 2006). It inhabits approximately 70 square kilometers in the Rungwe-Livingstone forest and approximately three square kilometers in the Ndundulu Forest Reserve (Davenport et al., 2006; Jones, 2005).
Biogeographic Regions: ethiopian (Native )
Rungwecebus kipunji is omnivorous, eating a variety of foods, including young and mature leaves, shoots, flowers, bark, ripe and unripe fruits, lichen, moss, invertebrates, and farm crops (e.g. maize, beans, and sweet potato) (Davenport et al., 2006).
Animal Foods: insects; terrestrial non-insect arthropods
Plant Foods: leaves; wood, bark, or stems; seeds, grains, and nuts; fruit; flowers; bryophytes; lichens
Primary Diet: omnivore
Assessment for the IUCN Red List has yet to be completed, but Rungwecebus kipunji will likely be listed as “critically endangered.” Logging, hunting/poaching, charcoal-making, and unmanaged resource extraction are all known threats to this species. The narrow Bujingijila Corridor, which links the forests of Mount Rungwe and Livingstone, is severely degraded. If no action is taken, it is likely the two forests will become separated. The population of R. kipunji in the Rungwe-Livingstone area is currently estimated to consist of 500 to 1000 individuals. The Ndundulu population is estimated at less than 500 individuals (Davenport et al., 2006).
US Federal List: no special status
CITES: no special status
IUCN Red List of Threatened Species: critically endangered
Kipunji are known to raid farm crops (Davenport et al., 2006). Nonhuman primates can be a disease vector, creating a potential threat to human health (Daszak et al., 2000).
Negative Impacts: crop pest
Kipunjis likely aid the reproductive success of some plants by distributing seeds via fruit consumption. It is possible that leopards and crowned eagles could be negatively impacted if kipunji were not a diet component. In the Rungwe-Livingstone forest, groups of R. kipunji have been observed in association with Angolan colobus (Colobus angolensis), and blue monkeys (Cercopithecus mitis), which can be beneficial in evading predators and improving foraging success (Davenport et al., 2006).
Residents of the Rungwe District have been known to occasionally eat kipunji (Davenport et al., 2006).
Positive Impacts: food
Currently, information on the reproductive behavior of R. kipunji is limited. Genital swelling has been observed, which is characteristic of other female monkeys in oestrus as a means of communicating the fertility of a female to potential mates (Davenport et al., 2006; Loy, 1987).
Although there is limited information on kipunjis, two of their close relatives, geladas Theropithecus and baboons Papio, may share similar reproductive behaviors. Considering their close phylogenetic relationship to these species, it is likely kipunji have similar reproductive characteristics. Theropithecus and Papio average one offspring per pregnancy and twinning in general is rare among monkeys (Altmann, 1970; Nowak, 1991; Simonds, 1987; van Hooff, 1990). The gestation period in these taxa is about 180 days (van Hooff, 1990). Sexual maturity is reached around five years of age for Papio and at 3.5 years for females and eight years for males among Theropithecus (Nowak, 1991; van Hooff, 1990).
Breeding interval: Kipunji breeding intervals are unknown.
Breeding season: Breeding seasonality in kipunjis is unknown.
Key Reproductive Features: iteroparous ; gonochoric/gonochoristic/dioecious (sexes separate); sexual ; viviparous
A great deal of parental investment is characteristic of primates and the mother is generally the primary caregiver, so it is likely Rungwecebus kipunji shares these behaviors (McKenna, 1982; Simonds, 1974).
Parental Investment: altricial ; pre-fertilization (Provisioning, Protecting: Female); pre-hatching/birth (Provisioning: Female, Protecting: Female); pre-weaning/fledging (Provisioning: Female, Protecting: Female); pre-independence (Provisioning: Female, Protecting: Female)
El kipunji (Rungwecebus kipunji) és una espècie de micos del Vell Món descoberta als altiplans forestals de Tanzània. És arbori, té un ventre blanquinós, mesura uns 90 cm i té un llarg pelatge marró que apareix en crestes als seus flancs i cap. La cara i les parpelles són uniformement negres. Els mascles emeten un crit a alt volum per coordinar els espais intergrupals. Aquest reclam, entre un grall i un lladruc, és característic d'aquests micos i se l'ha denominat "honk-bark" (lladruc-botzina) en oposició al "whoop-gobble" dels seus parents més propers. Viu en comunitats d'entre trenta i seixanta individus que s'associen amb altres micos.
El kipunji (Rungwecebus kipunji) és una espècie de micos del Vell Món descoberta als altiplans forestals de Tanzània. És arbori, té un ventre blanquinós, mesura uns 90 cm i té un llarg pelatge marró que apareix en crestes als seus flancs i cap. La cara i les parpelles són uniformement negres. Els mascles emeten un crit a alt volum per coordinar els espais intergrupals. Aquest reclam, entre un grall i un lladruc, és característic d'aquests micos i se l'ha denominat "honk-bark" (lladruc-botzina) en oposició al "whoop-gobble" dels seus parents més propers. Viu en comunitats d'entre trenta i seixanta individus que s'associen amb altres micos.
Paviánec kipunji (Rungwecebus kipunji, dříve jako Lophocebus kipunji) je úzkonosý primát z čeledi kočkodanovití. Objeven byl v roce 2003 a stal se prvním druhem vyššího primáta popsaného v Africe v posledních 21 letech. Následné analýzy o rok později ukázaly, že jde současně i o nový rod primáta, popsaný po 79 letech[2]. Vědci se domnívají, že jak rychle byl objeven, tak rychle zmizí, protože na světě žije velmi malé množství jedinců tohoto druhu.[zdroj?]
Žije pouze ve dvou místech vlhkých horských lesů v Tanzanii v nadmořské výšce 1300 až 2450 m ve dvou uzavřených populacích. Jedna, ta větší o počtu asi 1000 ks, na vyhaslém vulkánu Mount Rungwe v pohoří Udzungwa Mountains a druhá o počtu 75 až 200 jedinců v národním parku Udzungwa Mountains National Park; od sebe jsou vzdáleny asi 350 km. Jednotlivé izolované populace nejsou geneticky shodné. Zatímco mitochondriální DNA větší z populací obsahuje fragmenty DNA paviánů rodu Papio (např. pavián pláštíkový P. hamadryas), u příslušníků druhé (menší) populace se žádné takové známky někdejšího možného „křížení“ s paviány nenašly[2].
Je to necelý metr velká opice s dlouhou světlehnědou srstí, na obličeji má černou masku a konce předních končetin má také černé. Podbřišek má světlý, stejně jako zadní část ocasu. Nad čelem má chocholku dlouhých chlupů. Má poměrně krátký čenich. Vyznačuje se malou pohlavní dvojtvárností. Obývá vrcholky pralesních stromů a na zem sestupuje zcela výjimečně, je zcela vázána na pralesní způsob života. Je zajímavé, že tato opice byla vědecky popsána jen podle fotografie, její mrtvý exemplář byl získán až později.
Paviánec kipunji je podle červeného seznamu IUCN prohlášen za kriticky ohrožený druh. Je otázkou, zda tento ještě neprozkoumaný primát vzhledem k malému počtu jedinců vůbec přežije postupující odlesňování, zakládání nových domorodých políček a neustávající pytláctví.
V době objevu byl primát považován za blízce příbuzného mangabejům, proto byl řazen do rodu Lophocebus a získal druhové jméno kipunji (jméno, kterým opici označují domorodci v Tanzanii), v překladech počeštěné do podoby mangabej horský nebo mangabej kipunji. V roce 2006 však genetická analýza prvního odchyceného jedince ukázala, že primát je spíše blíže příbuzný paviánům. Získal tedy nové vědecké jméno Rungwecebus kipunji, sestávající ze jména hory, kde byl poprvé pozorován (Mount Rungwe), a latinského označení pro druh opic (cebos)[2]. V této situaci přestalo vyhovovat i dosavadní české jméno. Vědecko‑populární magazín Českého rozhlasu Meteor proto v červnu 2010 vyzval k nalezení nového českého názvu primáta. Odborná porota vybrala návrh třináctileté Kateřiny Tláskalové, která jménem paviánec kipunji zohlednila nejen biologickou příbuznost nového opičího rodu, ale i domorodé jméno[3].
Obrázky, zvuky či videa k tématu paviánec kipunji ve Wikimedia Commons
Paviánec kipunji (Rungwecebus kipunji, dříve jako Lophocebus kipunji) je úzkonosý primát z čeledi kočkodanovití. Objeven byl v roce 2003 a stal se prvním druhem vyššího primáta popsaného v Africe v posledních 21 letech. Následné analýzy o rok později ukázaly, že jde současně i o nový rod primáta, popsaný po 79 letech. Vědci se domnívají, že jak rychle byl objeven, tak rychle zmizí, protože na světě žije velmi malé množství jedinců tohoto druhu.[zdroj?]
Højlandsmangabey (Rungwecebus kipunji) er en mangabey-abe, der først blev beskrevet af videnskaben i 2005, selvom den lokalt var kendt under navnet kipunji. Den er dermed den første nye afrikanske primatart siden 1984. Arten lever i Tanzanias højland. Den lever i højder på op til 2500 m.
Højlandsmangabey (Rungwecebus kipunji) er en mangabey-abe, der først blev beskrevet af videnskaben i 2005, selvom den lokalt var kendt under navnet kipunji. Den er dermed den første nye afrikanske primatart siden 1984. Arten lever i Tanzanias højland. Den lever i højder på op til 2500 m.
Der Kipunji-Affe (Rungwecebus kipunji), auch einfach Kipunji oder Hochlandmangabe bezeichnet, ist eine Primatenart aus der Gruppe der Meerkatzenverwandten (Cercopithecidae). Er wurde erst 2005 wissenschaftlich erstbeschrieben und bewohnt nur zwei kleine Gebiete im südlichen Tansania.
Kipunji-Affen erreichen vermutlich eine Kopfrumpflänge von 85 bis 90 Zentimetern, wozu noch ein etwa gleich langer Schwanz kommt. Das Gewicht beträgt 10 bis 16 Kilogramm. Ihr Fell ist verhältnismäßig lang und meist graubraun oder rötlichbraun gefärbt. Die Unterarme sind dunkler, die Hände und Füße schwarz und der Bauch und die hintere Hälfte des Schwanzes sind weiß gefärbt. Das schwarze Gesicht wird von langen Backenhaaren und einem langen Haarschopf am Scheitel umrahmt.
Diese Primaten sind von zwei Fundorten im südlichen Tansania bekannt. Zum einen kommen sie im Gebiet des Mount Rungwe und der Livingstone-Berge (Rungwe-Livingstone-Region) vor, zum anderen 350 Kilometer entfernt in den Udzungwa-Bergen. Ihr Lebensraum sind Gebirgswälder, in den Udzungwa-Bergen zwischen 1300 und 1750 Metern Seehöhe und in der Rungwe-Livingstone-Region zwischen 1750 und 2450 Metern Seehöhe. Das lange Fell stellt eine Anpassung an die teilweise niedrigen Temperaturen in den Bergländern dar.
Über die Lebensweise dieser Tiere ist kaum etwas bekannt. Sie sind Baumbewohner und leben in Gruppen von 30 bis 36 Tieren. Einzigartig unter den Primaten sind ihre Schreie, die als honk-bark („Hupen-Gebell“) beschrieben werden. Die Weibchen zeigen wie die anderen Pavianartigen eine Regelschwellung.
Zwei voneinander unabhängige Forschungsteams entdeckten in den Jahren 2003 und 2004 eine Population bisher unbekannter Primaten. Die Erstbeschreibung erfolgte 2005, es war die erste in Afrika entdeckte Primatenart seit der Sonnenschwanzmeerkatze 1984. Der Name „Kipunji“ stammt von der Bezeichnung der in der Rungwe-Livingstone-Region lebenden Nyakyusa für diese Tiere.
Kaum entdeckt, ist der Kipunji-Affe bereits vom Aussterben bedroht. In ihrem Verbreitungsgebiet sind sie durch die Rodung der Wälder und den Bergbau gefährdet. Das verbliebene Habitat umfasst in der Rungwe-Livingstone-Region nur etwa 70 km², im Udzungwa-Gebirge gar nur 3 km². Die Gesamtpopulation wird auf rund 500 Individuen geschätzt, 16 Gruppen sind in der Rungwe-Livingstone-Region und 3 Gruppen im Udzungwa-Gebirge bekannt. Die IUCN listet die Art als „vom Aussterben bedroht“ (critically endangered).[1]
Bei ihrer Erstbeschreibung wurde die Art in die Gattung der Schwarzmangaben (Lophocebus) eingeordnet und als Hochlandmangabe bezeichnet. Eine Untersuchung von T. Davenport und anderen kam jedoch zu dem Ergebnis, dass diese Art den einzigen Vertreter einer neuen Gattung, Rungwecebus, darstellt, die näher mit der Gattung der Paviane (Papio) verwandt ist. Der Gattungsname leitet sich vom Fundort des Holotyps, dem Mount Rungwe, ab.
Der Kipunji-Affe (Rungwecebus kipunji), auch einfach Kipunji oder Hochlandmangabe bezeichnet, ist eine Primatenart aus der Gruppe der Meerkatzenverwandten (Cercopithecidae). Er wurde erst 2005 wissenschaftlich erstbeschrieben und bewohnt nur zwei kleine Gebiete im südlichen Tansania.
The kipunji (Rungwecebus kipunji), also known as the highland mangabey, is a species of Old World monkey that lives in the highland forests of Tanzania. The kipunji has a unique call, described as a 'honk-bark', which distinguishes it from its relatives, the grey-cheeked mangabey and the black crested mangabey, whose calls are described as 'whoop-gobbles'.
The kipunji was independently discovered by researchers from the Wildlife Conservation Society, the University of Georgia, and Conservation International, in December 2003 and July 2004, making it the first new African monkey species discovered since the sun-tailed monkey in 1984.[1] Originally assigned to the genus Lophocebus,[1][4] genetic and morphological data showed that it is more closely related to the baboons (genus Papio) than to the other mangabeys in the genus Lophocebus. Scientists subsequently assigned it to a new genus, Rungwecebus, named after Mount Rungwe, where it is found.[2] The kipunji is the first new monkey genus to be discovered since Allen's swamp monkey in 1923.[5]
Zoologists were initially skeptical of the existence of the kipunji until its discovery, as traditional tales of the Nyakyusa people described the monkey as both real and mythical.[6]
Adult male kipunjis have been observed at a typical length of 85 to 90 cm and are estimated to weigh between 10 and 16 kg. The kipunji's relatively long pelage is light or medium brown with white on the end of the tail and the ventrum. The pelage close to the hands and feet tends to be a medium to dark brown. Its hands, feet, and face are all black. These primates do not appear to show any sexual dimorphism in relation to pelage coloration.[4][2]
One feature, in combination with their pelage coloration, that helps to separate kipunjis from their Cercocebus and Lophocebus relatives is the broad crest of hair on the crown of their heads.[2]
Around 1,100 of the animals live in the highland Ndundulu Forest Reserve, adjacent to Udzungwa Mountains National Park, and in a disjunct population 250 miles away on Mount Rungwe and in Kitulo National Park, which is adjacent to it. The forest at Rungwe is highly degraded, and fragmentation of the remaining forest threatens to split that population into three smaller populations. The Ndundulu forest is in better shape, but the population there is smaller.
The kipunji is classified as an endangered species by the IUCN.[3] In 2008, a Wildlife Conservation Society team found that the monkey's range is restricted to just 6.82 mi2 (17.7 km2) of forest in the two isolated regions, the Ndundulu forest and the Rungwe-Livingstone forest.[7] The Ndundulu forest is the smaller of the two and was found to support a population of 75 individuals, ranging from 15 to 25 individuals per group. The Rungwe-Livingstone forest is suspected to contain 1,042 individuals in Rungwe-Kitulo, ranging from 25 to 39 individuals per group. All areas where the kipunji is found are considered protected areas, but no management operations are currently in effect.
Several factors contribute to the projected decline of the species, including predation, habitat destruction, and hunting. The kipunji has only two known predators - crowned eagles (Stephanoaetus coronatus) and leopards (Panthera pardus). The biggest threats to the species come from human activities. Logging for timber and charcoal production are the most prominent threats, but locals are also known to hunt the kipunji due to its crop-destroying habits or simply as a food source. Continued habitat loss is anticipated to cause a loss of the Bujingijila Corridor that links two populations in the Mount Rungwe and Livingstone forests.
The species was included in the list of "The World's 25 Most Endangered Primates" in 2006 and 2008.[8]
The kipunji (Rungwecebus kipunji), also known as the highland mangabey, is a species of Old World monkey that lives in the highland forests of Tanzania. The kipunji has a unique call, described as a 'honk-bark', which distinguishes it from its relatives, the grey-cheeked mangabey and the black crested mangabey, whose calls are described as 'whoop-gobbles'.
The kipunji was independently discovered by researchers from the Wildlife Conservation Society, the University of Georgia, and Conservation International, in December 2003 and July 2004, making it the first new African monkey species discovered since the sun-tailed monkey in 1984. Originally assigned to the genus Lophocebus, genetic and morphological data showed that it is more closely related to the baboons (genus Papio) than to the other mangabeys in the genus Lophocebus. Scientists subsequently assigned it to a new genus, Rungwecebus, named after Mount Rungwe, where it is found. The kipunji is the first new monkey genus to be discovered since Allen's swamp monkey in 1923.
Zoologists were initially skeptical of the existence of the kipunji until its discovery, as traditional tales of the Nyakyusa people described the monkey as both real and mythical.
El kipunji o kipunyi (Rungwecebus kipunji) es una especie de primate catarrino de la familia Cercopithecidae descubierta en las altiplanicies forestales de Tanzania. Es arborícola, tiene un vientre blanquecino, mide unos 90 cm y tiene un largo pelaje marrón que va apareciendo en crestas en los costados y en lo alto de su cabeza. Su cara y sus párpados son uniformemente negros. Los machos emiten una llamada a mucho volumen para coordinar los espacios intergrupales. Este reclamo, entre graznido y ladrido, es característico de estos monos y se ha denominado honk-bark, (‘ladrido bocina’) en oposición al whoop-gobble (‘grito de euforia engullido’) de sus más próximos parientes. Vive en comunidades de 30 a 36 individuos que se asocian a otros monos.
Se estima que menos de 1000 individuos (unos 500) viven en la selva de la Reserva de Ndundulu, zona desprotegida adyacente al parque nacional de las Montañas de Udzungwa y en una población a 400 km del Monte Rungwe y el parque nacional Kitulo. Esta selva está muy deteriorada y las fragmentaciones en lo que queda de selva amenazan con escindir la población a tres áreas bien separadas. La selva de Ndundulu está más compactada, pero la población ahí es menor, y lo cazan por su carne y para que no se coma cultivos. La especie está clasificada como en peligro crítico de extinción por la UICN,[1] y fue incluido en la publicación bianual Los 25 primates en mayor peligro del mundo, 2008-2010.[2]
Dos grupos de investigadores diferentes descubrieron el kipunyi, en diciembre de 2003 y en julio de 2004. Ha sido la primera especie de mono africano nueva descubierta desde Cercopithecus solatus en 1984.[3] Al principio lo definieron dentro del género Lophocebus por las fotografías que les presentaban a los científicos,[3] pero pruebas genéticas y morfológicas, realizadas finalmente cuando uno cayó en una trampa, parecían relacionarlo más con los babuinos (género Papio) que con Lophocebus, lo que hacía el género difilético, incluyendo en un único género, especies con dos orígenes distintos.
El género creado para resolver la situación, Rungwecebus, es provisional y proviene del Monte Rungwe.[4]
Rungwecebus es el primer género de mono descubierto desde el mangabey de Allen en 1923.[5]
El kipunji o kipunyi (Rungwecebus kipunji) es una especie de primate catarrino de la familia Cercopithecidae descubierta en las altiplanicies forestales de Tanzania. Es arborícola, tiene un vientre blanquecino, mide unos 90 cm y tiene un largo pelaje marrón que va apareciendo en crestas en los costados y en lo alto de su cabeza. Su cara y sus párpados son uniformemente negros. Los machos emiten una llamada a mucho volumen para coordinar los espacios intergrupales. Este reclamo, entre graznido y ladrido, es característico de estos monos y se ha denominado honk-bark, (‘ladrido bocina’) en oposición al whoop-gobble (‘grito de euforia engullido’) de sus más próximos parientes. Vive en comunidades de 30 a 36 individuos que se asocian a otros monos.
Se estima que menos de 1000 individuos (unos 500) viven en la selva de la Reserva de Ndundulu, zona desprotegida adyacente al parque nacional de las Montañas de Udzungwa y en una población a 400 km del Monte Rungwe y el parque nacional Kitulo. Esta selva está muy deteriorada y las fragmentaciones en lo que queda de selva amenazan con escindir la población a tres áreas bien separadas. La selva de Ndundulu está más compactada, pero la población ahí es menor, y lo cazan por su carne y para que no se coma cultivos. La especie está clasificada como en peligro crítico de extinción por la UICN, y fue incluido en la publicación bianual Los 25 primates en mayor peligro del mundo, 2008-2010.
Dos grupos de investigadores diferentes descubrieron el kipunyi, en diciembre de 2003 y en julio de 2004. Ha sido la primera especie de mono africano nueva descubierta desde Cercopithecus solatus en 1984. Al principio lo definieron dentro del género Lophocebus por las fotografías que les presentaban a los científicos, pero pruebas genéticas y morfológicas, realizadas finalmente cuando uno cayó en una trampa, parecían relacionarlo más con los babuinos (género Papio) que con Lophocebus, lo que hacía el género difilético, incluyendo en un único género, especies con dos orígenes distintos.
El género creado para resolver la situación, Rungwecebus, es provisional y proviene del Monte Rungwe.
Rungwecebus es el primer género de mono descubierto desde el mangabey de Allen en 1923.
Rungwecebus kipunji edo kipunji[1][2] Cercopithecidae familiako tximino bat da. Tanzaniako goi-ordokietako basoetan bizi dira. Dei egiteko modu berezi bat du, bere ahaiderik gertukoenengandik bereizten laguntzen duena, Lophocebus albigena eta Lophocebus aterrimus. Hasiera batean Lophocebus generoaren barruan sailkatzen bazen ere[3], beranduago genero berezia eman zitzaion, Rungwecebus[4]. 2006an deskribatu zen, 1923tik deskribatzen zen tximino genero bakarra[5].
2003ko abenduan eta 2004ko uztailean espedizio ezberdinek aurkitu zuten modu independentean, 1984an Cercopithecus solatus aurkitu zenetik deskribatutako tximino bakarra. Papiotik gertuago dago Lophocebusetik baino[1].
Rungwecebus kipunji edo kipunji Cercopithecidae familiako tximino bat da. Tanzaniako goi-ordokietako basoetan bizi dira. Dei egiteko modu berezi bat du, bere ahaiderik gertukoenengandik bereizten laguntzen duena, Lophocebus albigena eta Lophocebus aterrimus. Hasiera batean Lophocebus generoaren barruan sailkatzen bazen ere, beranduago genero berezia eman zitzaion, Rungwecebus. 2006an deskribatu zen, 1923tik deskribatzen zen tximino genero bakarra.
2003ko abenduan eta 2004ko uztailean espedizio ezberdinek aurkitu zuten modu independentean, 1984an Cercopithecus solatus aurkitu zenetik deskribatutako tximino bakarra. Papiotik gertuago dago Lophocebusetik baino.
Lophocebus kipunji, Rungwecebus kipunji
Le Kipunji[2] est une espèce de primates de la famille des cercopithécidés qui vit dans les forêts montagneuses de Tanzanie. Il a été découvert indépendamment par le Wildlife Conservation Society, l'Université de Géorgie et Conservation International en décembre 2003 et en juillet 2004. À l'origine assigné au genre Lophocebus (Lophocebus kipunji), des tests montrent qu'il est plus proche des babouins (genre Papio). Les scientifiques l'ont classé dans un nouveau genre, Rungwecebus, nommé d'après son lieu de découverte, le mont Rungwe. L'espèce est en danger critique d'extinction.
Un adulte mâle mesure en moyenne entre 85 et 90 cm et pèse 10 à 16 kg. Le Kipunji a une fourrure relativement longue qui est brun moyen ou pâle avec du blanc au bout de la queue et à l'abdomen. La fourrure près des pieds et des mains est plus foncé. Les mains, le visage et les pieds sont noirs. Ces primates ne semblent pas avoir de dimorphisme sexuel en relation avec la couleur de la fourrure.
Cette espèce a été incluse dans la liste des 25 primates les plus menacés au monde en 2006, 2008 et 2018.
(en) Jones, Ehardt, Butynski, Davenport, Mpunga, Machaga et De Luca, « The Highland Mangabey Lophocebus kipunji: A New Species of African Monkey », Science, vol. 308, no 5725, 20 mai 2005, p. 1161-1164 (DOI , lire en ligne, consulté le 17 mars 2019).
Lophocebus kipunji, Rungwecebus kipunji
Le Kipunji est une espèce de primates de la famille des cercopithécidés qui vit dans les forêts montagneuses de Tanzanie. Il a été découvert indépendamment par le Wildlife Conservation Society, l'Université de Géorgie et Conservation International en décembre 2003 et en juillet 2004. À l'origine assigné au genre Lophocebus (Lophocebus kipunji), des tests montrent qu'il est plus proche des babouins (genre Papio). Les scientifiques l'ont classé dans un nouveau genre, Rungwecebus, nommé d'après son lieu de découverte, le mont Rungwe. L'espèce est en danger critique d'extinction.
Kipunji (Rungwecebus kipunji), juga dikenal sebagai mangabey dataran tinggi, adalah sebuah spesies monyet Dunia Lama yang hidup di hutan dataran tinggi Tanzania. Kipunji memiliki suara unik, yang terdengar 'honk-bark', yang membedakannya dari kerabat dekatnya, mangabey berpipi abu-abu dan mangabey berdada hitam, yang suaranya 'whoop-gobbles'. Meskipun hewan tersebut aslinya dianggap anggoa genus Lophocebus,[4] data genetik menempatkannya sebagai genus terpisahnya sendiri Rungwecebus.[5] Kipunji adalah genus monyet baru pertama yang ditemukan sejak monyet rawa Allen pada 1923.[6]
Science2005
Science2006
Kipunji (Rungwecebus kipunji), juga dikenal sebagai mangabey dataran tinggi, adalah sebuah spesies monyet Dunia Lama yang hidup di hutan dataran tinggi Tanzania. Kipunji memiliki suara unik, yang terdengar 'honk-bark', yang membedakannya dari kerabat dekatnya, mangabey berpipi abu-abu dan mangabey berdada hitam, yang suaranya 'whoop-gobbles'. Meskipun hewan tersebut aslinya dianggap anggoa genus Lophocebus, data genetik menempatkannya sebagai genus terpisahnya sendiri Rungwecebus. Kipunji adalah genus monyet baru pertama yang ditemukan sejak monyet rawa Allen pada 1923.
Il cercocebo dell'altopiano o kipunji (Rungwecebus kipunji Ehardt et al., 2005) è una specie di scimmia del vecchio mondo della famiglia Cercopithecidae, endemica della Tanzania.
È un primate di media taglia, lungo 80–90 cm per un peso di 10–15 kg. Ha una lunga pelliccia grigio-bruna, che digrada verso il bianco-crema sul ventre e si dispone in folte basette sui lati ed in ciuffi eretti in cima alla testa. Il muso e le estremità sono uniformemente nere. La coda è lunga e termina con un ciuffo bianco.
Il Kipunji ha abitudini arboricole.
Vive in gruppi sociali composti da una trentina esemplari. Per delimitare il territorio dei diversi gruppi i maschi emettono caratteristiche vocalizzazioni di bassa tonalità [1], descritti come 'honk-bark' (che lo distinguono dalle specie affini Lophocebus albigena e Lophocebus aterrimus, il cui richiamo è descritto come 'whoop-gobbles').
Si nutre di foglie, fiori, frutti, licheni e piccoli invertebrati.
Il R. kipunji è diffuso in due differenti aree della Tanzania centro-meridionale: una popolazione di circa 1.000 esemplari vive negli altipiani della foresta di Ndundulu, in prossimità del Parco nazionale dei monti Udzungwa, mentre una seconda popolazione, più numerosa, occupa una area, che dista oltre 400 km dalla precedente, sul monte Rungwe e nell'adiacente Parco nazionale di Kitulo.
Vive nelle foreste montane sino ad una altitudine di circa 2400 metri.
Il Kipunji fu scoperto in due differenti siti della Tanzania nel dicembre 2003 e nel luglio 2004 e fu inizialmente assegnato al genere Lophocebus.[1] Accurati studi morfologici e genetici portarono successivamente a classificarlo in un genere a sé stante, denominato Rungwecebus in riferimento al monte Rungwe, dove fu compiuto il primo ritrovamento.[2] L'ultima scoperta di un nuovo genere di primate risaliva al 1923, quando fu descritto il cercopiteco delle paludi di Allen (Allenopithecus nigroviridis). Dal punto di vista filogenetico Rungwecebus risulta strettamente imparentato con i babbuini del genere Papio.
La foresta di Rungwe è altamente degradata e la frammentazione dei lembi forestali residui rischia di suddividere la popolazione attuale in tre sottopopolazioni non in contatto fra loro. Lo stato di conservazione della foresta di Ndundulu è decisamente migliore, ma la popolazione ivi residente è più piccola.
La IUCN red list classifica Rungwecebus kipunji come specie in pericolo critico di estinzione[3].
Il cercocebo dell'altopiano o kipunji (Rungwecebus kipunji Ehardt et al., 2005) è una specie di scimmia del vecchio mondo della famiglia Cercopithecidae, endemica della Tanzania.
Rungwecebus kipunji is een apensoort die in 2005 in Tanzania is ontdekt. Deze soort werd oorspronkelijk beschreven als een soort van het geslacht Lophocebus, maar later onderzoek wees uit dat de soort beter in een apart geslacht geplaatst kon worden. Dit kreeg de naam Rungwecebus. Dit dier is het nauwste verwant aan de bavianen (Papio) en de gelada (Theropithecus gelada).[2][3]
De aap is middelgroot, heeft een lange staart en een zwart gezicht. Op zijn kop zit een bosje haar in de vorm van een hanenkam. Het geluid dat de aap maakt, lijkt op hondengeblaf.
In 2008 bleek uit onderzoek dat er rond de 1100 apen over waren, verdeeld over ongeveer 40 familiegroepjes. Dit aantal neemt in zorgwekkend tempo af als gevolg van aantasting en versnippering van het leefgebied door houtkap, verkoling van hout, illegale jacht en andere vormen van niet duurzame exploitatie van het bos. Om deze redenen staat deze soort aap als ernstig bedreigd (kritiek) op de Rode Lijst van de IUCN.[1]
Bronnen, noten en/of referentiesRungwecebus kipunji is een apensoort die in 2005 in Tanzania is ontdekt. Deze soort werd oorspronkelijk beschreven als een soort van het geslacht Lophocebus, maar later onderzoek wees uit dat de soort beter in een apart geslacht geplaatst kon worden. Dit kreeg de naam Rungwecebus. Dit dier is het nauwste verwant aan de bavianen (Papio) en de gelada (Theropithecus gelada).
De aap is middelgroot, heeft een lange staart en een zwart gezicht. Op zijn kop zit een bosje haar in de vorm van een hanenkam. Het geluid dat de aap maakt, lijkt op hondengeblaf.
Høylandsmangabey (Rungwecebus kipunji), også kjent som kipunji, er en monotypisk art av dyreaper i den monotypiske slekten Rungwecebus. Arten ble først oppdaget i desember 2003 og senere i juli 2004,[1] og den ble beskrevet i 2005.[2] Forrige gang en ny primat ble beskrevet var i 1923, så dette var litt av en begivenhet. Den er ifølge IUCNs rødliste imidlertid kritisk truet av utryddelse.[3] Arten har også blitt oppført i CITES Appendix II, som består av truede arter der internasjonal handel må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Genetiske undersøkelser viser at denne underlige arten er en stabil hybrid mellom en mangabey- og en bavian-art, og trolig er eneste pattedyrart som er et resultat av hybridisering mellom to slekter.
Opprinnelsen til den lokale beskrivelsen kipunji stammer sannsynligvis fra flere språk. Uttrykket er imidlertid nyakyusa, et bantuspråk som trolig stammer fra sabaki. Beskrivelsen kipunji er sammensatt av de to uttrykkene kip og unji. Kip kan oversettes med en som bor på «taket», som på klipper, berg eller i fjellene, og stammer trolig fra swahili (som også er et sabakispråk), mens unji trolig er en omskrivning for blå. Kipunji bestyr altså blå ape fra fjellene,[4] noe som sammenfaller bra med beskrivelsen av fargenyansene i pelsen og habitatet arten lever i.[4]
Voksne hanner blir i snitt cirka 85–90 cm og har blitt estimert til å veie omkring 10–16 kg.[1] Arten har en forholdsvis langhåret og tett pels, som er lys mellombrun (blålig gråbrun) i fargen, med mørkere rødbrun pels i nakken og på issen, samt utover på lemmene, og nærmest hvit tupp på halen. Den bare huden i hendene, på føttene og i ansiktet er tilnærmet sort. Fremst på issen, like over øynene i pannen og nedover kinnene, har arten en krans av lengre oppreiste pelshår, som rammer inn ansiktet og skiller den klart fra artene i slektene Cercocebus og Lophocebus.
Arten viser liten eller ingen kjønnsdimorfisme hva pels og utfarging angår, men de voksne hannene blir marginalt større enn hunnene. Høylandsmangabeyen er en trelevende art som holder til oppe i trekronene. Den er, ikke overraskende, svært sky ovenfor mennesker. Vokaliseringen er høylydt og består av en slags lavfrekvent støtende bjeffing som skiller seg klart fra alle andre dyreaper, og som sådan var den en viktig faktor for å avklare at dette var en selvstendig art i tiden etter at den ble oppdaget.[1]
Som andre Cercopithecinae har også denne arten velutviklede hjørnetenner og tomler, samt karakteristiske kinnposer (Saccus paraoralis) som de midlertidig kan gjemme vekk og oppbevare mat i.[5]. Likeledes er den alteter, og kosten består blant annet av frukt, blader, skudd og knopper, frø, sopp, og ulike insekter, edderkopper og små virveldyr. Det er imidlertid også kjent, at arten raider maisåkre i utkanten av sitt utbredelsesområde. Dette har ført til konflikter med lokale bønder, som kan ha drept opp mot 10 prosent av individene i ei gruppe. For å motvirke dette har IUCN igangsatt et program for å skremme vekk apene ved de mest utsatte åkrene. Bøndene læres opp til å bruke høylydte, men enkle trompetlignende blåseinstrumenter av plast (vuvuzela) når apene kommer for å ete, noe som gjerne har skjedd i forbindelse med regntiden (januar–april). Forsøkene tok til i 2013 og har vært effektive. Etter å ha blitt skremt vekk holder apene seg gjerne unna åkrene i opp mot et døgn.[6]
Arten består av to isolerte populasjoner som overlever i Tanzanias høyland, i skogområder som tilsammen utgjør cirka 20,6 km², men de to lokasjonene ligger omkring 350 km fra hverandre.
Den største populasjonen teller noe over 1 000 individer, men er sterkt fragmentert og befinner seg i et skog og fjellområde som utgjør cirka 12,4 km², i en høyde på cirka 1 750–2 450 moh. og i et skogområde kjent som Rungwe-Kitulo (09.12º–09.18ºS, 33.67º–33.92ºØ) i Southern Highlands i det sørvestre Tanzania.[3] Populasjonen består av flere mindre subpopulasjoner som lever i grupper på 25–39 individer.
Den andre populasjonen teller kun omkring 75 individer og er trolig ikke levedyktig på litt sikt. Den befinner seg i Vikongwa Valley (07.67º–07.85ºS, 35.17º–36.83ºØ), i et skog og fjell område som utgjør cirka 8,2 km².[3] Dette ligger i en høyde på cirka 1 300–1 750 moh. og er kjent som Ndundulu-skogen, et skogområde som ligger i naturreservatet Kilombero Nature Reserve i Udzungwa Mountains, i det sørsentrale Tanzania.[3] Den lever i grupper på 15–25 individer.
Arten ble til å begynne med kjent under det vitenskapelige navnet Lophocebus kipunji,[1] fordi den morfologisk lignet mest på toppmangabeyer (Lophocebus), men litt senere ble den omplassert til sin egen slekt (Rungwecebus) av Davenport et al. (2006).[7] Dette støttes også av det nye store referanseverket Handbook of the Mammals of the World.[8]
I en tid regnet man med, at Rungwecebus var søstergruppen til bavianene, slektenPapio og at arten var nærmere i slekt med bavianer enn mangabeyer.[7] Selv om den opprinnelig fikk navnet høylandsmangabeyi dagligtale, begynte man derfor å kalle den kipunji. Etter å ha gjort en ny og grundigere fylogenetisk analyse av artens DNA hevdet imidlertid Burrell et al. (2009), at R. kipunji kan ha oppstått som følge av hybridisering mellom en hunn av arten P. cynocephalus (gulbavian) og en hann av slekten Lophocebus (toppmangabeyer) for cirka 650 000 år siden.[9] Det er isåfall det første tilfellet blant pattedyr, der man kan dokumentere intergenerisk hybridisering, som har ført fram til en ny, distinkt, langtidsoverlevende art, etter hybridisering på kryss av slektsgrensene.[9]
En studie av Roberts et al. (2009) hevder at populasjonen i Southern Highlands trolig har blitt eksponert for genflyt fra slekten Papio, men at populasjonen i Ndundulu ikke viser tegn til slik genflyt og er mer opprinnelig i sin form.[10] Det betyr isåfall at de to populasjonene er genetisk ulike, men noen nærmere studier av hver av dem mangler. Studien hevder også at Rungwecebus og Papio er søstergrupper.
En enda nyere fylogenetisk analyse viser imidlertid at R. kipunji er nærmest beslektet med artene i slekten Lophocebus,[11] slik den opprinnelig også ble beskrevet.[1] Men støtten i bootstrap er lav innenfor grupperingen Theropithecus/Papio/Lophocebus/Rungwecebus, fordi en stor mengde data mangler for Rungwecebus. Om man legger til grunn tidligere molekylære, fenetiske og økologiske analyser er Rungwecebus i henhold til denne studien trolig greiest å betrakte som ei distinkt slekt nært beslektet med slektene Papio, Lophocebus, og Theropithecus.
Uavhengig av om hendelsen(e) av genflyt er gamle eller har skjedd i nyere tid, så har R. kipunji et genom som består av elementer fra ulike slekter hevder Gontier (2015) i sin bok.[12]
Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005),[13] men det interne forholdet mellom slekter og arter regnes fortsatt ikke endelig avklart. Slekten Rungwecebus er lagt til i henhold til Davenport et al. (2006)[7], noe som blant annet støttes av Handbook of the Mammals of the World i henhold til Mittermeier, Rylands & Wilson (2013).[8] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskrivelser.
Høylandsmangabey (Rungwecebus kipunji), også kjent som kipunji, er en monotypisk art av dyreaper i den monotypiske slekten Rungwecebus. Arten ble først oppdaget i desember 2003 og senere i juli 2004, og den ble beskrevet i 2005. Forrige gang en ny primat ble beskrevet var i 1923, så dette var litt av en begivenhet. Den er ifølge IUCNs rødliste imidlertid kritisk truet av utryddelse. Arten har også blitt oppført i CITES Appendix II, som består av truede arter der internasjonal handel må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Genetiske undersøkelser viser at denne underlige arten er en stabil hybrid mellom en mangabey- og en bavian-art, og trolig er eneste pattedyrart som er et resultat av hybridisering mellom to slekter.
Multimedia w Wikimedia Commons Kipunja wyżynna[3] (Rungwecebus kipunji) – gatunek ssaka z rodziny koczkodanowatych (Cercopithecidae), odkryty w 2003 roku w górach Tanzanii.
Gatunek opisany naukowo w 2005 pod nazwą Lophocebus kipunji[4].
Początkowo naukowcy dysponowali tylko zdjęciami zwierzęcia i na tej podstawie zaliczyli je do spokrewnionych z pawianami mangab, dlatego gatunek opisano jako mangabę górską. "Science" zamieścił jednak wyniki dokładnych badań osobnika, który niedługo potem został złapany w pułapkę zastawioną przez afrykańskich rolników.
Specjalnie dla gatunku stworzono nowy rodzaj o nazwie Rungwecebus[5], dotąd zaliczano go do grupy mangab. Nazwa Rungwecebus pochodzi od góry Rungwe, gdzie po raz pierwszy zobaczono tego ssaka. Naukowcy oceniają, że żyje prawdopodobnie około 1100 tych małp.
Kipunja wyżynna jest najbliżej spokrewniona z pawianami. Osobniki tego gatunku mają brązowo-szare futro, białe na brzuchu. Są wszystkożerne, jedzą liście, pędy, kwiaty, owoce, nie gardzą korą, porostami, mchem i bezkręgowcami. Na małpy te polują orły, lampart oraz miejscowi ludzie.
Rozmiary:
Masa:
Kipunja wyżynna (Rungwecebus kipunji) – gatunek ssaka z rodziny koczkodanowatych (Cercopithecidae), odkryty w 2003 roku w górach Tanzanii.
O kipunji (Rungwecebus kipunji) é uma espécie de macaco que vive nas florestas do sul da Tanzânia, restrito ao Parque Nacional do Kitulo,[3] tendo entre 85 e 90cm de comprimento, pesando entre 10 e 16 kg. Ele é onívoro e foi descoberto em 2003. Está em perigo crítico de extinção pela a destruição do seu habitat natural e a caça predatória, seus únicos naturais predadores são a Águia coroada e o Leopardo.
O kipunji (Rungwecebus kipunji) é uma espécie de macaco que vive nas florestas do sul da Tanzânia, restrito ao Parque Nacional do Kitulo, tendo entre 85 e 90cm de comprimento, pesando entre 10 e 16 kg. Ele é onívoro e foi descoberto em 2003. Está em perigo crítico de extinção pela a destruição do seu habitat natural e a caça predatória, seus únicos naturais predadores são a Águia coroada e o Leopardo.
Höglandsmangab (Rungwecebus kipunji) är en primat som lever i skogarna i Tanzanias högland. Den upptäcktes av två olika forskarlag oberoende av varandra i december 2003 och juli 2004.[2][3] Det är den första afrikanska aparten som upptäckts sedan 1984.[4][5]
Kroppslängden ligger uppskattningsvis mellan 85 och 90 centimeter. Därtill kommer en nästan lika lång svans. Vikten ligger mellan 8 och 16 kilogram. Pälsen har jämförelsevis långa hår av gråbrun eller rödaktig färg. Pälsens längd är en anpassning till det kalla klimatet i utbredningsområdet. Underarmarna är mörkare, händer och fötter svart och buken samt bakre delen av svansen vit. Apans svarta ansikte täcks delvis av långa hår vid kinderna och vid pannan. [6]
Höglandsmangab är känd från två olika områden. Den hittades kring berget Mount Rungwe i sydvästra Tanzania och i Udzungwabergens nationalpark som ligger 350 km längre österut i centrala Tanzania. Habitatet utgörs av skogstäckta bergsregioner mellan 1 300 och 2 450 meter över havet.[7][8]
Det är nästan ingenting känt om artens beteende. De lever i träd och bildar flockar av ungefär 30 till 35 individer. Kännetecknande är deras läte som påminner om en blandning mellan skälla och tuta. Som hos flera närbesläktade arter förstoras honans genitalregion när hon är parningsberedd.[7]
Uppgifterna om livslängd är ännu så länge högst osäkra. Arten jämförs med babianer och gelador och tros nå en ålder av 20 – 45 år.[9][10]
Arten är särskilt starkt hotad på grund av skogsröjning och gruvdrift i levnadsområdet. Den västra regionen är bara 70 km² stor och den östra 3 km². Hela populationen uppskattas med 500 individer. Den består av 16 flockar kring Mount Rungwe och 3 flockar i Udzungwa Mountains. IUCN listar arten som akut hotad (critically endangered).[1][2]
Vid upptäckten listades höglandsmangab i släktet Lophocebus. Nyare undersökningar utförd av T. Davenport visade däremot att apan bör listas i ett eget släkte Rungwecebus[6] och att den är närmare släkt med babianer (Papio).[11] Släktnamnet syftar på fyndorten av artens holotyp vid Mount Rungwe.
Höglandsmangab (Rungwecebus kipunji) är en primat som lever i skogarna i Tanzanias högland. Den upptäcktes av två olika forskarlag oberoende av varandra i december 2003 och juli 2004. Det är den första afrikanska aparten som upptäckts sedan 1984.
Ймовірно, досягають довжини тіла 85 до 90 сантиметрів і приблизно такої ж довжини хвіст. Вага становить від 10 до 16 кг. Хутро порівняно довге і, як правило, сіро-коричневого або червонувато-коричневого кольору. Передпліччя темні, руки і ступні чорні, а живіт і задня половина хвоста брудно-білі. Чорне обличчя обрамлене довгим, зачесаним назад волоссям і довгою шевелюрою на маківці. Статевий диморфізм не очевидний при спостереженні кольору хутра дорослих.
Ендемік Танзанії. відомий тільки з двох популяцій, розділених бл. 350 км безлісої ділянки (2008). Проживає в деградованих гірських лісах від 1,750-2,450 м. Рідко зустрічається далеко потоків. Гірські хребти та відкриті майданчики як правило, уникає.
Життя цих тварин, мало відоме. Вони деревні й живуть в групах по 30-36 тварин. Вид всеїдний, їсть різноманітну їжу, в тому числі молоде й зріле листя, пагони, квіти, кору, стиглі і нестиглі фрукти, лишайники, мохи, безхребетних і сільськогосподарські культури (наприклад, кукурудзу, квасолю, і солодку картоплю). Відомі хижаки: Homo sapiens, Stephanoaetus coronatus, Panthera pardus.
Загрози значні. Ліс сильно деградує. Незаконне полювання і некерований видобуток ресурсів є загальнопоширеними. Зустрічається повністю в межах охоронних територій: 48,4% в англ. Kitulo National Park, 44.9% у англ. Mt Rungwe Catchment Forest Reserve і 6.7% у англ. Kilombero Nature Reserve.
Khỉ Kipunji (Danh pháp khoa học: Rungwecebus kipunji) hay còn được gọi là khỉ xồm cao nguyên là một loài khỉ Cựu thế giới trong tông Papionini sống trong các khu rừng vùng cao của Tanzania. Khỉ Kipunji có một âm thanh tiếng kêu duy nhất và đặc biệt, được mô tả như là một "tiếng kêu của vỏ cây", mà phân biệt nó với những họ hàng của mình, khỉ mặt xanh xám-đen má và khỉ Lophocebus đen. Mặc dù ban đầu nó được cho là một thành viên của chi Lophocebus nhưng chính những dữ liệu di truyền sau đó đặt nó như là chi riêng biệt của riêng mình là chi Rungwecebus.
Các con khỉ Kipunji lần đầu tiên mới được phát hiện kể từ khỉ đầm lầy Allen vào năm 1923. Kipunji được phát hiện một cách độc lập bởi các nhà nghiên cứu từ Hiệp hội bảo tồn động vật hoang dã và bảo tồn quốc tế thuộc Đại học Georgia trong tháng 12 năm 2003 và tháng 7 năm 2004, khiến nó trở thành loài khỉ châu Phi mới phát hiện đầu tiên kể từ khi vào năm 1984. Nguyên giao cho các chi Lophocebus, các thí nghiệm di truyền và hình thái học cho thấy rằng nó có liên quan chặt chẽ hơn đối với khỉ đầu chó (chi khỉ đầu chó) so với khỉ mặt xanh khác trong chi Lophocebus, và rằng Lophocebus có nghĩa là loài với phả hệ khác nhau có được nhầm gộp lại với nhau. Các nhà khoa học đã gán nó cho một loài mới, Rungwecebus, đặt theo tên núi Rungwe, nơi nó được tìm thấy lần đầu tiên.
Các con khỉ Kipunji đực trưởng thành đã được quan sát thấy với một chiều dài trung bình từ 85 đến 90 cm và được ước tính nặng khoảng 10–16 kg. Bộ lông thú tương đối dài của khỉ Kipunji là có màu sáng hoặc màu nâu trung bình với màu trắng ở phần cuối của đuôi. Bộ lông thú gần với bàn tay và bàn chân có xu hướng là màu nâu sẫm. Tứ chi và mặt đều là màu đen. Những động vật linh trưởng không xuất hiện để hiển thị bất kỳ lưỡng hình tình dục liên quan đến màu bộ lông thú. Một tính năng, kết hợp với màu sắc bộ lông thú của chúng đã giúp tách khỉ Kipunji từ Cercocebus và Lophocebus của anh em của chúng chúng chính là đỉnh rộng của tóc trên đỉnh đầu.
Khoảng 1.100 động vật sống ở vùng cao khu bảo tồn rừng Ndundulu, một khu rừng tiếp giáp với dãy núi thuộc Vườn quốc gia Udzungwa, và trong một số trảng với 250 dặm trên núi Rungwe và trong Vườn quốc gia Kitulo, mà là liền kề với nó. Rừng ở Rungwe rất xuống cấp, và phân mảnh của rừng còn lại đe dọa sẽ chia dân số thành ba quần thể nhỏ hơn. Rừng Ndundulu là trong hình dạng tốt hơn, nhưng dân số có nhỏ hơn.
Các con khỉ kipunji được phân loại như là một loài cực kỳ nguy cấp của IUCN. Năm 2008, một nhóm nghiên cứu Hiệp hội Bảo tồn động vật hoang dã cho thấy phạm vi của con khỉ được giới hạn chỉ là 6,82 dặm vuông (17,69 km vuông) rừng ở hai khu vực bị cô lập, rừng Ndundulu và rừng Rungwe-Livingstone. Rừng Ndundulu là nhỏ hơn của hai và đã được tìm thấy để hỗ trợ một số dân của 75 cá thể, dao động từ 15 đến 25 cá thể cho mỗi nhóm. Rừng Rungwe-Livingstone đang bị nghi ngờ chứa 1.042 cá nhân trong Rungwe-Kitulo, dao động 25-39 cá thể cho mỗi nhóm. Tất cả các lĩnh vực mà các con kipunji được tìm thấy được coi là khu vực được bảo vệ, nhưng không có các hoạt động quản lý hiện hành.
Một số yếu tố góp phần vào sự suy giảm dự kiến của các loài, bao gồm cả các loài ăn thịt, phá hủy môi trường sống, và săn bắn. Các kipunji chỉ có hai kẻ săn mồi được biết đến là đại bàng Stephanoaetus coronatus và báo hoa mai (Panthera pardus). Các mối đe dọa lớn nhất đối với các loài đến từ các hoạt động của con người. Chặt rừng lấy gỗ và sản xuất than củi là những mối đe dọa nổi bật nhất, nhưng người dân địa phương cũng được biết đến để săn các kipunji do thói quen phá hủy của mình hoặc đơn giản như là một nguồn thực phẩm bổ sung. Mất môi trường sống tiếp tục được dự đoán sẽ gây ra một sự mất mát của Hành lang Bujingijila liên kết hai dân trong các khu rừng núi Rungwe và Livingstone.
Khỉ Kipunji (Danh pháp khoa học: Rungwecebus kipunji) hay còn được gọi là khỉ xồm cao nguyên là một loài khỉ Cựu thế giới trong tông Papionini sống trong các khu rừng vùng cao của Tanzania. Khỉ Kipunji có một âm thanh tiếng kêu duy nhất và đặc biệt, được mô tả như là một "tiếng kêu của vỏ cây", mà phân biệt nó với những họ hàng của mình, khỉ mặt xanh xám-đen má và khỉ Lophocebus đen. Mặc dù ban đầu nó được cho là một thành viên của chi Lophocebus nhưng chính những dữ liệu di truyền sau đó đặt nó như là chi riêng biệt của riêng mình là chi Rungwecebus.
Rungwecebus kipunji (Jones 2005)
Ареал Rungwecebus kipunji
Rungwecebus kipunji — вид приматов из семейства мартышковых, выделяемый в монотипный род Rungwecebus.
Этот примат был обнаружен независимо исследователями из Ассоциации защиты дикой природы, Университета Джорджии и Международного общества сохранения природы в декабре 2003 и июле 2004 года, что сделало его первым новым обнаруженным видом африканских приматов с 1984 года.[1] Сначала он был причислен к роду бородатых мангобеев,[1] однако вскоре выяснилось, что генетически и морфологически он ближе к павианам, поэтому для него был введён отдельный род, Rungwecebus, названный в честь вулкана Рунгве, где он был обнаружен.[2][3]
Обитает в горных лесах Танзании: в лесном заказнике Ндулулу, рядом с национальным парком Удзунгва-Маунтинс, а также имеется обособленная популяция в 400 км от Ндулулу на горе Рунгве и в национальном парке Китуло. Леса Рангве сильно пострадали от деятельности человека, что при ухудшении ситуации может привести к разделению популяции на три части. Леса Ндулулу в более стабильном состоянии, но популяция там меньше.
Самцы имеют длину от 85 до 90 см, вес оценивается от 10 до 16 кг. Относительно длинная шерсть коричневая или светло-коричневая, белая на конце хвоста и брюхе. Кисти верхних конечностей, ступни и морда пократы тёмной шерстью. На голове имеется хохолок.[4] Эти приматы не обнаруживают признаков полового диморфизма в окрасе шерсти.[5]
У Rungwecebus kipunji необычный крик, описанный исследователями как «хрюкающе-лающий» (англ. horn-bark), что отличает его от близких родственников, гривистого и чёрного мангобеев.[5][4]
Международный союз охраны природы присвоил этому виду статус находящегося под критической угрозой.[6] Площадь его ареала составляет лишь 17,7 км2 в двух оторванных друг от друга популяциях.[7] Популяция Ндулулу насчитывает всего 75 животных, разделённых на группы в 15—25 особей, в лесах Рунгве обитают около 1000 животных в группах по 25—40 особей.
Известно два хищника, охотящихся на этих обезьян: венценосный орёл и леопард, поэтому главные угрозы сохранности вида исходят от человека, это в первую очередь разрушение среды обитания и охота.[8]
|coauthors= (справка) |coauthors= (справка) |editor1-last= и |editor-last= дублируют друг друга (справка); Параметры |editor1-link= и |editor-link= дублируют друг друга (справка); |first11= требует |last11= в Editors list (справка); Не хватает |last11= в Editors list (справка на английском); |first15= требует |last15= в Editors list (справка) Rungwecebus kipunji — вид приматов из семейства мартышковых, выделяемый в монотипный род Rungwecebus.
分類 界 : 動物界 Animalia 門 : 脊索動物門 Chordata 亜門 : 脊椎動物亜門 Vertebrata 綱 : 哺乳綱 Mammalia 目 : 霊長目 Primates 亜目 : 直鼻猿亜目 Haplorrhini 科 : オナガザル科 Cercopithecidae 属 : ルングウェセブス属 Rungwecebusキプンジ (Rungwecebus kipunji) はタンザニア南西部の山岳地帯で2005年に発見された新種の旧世界ザルである。発見当初、オナガザル科マンガベイ属に属する新種とされていた[2]が、アラスカ大学博物館の研究チームが罠にかかった若いオスの死体よりDNA分析を行った結果、既存の属には分類されない新属であると2006年5月、米科学誌サイエンス上で発表した[3]。このサルはオナガザル科の、「ルングウェセブス属キプンジ種 (Rungwecebus kipunji)」と命名された。
成体の体重は最大18kgで、茶色から灰色をした長い毛が体を覆っている。生息地域はタンザニア南部の狭い範囲に限られており、数十匹規模のグループで暮らしている。生格は内気とされる[4]。
環境の変化や狩猟等により絶滅の危機に瀕していると見られ、レッドリストでは絶滅寸前 (Critically Endangered) に分類されている。2008年の調査で個体数は1117匹という結果が出ており、何ら対策を講じなければ20-50年のうちに絶滅すると考えられている[4]。
この項目は、動物に関連した書きかけの項目です。この項目を加筆・訂正などしてくださる協力者を求めています（Portal:生き物と自然／プロジェクト:生物）。 キプンジ (Rungwecebus kipunji) はタンザニア南西部の山岳地帯で2005年に発見された新種の旧世界ザルである。発見当初、オナガザル科マンガベイ属に属する新種とされていたが、アラスカ大学博物館の研究チームが罠にかかった若いオスの死体よりDNA分析を行った結果、既存の属には分類されない新属であると2006年5月、米科学誌サイエンス上で発表した。このサルはオナガザル科の、「ルングウェセブス属キプンジ種 (Rungwecebus kipunji)」と命名された。
키펀지(학명: Rungwecebus kipunji)는 긴꼬리원숭이의 일종이며, 탄자니아의 고원지대에 서식한다. 키펀지속(Rungwecebus의 유일 종이며, 고지대망가베이라고도 불린다. 이 종이 발견된 해는 2005년이다. 지금 1,100마리가 고원 느둔두루 숲 보호구역, 우드중그와 산 국립공원 인근 비보호 지역, 그리고 400킬로미터 떨어진 룽웨 산과 키투로 국립공원지역에 서식한다. 서식지파괴로 인해 개체군고립이 지속되고 있다. 이에 따라 국제자연보호연맹은 키펀지의 보전상태를 "위기/위급"으로 분류하였다. 최근의 조사에 의하면 이들의 서식지는 고립되어 있는 두 지역 면적 17.69제곱킬로미터의 지역에 국한되어 있다는 결과가 나왔다.[2]
