nimet breadcrumb-navigoinnissa
Flathodekatt (Prionailurus planiceps), er en liten katt med begrenset utbredelse i tropiske deler av Asia. Den hører hjemme i våtmarker og andre steder nær vann og vassdrag. Arten tilhører samme slekt som leopardkatten og fiskerkatten og antas som fiskerkatten å leve hovedsakelig av fisk. Arten har 19 kromosompar.[2]
Flathodekatten er blant de minste kattedyrene. Den måler 41-50 cm fra snutespiss til halerot; halen er 13–15 cm. Den veier 1,5–2,5 kg. Den er farget i nyanser av rødliggrått til rødligbrunt, hodet og ansiktet er noe lysere, og buksiden er nesten hvit. Typisk for arten er, som navnet sier, den flate skallen. Ørene er små og runde. Øynene sitter nær hverandre og er foroverrettet, noe som gir bedre stereoskopisk syn. Tannsettet er godt tilpasset behovet for å gripe glatte byttedyr – de fremre øvre premolarene er uvanlig lange for en så liten katt, og dertil meget spisse; kjevene er forholdsvis sterke. Som fiskerkatten er den nokså kortbent. Den har antydning til svømmehud mellom tærne, og den kan bare delvis trekke inn klørne.
Utbredelsen er langt mer begrenset enn hos leopardkatt og fiskerkatt. Arten er funnet helt sør i Thailand, i Malaysia, Brunei, og på de indonesiske øyene Kalimantan, Sarawak og Sumatra. Den er bare funnet i lavtliggende tropisk regnskog (under 100 moh), som regel ved vann, og aldri mer enn 3 km fra større ferskvann.
Flathodekattens atferd er ikke mye studert, men artens utseende og tilholdssted forteller en del. Den har vært antatt å være et nattdyr, og alle observasjoner i naturen har vært gjort om natten eller tidlig om morgenen. En hunn i fangenskap var mest aktiv kl. 8–1130 og 18–22. Arten antas å ha territorier. Iallfall lager begge kjønn luktmarkører på kattevis ved å urinere.
Som alle kattedyr er flathodekatten en kjøtteter, og den lever hovedsakelig av fisk. Dette fremgår av de få atferdsstudiene og analysene av mageinnhold som har vært gjort, og av artens kroppsform og tilholdssted. Individer i fangenskap har vist større interesse for å jakte i vann enn på land. Mageinnholdet hos et dyr skutt ved en elvebredd i Malaysia bestod bare av fisk. Hos to andre individer ble det funnet mest fisk, men også rekeskall. Den kan også ta fugl og rotter og er beskyldt for å ta høns. Det er observert at den trekker nyfangne fisk minst 2 m opp på land, og at den – i likhet med fiskerkatten – kan vaske byttet (Nowell & Jackson 1996).
Disse opplysningene er basert på svært få observasjoner. Hunnen oppgis å gå drektig i ca. 56 døgn, som er kort tid selv for en liten katt. Av tre kull i fangenskap bestod ett av to unger; de to andre av bare én. I fangenskap er to individer blitt 14 år gamle.
Flathodekatten ble opprinnelig henført til slekten Felis (som bl.a. tamkatten og jungelkatten tilhører). Denne slekten ble senere delt i flere. Etter bl.a. genetiske analyser ble flathodekatten plassert i slekten Prionailurus, fiskerkatter, sammen med fiskerkatten, leopardkatten og rustflekkatten. Denne slekten oppstod for ca. 6,2 millioner år siden. Ingen underarter beskrevet.
Som hos de fleste ville kattedyr er bestanden i tilbakegang, og arten står oppført på IUCNs rødliste.[1] Utbredelsen er spredt og fragmentarisk, riktignok også fordi arten vesentlig finnes på øyer. Totalbestanden er usikker, men trolig finnes færre enn 2500 kjønnsmodne individer, og færre enn 250 i alle enkeltpopulasjonene.[1] Den alvorligste trusselen mot arten er tap av habitat, som avskoging og ødeleggelse av våtmarkene der den hører hjemme. Over 70 % av artens tradisjonelle leveområder har gått tapt. Arten ser ut til å kunne klare seg i visse typer sekundærskog, men ikke i oljepalmeplantasjer, som blant annet anlegges for å fremstille biodrivstoff, og som har fortrengt regnskogen i store deler av Sørøst-Asia. Også overfiske har redusert livsgrunnlaget.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Flathodekatt (Prionailurus planiceps), er en liten katt med begrenset utbredelse i tropiske deler av Asia. Den hører hjemme i våtmarker og andre steder nær vann og vassdrag. Arten tilhører samme slekt som leopardkatten og fiskerkatten og antas som fiskerkatten å leve hovedsakelig av fisk. Arten har 19 kromosompar.
