nimet breadcrumb-navigoinnissa
Tjuefireprikka marihøne (Subcoccinella vigintiquatuorpunctata) er ei bille i marihønefamilien. Arten finst utbreidd i meir eller mindre heile Europa og Asia, i Noreg vanlegast langsmed kysten nord til Nordland. Arten er òg funnen i USA, der han er framand. Han skil seg frå dei fleste andre marihøner ved å vera planteetar.
Tjuefireprikka marihøne er tre til fire millimeter lang med oransje til raudbrun kropp. Denne er sterkt avrunda og dekt med små fine hår. Kvar dekkvengje har tolv svarte flekkar, men dette kan variera. På brystskjoldet har dei ein til tre svarte flekkar som er samanbundne.
Larvene til arten er 4-5 mm lange og gråkvite, med seks karakteristiske radar med greina tornar på ryggen.
Tjuefireprikka marihøne høyrer til dei planteetande marihønene i underfamilien Epilachninae. Både larvar og vaksne biller lever av overhud og bladkjøt, som dei skrellar av planten der dei gneg frå undersida. Ein kan kjenna att skade frå arten på dei karakteristisk parallelt liggande stripene dei etterlet seg. Mellom vertsplantane finn ein mellom anna engsmelle, såpeurt, praktstjerne, vindelslirekne og nellik.
Sør i Europa er den tjuefireprikka marihøna eit betrakteleg skadedyr på avlingar av mellom andre georginer, lusern, kløver, bete og nellikar i veksthus.
Tjuefireprikka marihøne (Subcoccinella vigintiquatuorpunctata) er ei bille i marihønefamilien. Arten finst utbreidd i meir eller mindre heile Europa og Asia, i Noreg vanlegast langsmed kysten nord til Nordland. Arten er òg funnen i USA, der han er framand. Han skil seg frå dei fleste andre marihøner ved å vera planteetar.
Tjuefire-prikket marihøne (Subcoccinella vigintiquatuorpunctata) , er en av marihønene (Coccinellidae). Den lever av planter (fytofag), dette i motsetning til de fleste andre marihøner som er predatore (rovdyr) på andre mindre dyr.
Tjuefire-prikket marihøne finnes lengst sør i Norge, nord til Trøndelag, men er sjeldnere på vestlandet.
Larvene er mellom 4-5 millimeter, mens de voksne (imago) er mellom 3-4 millilmeter lange. Larven er lys, grå-hvit med seks rekker av grenete torner (utvekster) på bakkroppens ryggside. De voksne er halvkuleformet med en rødlig orange farge. De har små svarte eller mørke prikker. Antallet kan variere, men maksimalt er det tjuefire prikker på dekkvingene. Prikkene er vanligvis best synlig foran, men svakere lengst bak.
Tjuefire-prikket marihøne lever som både som voksen (imago) og larve på undersiden av blader, hvor den gnager i bladets hud og bladkjøtt. De etterlater seg et karakteristisk mønster av parallelle striper. De lever på en rekke urter (planter) som engsmelle (Silene cububalus), praktstjerner (Melandrium), såpeurter (Saponaria), vindelslirekner (Polygonum). Den kan gjøre stor skade på en rekke planter, og kan opptre som skadedyr i drivhus, særlig på nellik.
I varmere strøk kan den ha flere, opptil tre generasjoner i året. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Tiden som puppe varer bare noen dager.
Fjelddalen, Jac. 1991. Gnagskader på planter 1. 24-prikket marihøne. Insekt-Nytt 16 (2). Side 7-9
Tjuefire-prikket marihøne (Subcoccinella vigintiquatuorpunctata) , er en av marihønene (Coccinellidae). Den lever av planter (fytofag), dette i motsetning til de fleste andre marihøner som er predatore (rovdyr) på andre mindre dyr.
